Elvebakken (Hauan), Gnr 78, bnr. 10.

Ut fra Trondgjerdet som løpenr 187 i 1872.

1. Anders Pedersen Frostad. fødd 1824.

Historia til garden Elvebakken, eller Hauan som er navnet blant bygdefolket ser ut til å starte i 1871. Dette året den 23. september er det underskrevet en kjøpekontrakt mellom Trond Trondsen Rekdal og Anders Pedersen Frostad.

I margen på kjøpekontrakten oppbevart på garden til dags dato er det skrevet at kjøperen skal ha rett til å ta parsellen i bruk fra 14. oktober samme år. Anders Pedersen skal betale 250 spesidaler for bruket.

14. juni 1872 er det holdt skyldelingsforretning der det blir gjort nøyaktige nedskrivninger over grensene. 17. juni blir skjøtet undertegnet og samme dag blir det tegnet en obligasjon utstedt til Hans Trondsen Rekdal på 200 spd. med pant i bruket. Denne panteobligasjon blir innløst den 1. nov. 1881 med bekreftelse på at hele summen med renter er betalt til Hans Trondsen.  Selgeren Trond på Trondgjeret og Hans som budde på Elvebakken (Plass ved Rekdalselva i Hansgarden) var brødre. De kom fra Marken i Fiksdal.

Førstemann på Hauå var altså fra Frostad i Tomrefjord.  Og den første gardkjerringa her hette Johanne Mortensdatter fra Skjelten i Haram. (det står Martinusdatter Skjøtten i bygdeboka som da er feil). De ble viet i Haram 10.juli 1864. De hadde 3 barn sammen. Anders f. i 1865, Hanna i 1868 og Andrina i 1871. Anders døde 1 år gammel, så det var bare de to døtrene som kom til Rekdal. Men i 1878 døde Johanna, og Anders gifta seg på nytt med Karoline Pedersdatter Gjerde fra Tomrefjord. De fikk sønnen Nils i 1881. Men like etter har  Anders solgt garden og 2. juni samme år er det ført utreise  på ham sammen med kone og 3 barn, yngstesønnen Nils bare to måneder gammel.  Reisemål er Casselton Dakota.  Bygdeboka har at eldste sønnen Anders skulle ha reist over før dem. Men dette er feil, for sønnen Anders døde bare et år gammel av kikhoste. Det var Peder fødd 1860 som reiste til Amerika.

Om Anders som var gift tre ganger kan en lese i bygdebok for Tomrefjord side 717 (Hålå), side 829 (Veaneset) og i bygdebok for Fiksdal sogn side 567 (Hauan)

2. Ole Eriksen Ellingseter, fødd 1856

Allerede i nov. 1880 er det satt opp kjøpekontrakt mellom selger Anders Pedersen og kjøper Ole Eriksen på garden. Synes at innholdet her er såpass interessant at jeg tar med mye av denne kontrakten, sitat:

 ”--- beliggende i Vestnes Herred med bestående huse og underliggende herligheter i et og alt skal tilhøre Kjøberen Ole Eriksen og arvinger som fuld og uigjenkaldelig odel og ejendom saaledes som nysnævnte Dokumenter udviser. En videre skal medfølge: 1 kogeovn, 1 ny ferring baad, 1 kværn med tilbehør, alle til gården hørende slæder og vogne samt 1 trillebaare, 2 stiger, 1 brandhaze (?), 1 vævestol, 1 rennebom, 2 sengesteder, 2 spisebord, 1 fersæt, 3 stole, 3 aagergrev, 1 tverøx, 1 kløverøx, 1 sag, 1 stue---, (?), 1 høvelbenk, og 6 voge hø samt alt hæstro for den anførende Kjøbesum kr. 2400.”

Så følger det at gården skal overdrages 14. april neste år og om den påtenkte reise ikke skulle bli iverksatt så skulle ”meg og mine samt mine kreaturer” kunne bo der til 14. oktober 1881.

