I dag har jeg lagt ut de siste av mine tipp-tippoldeforeldre på mors side i ØYSLEKT II.
Her kommer vi også over på fastlandet i Aukra Kommune og grensegarder i Fræna Kommune. Vi må vel kalle dem vanlige folk som drev med småbruk og fiske og klarte seg bra. Og for å klare seg bra den gang på første halvdel av 1800-tallet så betydde det mye slit og hardt arbeid.
I dag har jeg lagt ut 4 nye tipp tipp-oldeforeldre i ØYSLEKT II. Fire interessanne personer fødd litt før 1800 og som var ungdom i 1814 da vi fikk grunnlova vår.
Hanibal Pedersen Magerøy - den siste Hanibal på Otrøya. Hans hustru Anne Nilsdatter fra Hagset med besteforeldre på Gjelsten.
Hans Hansen Nord-Heggdal fra Nesset. "Lausungen" som ble ordfører i Aukra. Mali Kolbeinsdatter med aner tilbake til Store Rasmus og til Synesslekta på Vigra.
Det ble en spesiell dag med norsk verdensmester i sjakk. Om femti år vil sikkert mange av dagens ungdom mimre om fredag 22.november 2013 og hva de gjorde den dagen. For meg er det en annen fredag 22.11. som har brent seg inn i minnet. Mordet på president John F. Kennedy i 1963, altså for nøyaktig 50 år siden i dag. Dette året gikk jeg på framhaldskulen som det hette den gang. Det 8. skoleåret som var frivillig, men som nesten alle tok. Denne fredagen hadde vi fest på skolen. Foreldrene var innbydd, og vi elevene og lærerne laga til en hyggelig fest på Tomrefjord skole denne dagen. Stolt var jeg fordi en stil jeg hadde skrevet ble lest opp. Men festen hadde nok gått i glemmeboka om det ikke var for den beskjeden vi fikk etter at festen var slutt og vi kom ut i gangen. Da fikk vi fortalt at den tids mest markante og betydningsfulle person, president Kennedy var skutt. Det var jo uvirkelig. Turen hjem i en overfylt bil gikk i stillhet, ja alle hadde nok sitt å tenke på. Hjemme vart radioen skrudd på og jeg husker vi fulgte med frå hendingene i Dallas denne kvelden. Det var ikke så mange som hadde fått fjernsyn i 1963, så det var radio og avisene med bilder de påfølgende dagene som ga en 14-åring sterke minner som festet seg for alltid.
Tankar på ein søndag.
Daglig høyrer vi klaging og syting over kor forferdeleg vi har det. Jau noko av kritikken er berettiga og mykje kunne ha vore betre. Men verda går då heldigvis framover? Vi får være glad for at dei nedst på rangstigen ikkje blir behandla som på 1800-talet.
Set her og les i boka ”Vestnes Sparebank 1863 – 1963” av Asbjørn Sæbø. Her fortel han litt om fattigstellet i Vestnes kommune.
Presten var formann i fattigkommisjonen (fattigstyret). Presten kalla så inn til møte på prestegarden.
Presten hadde oversikt over de fattige og kva ein måtte gjøre med dei. Mange var dei som måtte settast bort for betaling. Då vart det lyst til licitation – ein auksjon der den som baud minst fikk tilslaget. Det kosta å ha folk i kost og losji, og dette skulle ein sjølvsagt ha god betaling for.
Så vart altså dei forsvarslause barn og vaksne vist fram for vurdering. Dette skjedde visst på kirkebakken. Vi må rekne med at dei blei grundig beglodd og kanskje også kjent på av tilbydarane.
I året 1850 var det 16 personar som vart ”auksjonert” bort. Gutar og jenter frå 6 til 14 år og i tillegg ei jente på 22 år som var kalla ”venteleg duglaus”.
