I dag har jeg lagt ut litt mer om slektsforbindelser fra Midsund og over til fastlandet i Vestnes med diverse forgreninger. Jeg har her valgt å ta utgangspunkt i Amund Nakken, den første bureiseren i Nakkebygda Fiksdal etter Svartedauden ser det ut som. Joenn Ellingsett (på Ellingsetra) starta vel opp omtrent samtidig. Vi ender også her opp med mine besteforeldre fra Otrøya og Midøya. Olav Rekdal i bygdeboka vil ha det til at denne Amund var av adelslekt. Vel jeg tror lite på den teorien. Adelsblod var det nok hos de fleste "storbønder" på 15-1600 tallet, dog noe utspedd og for det meste skjult for oss da kildene om slektsrelasjoner er heller få fra denne tida. Jeg tror (det er tillatt å lansere teorier) at Amund var en sønn av Hanibal Gjelsten og på morsida nærslektet med Einar Amundsen Tenfjord som vi vet var bruker i Tenfjord 1591. (Bygdebok Vatne I side 96).  

Jeg har endret litt på tittelen på denne slektsiden som vi fortsatt har her: Tor- og Amundslekt.

I dag har jeg lagt inn litt om slektsforbindelsen til Torslekta i Fiksdal (lenke her) og en gren av denne slekta som fører fra Tor i Marken og gjennom 11 generasjoner til undertegnede gjennom slekt fra Rørset på Oterøya der vi har Jon Iversen som kom fra Tomrefjord og videre har sine aner tilbake blant annet til bureiseren Tor Marken i Fiksdal.

Jon Iversen er omtalt i Midsund III side 729 der det ser ut til at hans og kone Ingers opphav har vært ukjent for bygdebokforfatteren.

Kan jo også være interessant for andre etterkommere etter Jon og Inger å se på denne slektsgrena. Hvem av deres barn som har etterslekt har jeg ikke studert, men vet at Bjørnerem-/Sandenslekta er tallrik gjennom Jon Jonsen sine tre barn. Også slekta etter Hans Sivert som kom til Rakvåg ser ut til å ha vokse seg stor. 

Byrkjevollsåttringen

15 juni 1814 skjedde det ei tragisk ulykke som sterkt ramma folket i min nabobygd Vestrefjord. ”Byrkjevolls-åttringen” med 9 mann forliste. Denne hendelsen må ha gjort et sterkt inntrykk i samtida, og spesielt i bygda Vestrefjord der båten hørte til og hvor fire av de omkomne hadde sine hjem. Menn i sin beste alder og ungdom som hadde livet foran seg. Jeg kjenner ikke til hendelsen anna enn fra bygdebok og kirkebok. Historia må sikkert ha vært omtalt i rettsdokument vil jeg tro, og kanskje finnes det mer litteratur om denne tragiske hendinga. Fra Kirkeboka har vi at presten har holdt sørgetale over de omkomne og der er alle de omkomne nevnt. Jeg har ved hjelp av DIS-Norge slektsforum også fått tolket det som er ført i kirkeboka og her får vi navna på de omkomne.

Her var det altså 3 fedre med familie, alle fra Vestrefjord og 6 drenger, ugifte gutter/menn fra forskjellige plasser på Sunnmøre. Min tippoldemor [17] Ingeborg Einersdtr var søster til Johan og slik kommer historien tettere inn på en. Også Stener Vestre sin senere familie vart det gjennom inngifte nære slektsforhold til. 

Litt om de som omkom, (det meste fra bygdebøker for Vatne):

1. Johan Einersen Birkevold. Fødd i 1781, ble 33 år gammel var bruker i Håla på Byrkjevoll i Vestrefjord. Det var nok han som var høvedsmann og eide det meste av båt og vegn. Johan var en rik mann og etterlot seg ”et av dei største bua som har vore i Vatne før 1850” (sitat bygdeboka). Det kan ikke være andre enn denne Johan Einersen Birkevold som i folketelling 1801 også er ført som ”handelsgesell” og som fører handel for stedets eier i Ålesund, selv om han under den oppføringen er notert som ugift. Han vart gift år 1800 med Birte Fredriksdatter fra nabogarden Eik (Eikebakken) og de hadde 5 barn. Yngste sønnen Ole var fødd i 1814, (feilskrevet 1818 i bygdeboka) Han ble bare noen måneder gammel, gravlagt (”kastet jord paa”) 10. juli, samme dag som det ble holdt minnetale over faren og de andre omkomne.  

2. Kristen Aslaksen Utvik Langset, var fra Utvik i Skodje. Fødd 1771 og ble 43 år. Han hadde giftet seg til Oppigarden Langset. Vestrefjord. Kristen etterlot seg tre barn og hustru Barbro Larsdatter.

 3. Stener Nilsen Vestre. Vokste opp og var eier og bruker i Myra Vestre, Vestrefjord. Fødd 1770 og ble 44 år. Han var først gift med Marte Larsdtr. Langset (død 1805), svigerinne til Kristen ovenfor. Når Stener omkom var han gift med Anne Berntsdtr Vestre. Av hans 7 barn var det bare Marte f. 1808 og Nils som var 2 år da han mistet faren som levde opp. Nils tok over i Myra og i dag er det oldebarnet til Nils, Jostein som har Myra.

 4. Lars Eriksen Helland. Fra Erikgarden, Helland i Vatne. Lars var ugift, fødd i 1787 og altså 27 år da han omkom. 

 5. Martinus Eriksen Håvik. Var trolig innflyttet til Håvik (Håvik gard ved Brattvåg, tilhørte Vatne sogn).Gardshistoria på Håvik (Vatne I) har ikke noe om denne Martinus.