Som vi ser er ikke dyra tatt med i gardsalget. Han hadde "3 kjør, 1 ungnøt" ved folketelling (og kvegtelling) 1875.

Vi ser her altså at amerikareisen er planlagt alt i 1880, men trolig grunnet barnet som var ventet ble den utsatt til 1881. Den 13. mai 1881 er det bekreftet at Anders har betalt hele kjøpesummen på kr 2400.

Skjøte er skrevet og undertegnet for tinglysning 14. mai 1881.

Ole Eriksen Ellingseter (1856-1895) ble i 1882 gift med Ingeborg Pedersdatter Rekdalsbakken (1863-1947). Her må skytes inn at Ingeborg var halvsøster til Peder Pedersen Rekdal som ble han ”Pe på Sanda”, og at hans datter Borgny Elvira fødd 1905 ble senere brukerkone på Hauå.

Ole og Ingeborg fikk 5 barn, de tre eldste fødd på Hauå. Men det gikk ikke så godt med Ole. Han hadde satt seg i stor gjeld ved gardkjøpet og det ble tvangsauksjon på bruket.  Ole og Ingeborg havna ”Synnai elva på Rekdal” på Rørå. Ole døde i 1895 og Ingeborg gifta seg på nytt med Kristen Blø Rekdal og ble mor til Oskar på Myrå og Knut på Rørå.

Blant papira som er oppbevart på garden er lensmann Lars Holm i Vestnes sin nedtegnelsen  og beregning av gardens verdier da Ole kommer opp i økonomiske vanskeligheter. Dokumentet er signert med segl og underskrift i 1888. De har mellom anna ei ku kalla Guldfløi som er brun med horn verdi kr 26 og 1kvigekalv ¾ år, verdi kr 14. Garden med løsøre verdsatt til kr 2106,10. I 1891 kjøper

3 Knud Pedersen Rekdal  fødd 1849 garden med auksjonsskjøte tinglyst 9. nov. 1891 for kr 1010,-

Knud var fra Kristengarden på Rekdal og var første mann på Resa (Dagreset). Han solgte Reset i 1883 til broren Gunnar og flytta til konas heimgard på Ellingseter i Fiksdal. Men så kjøpte han altså Hauan og flytta tilbake til heimbygda. Kona til Knud, Beret Eriksdatter fødd 1849 var søster til Ole som måtte gi opp garden. Så det var ikke framandfolk som kom til gards.

I følge bygdeboka (Olav Rekdal) så bygde Knud nytt stauhus, naust og sommerfjøs og seterfjøs til garden. Sommerfjøsen sto ovenfor Kristengarden.

I 1894 kjøper Knud et stykke sør på Øydegarden som ble kalla Storteigen. Selger var Knut P Rekdalsbakken. Skyldsetningsforretningen som er avholdt 26. juni 1894 er mellom Knut P Rekdalsbakken som eier og Gunder P Rekdal og Peder K Rekdal som kjøpere av hver sin halvpart, men skjøte som er undertegnet 25.oktober og tinglyst 27. oktober  på høstinget i Vestnes tinglag har Knud Pedersen som kjøper for kr 500 av den delen som kommer inn under Elvebakken  (Hauan).

På Storteigen ble det bygd ei høyløe og kyrne var også der om sommeren. Så sent som på 1950-tallet vart det melka på Storteigen. En gikk da fra Hauå og til Øydegarden hver dag så lenge sommeroppholdet varte og bar med seg melka heim (kilde eldre søsken).

Men så var det visst slik at Beret ville tilbake til heimbygda og de selger på Hauå og flytter til Nakken.

Den nye eieren i 1903 blir

4. Johan Einarsen Bjerkevoll f. 1867 fra Byrkjevollen i Vestrefjord som samme året gifter seg med Elisabeth Olsdatter Rekdal f. 1874 på ”Olemyran”. (i dag gjerne kalla Andreasmyran, br nr 65). De har med seg sønnen Einar på 6 år når de flytter til her, og samme året får de sønnen Johan Martin. Senere får de Olav 1907, Petter 1909 og Karen 1915 som alle vokser opp på Elvebakken.  