Pengane den gongen var spesidalar, ort og skilling. Dei som vart kjøpt billigast (altså mest verdt) var ei jente på 12 år og ein gut på 14 år. Desse gjekk for berre 2 spesidaler og ein må da rekne med at dei var vurdert som svært nyttig som arbeidskraft. Dei som ein betrakta som mest brysam å ha i kosthaldet gjekk for 8 spesidalar. Det var to gutar, 6 og 7 år gamle. Jenta på 22 som var ”duglaus” gjekk for 7 spd. Ja ja, ho kunne vel brukast som sengevarme om ikkje anna?
Så var det ei jente på 8 år, ”ingen baud på ho”. Kunne skjebnen bli verre. Så lite verdsett at ingen ville ha ho sjølv om dei fikk godt betalt. Barna skulle hentast 14 april. Då kom den nye husbonden og henta dei like eins som krøter. Og mange søvnlause netter var det nok med tanke på korleis ein ville få det i den neste heimen. Ville ein bli behandla godt eller ble det hån, vondord, jamvel pisking om ein ikkje klarte å utførte alt slik det vart forventa.
Først ved fattigloven av 19.mai 1900 ble bortsetting av fattige ved lisitasjon forbode. Og det er jo ikkje så lenge sidan. Nei ikkje lenger sidan enn at bestemor da var i sin beste alder…
I dag har jeg begynnt med å legge ut det jeg vet om mine tipp tippoldeforeldre med tilknytning til Midsund Kommune. Tilsammen er de 14 personer. De er lagt under ny side, Øyslekt II. Legger ut de 4 første i dag. Spørsmål og korreksjoner mottas med takk 🙂
Har også lagt inn litt om livet på "Vonheim" i gamle dager.
I dag var eg ein tur på Gjelstensetra. Ein liten time å gå heimafrå. Ved den gamle seterbua står eit gammelt tre. Det ser ut til å synge på siste verset. Treet sett fantasien i sving. Mor var setertaus her oppe for omlag 80 år sidan. Og far og andre for her og lurte har eg blitt fortalt. Treet var der heilt sikkert på den tida, grønt og flott var det nok dengang. Kanskje satt det forelska paret under treet --- Skal vel heller ikkje sjå vekk ifrå at treet sto der for tre hundre år sidan da han Nils Einarson på Byrkjevølla for på frierferd til Anne Johansdatter, lensmannsdottera på Gjelsten. Sjølvsagt var dei på setra sommeren 1718. Eldste barnet deira ble fødd året etter. Men treet tier, det har gjort sitt livsverk.
I dag har jeg også under Tilbakeblikk, lagt inn minner fra min barndoms dal. Det kan du lese om her
Da har jeg lagt ut de 4 siste av tipp-tippoldeforeldrene i Birkevoll/Bjerkevoll-slekta.
Spesielt så synes jeg Marte Birkevoll som ble gift i Dryna og i Eidsvik og som ble hele 100 år gammel er en interessant person. Lenke.
I går sto det en flott artikkel i Romsdal Budstikke om 7- og 8 x tippoldefar Store-Rasmus. Rasmus Engelbrektson Myklebust. Rasmus levde på 1600-tallet og var en bondeopprører som kjempa for småkarsfolk sine rettigheter og sette seg opp mot øvrigheten, mot futer og andre embetsmenn. Rasmus ble straffa for sin opprørske virksomhet. Han unngikk dødsdom men ble dømt til å sitte i lenkjer på Akershus til sin død. Rasmus budde på Myklebust på Harøya. I artikkelen i RB antydes det at Rasmus var fødd på Søre-Vartdal i Ørsta. Andre kilder påstår han var fra garden Lid i Ørskog. På min farsida gjennom Store-Rasmus sitt barnebarn Ingelev Rasmusdatter som kom til Os i Vatne blir Store-Rasmus min 7x tippoldefar. På min morside blir Store-Rasmus vår 8 x tippoldefar. Dette gjennom sønnesønnen Ingebrigt Rasmussen som giftet seg til garden Beinset på utsida av Otrøya.
