Utsikt fra Hagset mot Vestnes

14. desember 2018 var jeg på slektsbesøk på Otrøya. Astrid tremenning fra Sanden Midøy busatt på Hagset hadde invitert meg til et besøk på mine slektsgarder på innsida av øya. Det vart en uforglemmelig førjulsdag med et par kuldegrader og så sol da, det er vi ikke vant med på min side av fjorden på denne tida. Første stopp gikk til Klauset der bestemor Beret Anna var fødd og vokste opp. Så gikk turen til Hagset der oldefar, altså far til Beret Anna var fødd og oppvokst. Han hette Hans Andreas Larsen fra Krogsgarden på Hagset. En utrolig fin plass som en må bli betatt av.

Mitt utgangspunkt for denne fortellinga om folk og liv på Hagset er folketellinga 1. januar 1891. Denne folketellinga er lite brukt av bygdebokforfattere. Her får vi et inntrykk av livet og hvem som budde på gardene i 1891. Dette var på den tida Hans Andreas var ungdom og fant sin tilkommende, Karen Severine Pedersdatter fra Klauset. I 1891 var det 3 heimer på Hagset.

Krogsgarden rundt 1950

Krogsgarden

Dette er hovedbruket på Hagset, bruk nr. 1. I 1891 er det oppgitt å bu 8 personer her. Dette regner jeg som «tjukkaste slekta». Som vi ser er det fortsatt våre tippoldeforeldre Lars og Anne Kristine som er brukerfolk, men året etter kommer de på kår og skjøter bruket over til svigersønn Ole Andreas Olsen fra Fiksdalstrand som ble gift med datter på garden, Helge Andrine Larsdatter. 

Folketelling Krogsgarden 1891. Jeg har brukt den skriveforma som er i tellinga, den kan avvike litt fra andre kilder. Også fødselsår som er brukt her kan avvike litt fra kirkebøkene.

1. Lars Hansen. Selv Hovedperson, f. 1834. Gardbruker og fisker. Selveier.

2. Anne Kristine Nilsdatter. Hustru f. 1837.

3. Kristine Larsdatter. Datter, tjenestetyende.ugift. Gardsdrift, kreaturstell, husstell.

4. Elisabet Larsdatter. Datter f. 1876.

5. Serianna Larsdatter. Datter f. 1879.

6. Lars Andreas Larsen. Sønn f. 1881.

7. Einar Einarsen. Hørende til familien. «Forsørges af familiens hovedperson for Molde fattigvesens regning.» Fødd 1884 Molde by.  

8. Ole Johan Pedersen, tjenestetyende, ugift f. 1866. Gardsdrift, fiskeri.

Som vi ser er det i 1891 fire av de ni søskena på Hagset som ennå bur heime. Den videre skjebne finn vi litt om i bygdeboka (M I side 276). For meg er nr. 6. interessant da han kom over fjorden til Rekdal og der ble gift med Petrine Olsdatter, søster til min bestemor Elisabet Olsdatter gift Bjerkevoll. Familien budde flere år på Rekdal og yngste sønnen Olav fødd 5. juni 1916 er heimedøpt der. Men mora Petrine dør alt 6.oktober samme året og er gravlagt i Fiksdal. Lars Andreas og barna flytter etter hvert til Midsund, sammen med barna Karen Emelie f. 1910, Lorents f. 1912, Ane Kristine f. 1914 og Olav. I følge far så var det mest bestemora på Rekdal som hadde ansvar for barna i deres tidlige oppvekst da Lars Andreas som drev som bygningsmann var mye borte. Etterslekta til sønnene er omtalt i Midsund II, Lorents side 97 og Olav side 103.  Karen døde ugift i Midsund i 1947. Ane Kristine ble gift med Elias Overå fra Liabygda og kom til Stranda, to barn.

Vi ser også at her er en liten gutt som familien har tatt seg av og som er under tilsyn av fattigvesenet i Molde, nr. 7 Einar Einarsen. Han er sønn av Einar Nilsen og altså et tantebarn av Anne Kristine. Einar Nilsen var gift med Gertrud Anne Olsdatter. De budde i Molde der Einar hadde arbeidet sitt. De får en datter Gjertine i Molde i 1875. Men så dør Einar Nilsen 11 april 1884 av lungesykdom. Jertrud går da gravid og sønnen som blir kalla opp etter faren blir fødd 15 desember. Hvordan det gikk med Gjertrud og dattera Gjertine har jeg ikke funnet ut av. Einar Einarsen er tjener på Moldegard ved folketellinga 1900.

Person nr. 8 Ole Johan som er tjener på Krogsgarden, bekrefter det tette forholdet mellom Klauset og Hagset. Ole Johan er nemlig sønn til Peder Nilsen Klauset og bror til min oldemor Karen Severine. Marta Torine som vi kommer tilbake til nedenfor er tanta hans. Ole Johan fant seg også kone på andre sida av fjorden. Kristianna Kristendatter Rekdal. De fikk seg plass på Nerås i Vestnes og fikk 4 barn og mange etterkommere. (Gard og slekt Vestnes – Tomrefjord side 171).     