18. sept. 1903 blir det undertegnet 2 skjøter på Nakken i Fiksdal. Det ene er fra Peder K Rekdal med bekreftelse på at Storteigen overdras til Johan og det andre er fra Knut P. Rekdal om eiendomsoverdragelse av Elvebakken for kr 3000,-. Begge skjøter tinglyst 23. oktober 1903.

En obligasjon innløst og oppbevart på Hauå viser at Johan måtte ta opp et lån for å klare gardkjøpet.

Panteobligasjonen også underskrevet på Nakken 18. september erkjenner at Johan hadde lånt kr 1200,- av Peter Einarsen Eik. Denne Peter var onkel (morbror) til Johan og budde ugift på Eikebakken til sin død i 1920. Og det går frem av obligasjonen at det er kvittert på at lånet er betalt til Peter Olaus Einarsens dødsbo stemplet av Nordre Søndmør skifteret. I renter for lånet hadde Johan betalt 4% årlig rente. Ole Olaus (bror til Johans mor Marta fødd Eik) levde av sin formue står det både ved folketellinga i 1900 og i 1910. 

Johan var dyktig smed og sette seg opp smie på bruket og som var nytta både av Johan og av neste generasjon. Fra register over tinglysningsdokument for Vestnes tinglag er det på garden 28.8. 1911 tinglyst kontrakt om bruk av skytebane til Rekdal Skytterlag i 20 år. Dette var på felleseiendom oppe i Rekdalsdalen og gjaldt nok alle bruk som hadde utmark. Den 4. jan. 1928 har Johan tinglyst en panteobligasjon på kr 500,- til Vestnes Sparebank. Denne er slettet i 1936. Det har blitt meg fortalt at Johan måtte ta opp et lån da yngste sønnen Petter skulle i Valldalen og lære seg snikkeryrket. Kanskje har lånet i 1927 noe med det å gjøre. Det var ikke så mye kontanter blant folk i disse tider.

I 1937 er det tinglyst en tillatelse fra fylkets veivesen til Einar Bjerkevoll om å anbringe vassledning under riksveien.

I 1945 er det den 28.september  skjøte fra Johan Bjerkevoll til sønn Petter for kr 400,- på parsellen Bjerkelund.  Av skyldsetningsforretningen 14. august 1944 er den beskrevne tomten anslått til ca 2 dekar.

Johan dør 21. feb. 1947. Den 25. sept 1948 skjøter enken Elisabet O. Bjerkevoll (ho lever helt til 25. 03. 1971) de 2 bruksnr. Elvebakken 78/10 og Storteigen 78/18 over til sønnen

5. Einar Bjerkevoll, fødd 8. sept. 1874.

Einar var gift med Borgny Elvira fødd 29.03. 1905,med pikenavn Rekdal, ho dør 25.03.2002. Einar og Borgny får 9 barn som vokser opp.  Den 27. mai 1971 er det tinglyst skjøte på eiendommen Storteigen gr.nr. 78, br.nr. 18 fra Einar Bjerkevoll til eldste sønnen

6. John Bjerkevoll fødd 20.12. 1929

I skjøtet er også kår til foreldra.

Som også utgreid i bygdeboka blir det trolig det gamle navnet Elvebakken br nr 10 og hele sletta med en feil og bruket får i de offentlige papirer navnet Storteigen med br nr 18 som altså var navnet på det ubebygde stykket på Ødegarden.

I 1973 er det fra bruket utskilt br.nr. 83 Furukollen til broren Edmar. Dette stadfestet ved innførsel i grunnboken 4.12. 1975.

John var gift med Solveig fødd Røv 1942. Solveig dør i 2012 og John i 2013. Deres barn selger i 2014 garden til John sitt barnebarn

7. Espen Bjerkevoll.  

Kilder: Bygdeboker for Vestnes, originaldokument oppbevart på garden, kirkebøker, panteregister på nett, noen opplysninger fra eldre slektninger og egne observasjoner.