Øystein Orten lanserer i disse dager sin historiske roman om Store-Rasmus som han har kalla <<Rasmus Rebellen>> og det er i den forbindelse RB har viet flere siders omtale om vår store helt Stor-Rasmus. For noen generasjoner siden da folk virkelig fulgte med sine slektsband bakover kunne en høre at "han/ho var av Stor-Rasmus ætt" og det var ættlingene stolte av. Det skal også vi mange tusen som i dag kan føre våre røtter tilbake til bondeopprøreren på Harøya være.
I dag har jeg lagt ut litt slektstoff om 4 av mine tipp-tippoldeforeldre i Birkevollslekta. Du finner dem her. Tipp-tippoldeforeldrene har nr fra [32] til [63] og håper på å få alle disse på plass etter hvert.
I dag har jeg lagt ut det jeg har funnet om mine 4 tippoldeforeldre i Vestrefjord og Vatne. Dette er altså besteforeldre til bestefar Johan Bjerkevoll. Dermed skulle alle 16 tippoldeforeldre være på plass. Dette er også tippoldeforeldre til mine søskenbarn og da følgelig tipp-tipp oldeforeldre til deres barn, osv. Tippoldforeldrene på Hatlehol og Eikebakken finner du her
Ser at politikerne diskuterer karakterer i skolen. Skal ikke si så mye om den debatten men vil bare vise til at karakterer var nå vanlig i barneskulen i "gamle" dager. Trur ikke vi tok noen skade av det. Her fra 4. skuleår, tilsvarer vel 5. klasse i dag. Var karakterene dårlige så fikk læraren skylda, så det var jo ikke noe stort problem.
I dag har eg og lagt ut litt om gamleskulen på Rekdal. Vil du lese om det så klikk her.
Har lagt inn en anetavle over foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre.
Nederst på denne side
I dag har jeg under Tilbakeblikk fortalt litt fra Vonheim, ungdomshuset på Rekdal slik jeg husker det fra yngre år.
I dag har jeg under tilbakeblikk lagt ut ei lita historie fra ungdommens glade dager. Den handler om ølbrygging ei lørdagsnatt. Det er faktisk et flott minne om godt kameratskap, og om hvordan vi i fellesskap planla og fikk ting til. Ikke tok vi vel så stor skade av det heller. Folk vart det nå av oss alle sammen 🙂
I dag har jeg lagt ut en del informasjon om forfedre og litt om etterkommerne til vegarbeider, skinnfellmaker og omreisende skreppekar Ole Pedersen Lillebrenden. Lenke
I dag har jeg fortalt litt om mine tippoldeforeldre fra Stordalen. De kan dere lese om her
Har i dag lagt ut litt om navna til bestefar Johan og oldefar Einar. To navn med historisk sus på Birkevoll. Og dette ble da selvsagt også navna til mine to eldste onkler (farbrødre). (Slekt 2).
Og så presenterer jeg mine 2 siste oldeforeldre. Marta og Einar fra Vestrefjord som også er lagt ut under Slekt 2. Her vil også etter hvert komme mine tippoldeforeldre på farsiden.
Har i dag lagt inn mine oldeforeldre på Klauset på slektssiden.
Har lagt ut tippoldeforeldrene i "Øyslekt".
Og så har jeg fortalt litt om sysler i barndommen.
Lagt inn oldeforeldre Ole og Karen Jørgina på Rekdal.
Nyeste kommentarer
25.10 | 16:01
Jeg takker så meget når det blir sendt. Takk takk.
25.10 | 13:26
Sender deg en e-mail. får skrevet så lite her
25.10 | 12:30
Tusen hjertelig takk for hjelpa. Jeg har ikke disse Midsund-bøkene. Vet du noe om når Knut Tronsen og Marit Andersdtr. døde, og hvilke barn de hadde? I såfall hjertelig takk på forhånd.
Hermod
25.10 | 10:52
I følge Midsund I var Knut Tronsen Son til Tron Knutsen og Anne Olsd. Rakvåg. Marit O. datter til Anders Rasmussen og Mari Knutsd. Sør Heggdal.