 6. Dreng Ole Olesen Flø av Ulstein Sogn. Han har vi ikke mer om.

7. Dreng Siur Ellingsen Nedre Lande av Ørskog sogn og som tjente på Byrkjevoll. Trolig den Sjur f. 1776 som ”Ørskog gjennom tidene” har på side 197 som ser ut til å ha ukjent lagnad der. Far Elling Amundsen Nedre-Lande.

8.Dreng Peder Olesen Voldstad.

På Nedre-Voldstad på Ellingsøya er det en Peder Olsen som er født i 1782 med far Ole Rasmussen. Det er vel helst denne som omkommer i 1814?

 9. Ingebrigt Saxesen Langset. Ingebrigt var fra Haugen Langset, Vestrefjord fødd i 1891, han ble altså 23 år.  Faren Saxe var fra Bjørlykkskar i Vatne sogn. Ingebrigt var yngst i en søskenflokk på 6.

 Tillegg:

Berthe Fredriksdatter på Byrkjevollen gifter seg snart på nytt (1815)  med John Olsen fra Ringstad Vatne. Men så rammer ulykka enda en gang nådeløst. Ja det er utrolig hva noen må gjennomgå! I klokkerbok for Skodje/Vatne kan vi lese at 19. februar 1818 omkommer 10 menn på havet. Av disse er også John Olsen Birkevold 43 år. Også Johan Olsen Birkevold (på Ner) 19 år er med blant de omkomne. Denne tragiske hendinga må ha gått bygdebokforfatteren forbi. For der heter det om Johan at han er nevnt i 1801, ellers ukjent. Alle de 10 omkomne er fra Vestrefjorden og Vatnefjorden ser det ut som, og i alder fra 19 til 43 år. Denne ulykka ble jeg ikke oppmerksom på før i dag, så dette må vi komme tilbake til.

Det fine bildet av Sunnmørsåttringen er hentet fra denne flotte siden om norske trebåter.

Om Sunnmørsåttringen og tradisjoner omkring båt og fiske i Haram, se også ULLANETT.

Søndag er det igjen "Røvertrim" Da går den årlige fellesturen som Rekdal IL. arrangerer til Røvarhytta. Og røveren er Hungnesen som jeg skrev om 18. april. Vi vet jo ikke hva som skjedde med Hungnes og familien hans etter det blodige dramaet ute på Sandøya 23.mai 1746 da Kristoffer Hungnes mistet både sønn og svigerinne etter at bondemobben ute på øyene hadde tatt hevn for at dei hadde mista fisk som hang til tørk. Blant annet hadde min ane Hanibal Orset mista fisk kan en lese av rettreferatet fra Gjermundsnes. Ja det er en tragisk historie, men slik var nå tida, omtrent slik vi leser om fra "ukristelige" land i dag.

Maria kona til Hungnes står det også litt om i rettsreferatet (etter Odd Sørås): "...Maria kasta seg naken som ho var over mannen sin for å verje han. Men Trond og fleire andre let slaga hagle over henne, så ho måtte dra seg attende..." Det som ikke kommer frem av rettsreferatet var at Maria som slaga hagla over var høygravid. Det kommer frem av en dåp i Vestneskirka som jeg ble fortalt om i dag. Det takket være et innlegg på Slekt og data sitt slektsforum av 6. juni 2014 der en dåpen i Vestneskirka like etter denne hendelsen blir refert og utmerket omsatt til forståelig språk.

Noen må ha tatt seg av Maria og hjelpt henne gjennom disse fryktelige dagene for hun har neppe høygravid som hun var kommet seg fra Sandøya, over Harøyfjorden og Midfjorden og inn i Fiksdalen uten gode hjelpere. 6. juni vel to uker etter blodbadet har ho altså fått husrom hos Nils Hanibalsen Ellingseter og dagen etter føder hun en gutt som blir kalla Ole. 5 dager senere stiller så folket på Ellingseter og Nakken opp i Vestneskirka og er faddere til røvergutten, det blir altså vist medmenneskelighet oppe i det hele! Hva som senere hendte med familien er altså ukjent.

Men det vi kan lese av denne seneste historien er at tilhørigheten til området her i grenseland mot Sunnmøre må ha vært sterkere enn vi har visst om. Og om historien om Røveren og Røverhytta har noen sannhet så er det kanskje slik at Kristoffer Hungnes etter å ha sonet straff (eller rømt) kan ha søkt opp sin kone, oppholdt seg her i distriktet og holdt seg skjult i hytta oppe på Langedalen i Rekdalsmarka.  

Bildet viser "Røvervatnet" en disig maidag i 2014.

Her en dag fikk jeg overrakt noen gamle papirer som jeg skulle se på. Det var papirer som var oppbevart på min fars heimgard. Og de ønska at jeg kunne si litt om gardens historie. Dette var spennende. Det eldste papiret (første del på bildet) var fra 1871 da Tomrefjordingen Anders Pedersen Frostad skrev "Kjøbekontrakt" med Trond Trondsen Rekdal der Trond selger en parsell av sin gard. Og så blir en da sittende å se på disse gamle papirer. Om den 2. eieren Ole som gikk konkurs og hans eneste ku Guldfløy som av lensmannen blir taksert til 26 kroner. Ja det er jo slik at en nesten blir andektig av å sitte med de samme originale papirer som eierne på garden strevet med. Skjøtet som min bestefar fikk da han kjøpte garden i 1903 er der og bevitner om førstmann i slekta som kom på Hauan. Så får vi ønske den nye eieren Espen til lykke med garden som han er i ferd med å overta i disse dager. Min nedtegnelse om garden mye basert på de gamle papirer kan du lese om her.