Første mann på Hauå, Anders Pedersen Frostad Rekdal og hans etterkommere i Amerika.

For meg har det vært interessant å prøve å finne ut litt om hvordan det gikk med bureiserne på heimgarden. De som starta opp her med dyrking og husbygging i 1872 på det som vart Hauan på Rekdal og som min bestefar Johan kjøpte i 1903. Anders Pedersen fra Tomrefjord som først hadde fått seg plass på Langneset (Veaneset) der inne skulle være dyktig snekker, hjulmaker og smed. Allerede 3 år etter at han hadde kjøpt på Hauå (dativforma i dialekta her av Hauan, eller Haugene i «korrekt» skriftsform) så viser folketellinga 1875 at det er avling nok til 3 kyr og kalv og han høster både havre, potet og rotfrukter.  Men dragningen mot Amerika hadde nok lenge vært sterk. Ja allerede 17. juni 1771 melder kirkeboka at Anders har vært hos presten for å få attest med formål å reise til Amerika. Men ferden gikk altså i første omgang med kone og barn ei god mil ut til Rekdal. Denne kona hette Johanne og barna deres som blir med til Rekdal er Hanna født 1868 og Andrina et år gammel født i 1872. Sønnen Peder som Anders hadde med sin første kone i 1860 vart nok også med ut hit. Han er konfirmert i Fiksdal i 1875 og bruker Frostad som etternavn både ved konfirmasjon og ved utreise til Amerika som er via Bergen i 1879. Det som er litt forunderlig er at Peder i kirkeboka har fått en Ingeborg Larsdatter som mor. Her må presten Krogh ha rotet litt. Det er riktig nok en plassmannskone Ingeborg Larsdatter på Frostad som får et barn samme året, men ho er gift med en Rasmus Haldasen.  Kona til plassmann Anders Pedersen som han gifta seg med i 1851 hette Hille Nilsdatter og hun er ført død i 1863. Dette må også være mor til Peder Andersen født 1860.

Andre kona Johanna dør i 1878 og Anders gifter seg på nytt i juni 1880. De nye kona heter Ane Karoline og er 27 år gammel, Anders er 56 år da. Ane Karoline ble visst kalla Line. Når ho emigrerer er det Anne som blir skrevet. Det spesielle her er ikke bare at det var stor aldersforskjell. Anders var også onkel til bruden. Han var bror til faren! Og slikt skaper selvsagt turbulens. Sitat bygdeboka: « Han vart oppattgift med brordotter si, Line Pedersd. (døypt Karolina) frå Strandahaua, Tomref. – enda far hennar sette seg tvert mot det, lovte på at han skulle ta ho att om det so var frå alterringen». De selger garden same året, meningen var nok å dra til Amerika straks. Det går omtrent nøyaktig et år frå vielsen og til de drar av sted i juni 1861. I mellomtiden har Ane Karoline vert gjennom et svangerskap og fått en son, Nils som er 2 måneder ved utreise.  

 Jeg har gjennom etterlysning i DIS-slektsforum funnet ut litt om familien etter at de kom til Nord Dakota i 1881. Trolig til Casselton som var reisemålet da de reiste fra Norge.

Ved census (folketelling) 1900 har familien flyttet seg til Chamberline, Brule i Sør Dakota:

Her ser vi at Anders har blitt til Andrus, ved andre tellinger er han skrevet Andrew. Og Ane Karoline blir til Caroline i USA. (Carolian her er nok en skrivefeil). De to døtrene som var med frå Norge har nok flyttet ut av hjemmet nå, men som vi ser har det komme til 2 nye barn som er født mens de budde i Nord Dakota, Johanna og Maria. Nils bor fortsatt hjemme. Og vi ser også at sønnen til Anders som dro over i forveien også har sluttet seg til familien og Peder har blitt til Peter, hvordan det senere gikk med Peder/Peter vet vi ikke. Anders og Karoline har jeg ikke dødsår på. Det vi vet er at Anders (Andrew) lever i 1905 han har da blitt 81 år. Karoline lever ved census 1925 med oppgitt alder 72 år.

Sønnen Nils blir ikke så gammel. Er registrert i 1. verdenskrig «reg.card» 1917-1918. Død 1920 ugift 40 år, gravlagt i Chamberline Riverview Cemetery.

Heller ikke datteren Hanna Mathea som var med fra Norge har vi funnet mer om. Andrine derimot som var 10 år når de emigrerte har vi en god del om.

Andrine gifter seg i 1894 i King County Washington, har altså forflyttet seg til kyststaten i nordvest. Ektemannen er Gunerius Bolstad. Det viser seg at han er Gunerius Lassesen Bolstad fødd 1865 i Vik i Sogn. Vi har kommet til at Andrine og Gunerius fikk 6 barn.

1) Percy Bolstad f. 1895, trolig død før 1906.

2) Archie Bolstad f. 1897. Gift med Mable S. f. ca. 1899. De har stesønnen Dauglas Andersen f. 1918.

3) Elanor Bolstad f. 1899. En kilde (FS) har henne som Elanor Ashcraft 1895-1986. Ellers ukjent.

4) Geneviveve Almira f. 1901, død 1992. Ho ble gift med John Bernhard Norris, 1898-1953. Barn:

4a) James Robert Norris 1920-2007. Han var gift med Betty Jane Brown 1927-2006.

4b) John C. Norris 1922 2006. Gift 1949 med Julie Rose Di Cecco, 1920-2014. John og Julie hadde datteren Celeste Mitchel 1954-1996.

5) Harriet M Bolstad f. ca. 1911. Ho bor hjemme sammen med foreldrene i 1930 og 1940 med henholdsvis alder 19- og 29 år. Harriet også oppgitt fødd 1903. Det må i så fall være en eldre Harriet.

6) Percy Joh Bolstad, 1906 – 1978. Det kan være han som har sønnen Donald A. Bolstad f. 1936 med foreldre Percy J. Bolstad og Ada May Bolstad. Se denne lenke. 

Johanne Rekdahl f. 1884 i Nord Dakota finner vi i de fleste Census frem til 1945. Og vi finner henne ugift og død 1. august 1948 i Chamberline City, Brule South Dakota.

Marie Rekdahl f. 1889, lever ved Census 1915, singel 26 år. Mer vet vi ikke om henne.

Vi forstår det er vanskelig å finne data om nålevende slektninger, men de finnes nok og mye slekt har de i Tomrefjord. For kilder fra Amerika  se her: DIS-slektsforum.    

Rekdalsbygda er garden Rekdal (bruksnr. 78) og den del av garden Gjelsten (bruksnr. 77) som er kalla Gjelstenlia. Folket i Gjelstenlia/Dragneset hørte til Rekdal skulekrets, hører til Rekdal valgkrets og er ellers en del av det aktive foreningslivet i Rekdalsbygda, altså rekdalinger.

Kommer vi til ut på 1700-tallet et stykke så lå husa på Gjelsten omtrent der hvor Oppigards- og Nerigardshusa ligger i dag. Kanskje litt lenger nede mot sjøen. Så var det ikke bebyggelse før en kom til Pilbakken nedenfor der husa i Kristengarden på Rekdal nå står. Litt lenger ut lå husa til Bakken og Hansgarden. På andre siden av Rekdalselva var det ikke bebyggelse før en kom til Eik som også hørte til Vestnes Otting og Romsdal Fogderi.   

Men så begynte innvandringen som etter hvert forandret bygda. Og den første som slo seg ned her av framandfolk var bureiseren som gjelsteningene lot slå seg ned på grensa mot rekdalsgarden. Dette er det som senere har blitt kalla Ystelia eller Andriaslia.

Ivar Thomasen Brude hette rydningsmannen i Gjelstenlia. I følge OR (bygdeboka side 418) kom han roende utover sammen med kona Åse Nilsdtr og ”fikk slik motbør at de la til lands uti Li`n”. Hvor mye det er i dette kan nok diskuteres. At paret kom ”ovå Lande” som helst ble brukt om folk fra Oppland stemmer heller ikke helt.

Ja Ivar og kona kom nok roande hit, men kona han hadde med seg hit hette neppe Åse. Det viser seg at Ivar var fra Remmem i Rauma kommune. Og i ”Raumadalsfolket” er han kalla Iver Tommessen Remmem , i kirkeboka er han også kalla Brudestuen.  

Etter argumentasjon i bygdeboka så skulle Ivar slå seg ned her rundt 1770, sikkert ikke så galt det, men på den tid var han ikke gift med Åse.

Vi finner nemlig Iver og Åse gift i Bolsøy i januar 1781, forlovet i oktober 1780. Iver skriver seg da Remen og er enkemann og Åse er enke. Det er ikke så mange med navn Åse Nilsdatter i distriktet omtalt i de tidlige kirkebøker. Et mulig tidligere ekteskap for Åse som kom til Gjelstenlia kan være Åse Nilsen viet i Bolsø 3.12 1767 med Thore Williamsen.  

Men Ivar hadde begravd 3 koner før han gifter seg med Åse. De var nok døde av sykdom, helst i forbindelse med fødsler som tok knekken på mange kvinner på denne tida.  

Første gang vi finner Ivar gift er 10 april 1759 i Grytten kirke. Den utvalgte er Marit Pedersdtr fra Lesja. Marit og Ivar var beslektet i 3.ledd og måtte derfor ha kongelig bevilgning. Ivar er kalla soldat ved denne anledning.

Tre år senere har Ivar blitt enkemann og gifter seg 20. mai 1762 i Grytten kirke med en ny Marit, nemlig Marit Ellevsdatter Marstein. Ivar tituleres da landvern- soldat og enkemann.

Men heller ikke denne gangen blir det et langt ekteskap, for 21. oktober 1764 er Ivar på nytt på plass i Grytten kirke for å gifte seg med Marit nr 3, Marit Olsdatter. Ivar er også nå kalla soldat og enkemann.

Vi har ikke funnet begravelse til Marit nr 3 verken i Grytten eller Veøy. Når Ivar gifter seg på nytt i 1781 så er det nærliggende å tro at han ikke hadde vært enkemann i lengre tid. Det var viktig å ha kvinnfolkhjelp på garden, og samboerskap godtok ikke øvrigheta.

Det er derfor stor sannsynlighet for at det var Marit Olsdatter som kom hit sammen med Ivar og som skulle ha en god del av æren for premien på 5 riksdaler for nybrottsarbeidet som han får av Romsdals Landhusholdningsselskap, nevnt i bygdeboka.

Ivar og Marit hadde også med seg en småjente når de kom roende ut hit og slo seg ned, ho ble nok også etter hvert til god hjelp på den nye plassen. De har nemlig en datter døpt Marit i Grytten i 1765. . Ho må ha vokse opp i Gjelstenlia sammen med foreldrene. Marit er konfirmert i Vestnes i 1782 og blir gift med Jon Hansson Aas i 1795. Både ved konfirmasjon og giftermål bruker ho navnet Brue. Har ikke funnet dette paret senere, og de er ikke på Ås ved folketellingen 1801. Men på Ås er det en pleiesønn som heter Hans Joenson. Det kan være en etterkommer som har mista foreldra, og at gamle Hans Joensen på samme bruket er bestefaren.  Denne Hans blir gift i 1820 og har en sønn Joen Hansen som er på Ås i 1865.

Av forståelige grunner får ikke Ivar barn med 4. kona Åse, ho skulle være omtrent 60 år når de gifter seg i 1781

Kilder:

Gard og Ætt Vestnes, bind II Fiksdal Sokn.

Raumadalsfolket (på nett)

Kirkebøker for Grytten, Bølsøy og Veøy.

Folketellinger og gode medhjelpere på DIS-Norge