Gjerdet br. nr. 2.

Vi må også ta med det andre selveierbruket på Hagset, dette er ikke min slekt men er viktig for helheten på garden. Her budde det i 1891 følgende personer.

1. Kristofer Julius Andersen ugift f. 1891.  Selv hovedperson. Gardbruker, fisker, driver småbruket, selveier.

2. Jørgine Andersdatter ugift. f. 1869. Gårdsdrift, husstell, som tjener.

3. Emilie Kristofersdatter f. 1890 juni.

4. Rasmus Andreas Sivertsen. Som barn antaget for fattigvesenet f. 1884.

5. Eline Andersdatter, tjenestetyende som barnepige, født 1880 Veø herred og sogn.

6. Lars Andreas Andreassen f. 1871. tjenestetyende, gardsbruk, fiskeri.

7. Elisabet Joakimsdatter f. 1840. Hovedpersonens moder. Føderåd, husstell.

Her legger vi merke til at «husfolket» lever sammen uten å være gift og har en datter sammen. Jørgine kom fra Sekken. Og nr. 5 Eline Andersdatter er en yngre søster som altså er barnepike. Riktig fødselsdato er juli 1879, så da gikk hun i sitt 12. år.

Ifølge bygdeboka var Kristofer og Jørgine forlova og han skulle av sted og hente henne heim da han drukna 1. nyttårsdag 1894 utenfor Haukebø (ved Molde). Kanskje hadde paret blitt oppsøkt av lensmann og prest og tvinga til å flytte fra hverandre. Samboerskap var forbudt på denne tida og kunne medføre bot eller fengsel. Men det kan vel og hende at det var andre ting som gjorde at Jørgine tok med seg Emilie og flytta. Ulykkrsdagen var i følge tilgjengelige værdata en stille lettskyet vinterdag og det kan jo spekuleres i årsak til ulykka. Men det får bli med fantasien…

Nr. 4 som de har tatt seg av, betalt av fattigvesenet, Rasmus Andreas kom fra Gossen. Det var den ugifte morens tredje barn sier kirkeboka, så ho hadde nok ikke klart å ta seg av det tredje "uekte" barnet sitt.

Nr. 6 Lars Andreas er bror til Kristofer. Han tok over bruket etter Kristofer som altså kom vekk på sjøen.

Restene etter huset på Kalvegjerdet

Husmannsplassen Kalvegjerdet

Dette er den tredje heimen på Hagset i 1891. Ja kanskje kan den virke ubetydelig… Men ikke for meg som har denne plassen som en svært viktig brikke i min tilblivelse. Jeg har lest om Kalvegjerdet og gjort meg opp noen tanker. Nå er dagen kommet da vi rusler ned veien, en bratt og ulendt vei ned til Kalvegjerdet ved sjøen på Hagset. Bortgjemt, stille, sjø og fjøre, og bak sjøen snødekte ville tinder som hilser oss i den lave desembersolen msd storslagen utsikt mot øst, mot sør og mot vest. Først treffer vi «Eplehagen». en inngjerdet firkant med epletre som ser ut til å være gamle og medtatt, men som fortsatt skal gi mange søte små epler blir det sagt. Det neste som møter oss er et stort hasseltre, og bak dette finner vi «steinrøysa» som tydelig forteller at her har det vært en liten bygning. Vi er på restene av det som for vel hundre år siden var en heim, plassen Kalvegjerdet. Huset kunne ikke ha vore stort, men med nok både husrom og hjerterom vil jeg tro.  Om Kalvegjerdet i januar 1891:

1. Marta Torine Nilsdatter. Selv Hovedperson. Enke f. 1825. Gårdsdrift og husflidsarbeid. Husmannsenke med jord.

2. Karen Severine Pedersdatter tjenestetyende, f. 1862. Jordbruk, kreaturstell, husstell.

3. Hans Andreas Larsen. Logerende hører til familien. Fiskeri, Snedkerarbeide.

Marta Torine er fra Klauset. Søster til tippoldefar Peder Nilssen på Klauset. Dei to andre navna virker kjent. Ja visst, det er oldemor og oldefar som vi senere kjenner igjen fra Klauset og da foreldre til bestemor Beret Anna. Og her bor de da altså på Hagset som kjærestepar sammen med tante Martha Torine. Det som ikke folketellinga sier noe om er at en person til er på vei i Kalvegjerde, bestemor fødd 7. mai 1891. Hans Andreas var eldste sønnen i Krogsgarden, så egentlig var det han som skulle ha den tradisjonsrike garden. Men slik gikk det altså ikke. Hans Andreas og Karen Severine flytter til Klauset og tar over hennes farsgard. Den 31. mai døper de Beret Anna i Otrøy kirke. Og samme dag lyses det til bryllup. Vielse blir det i samme kirke den 15. juni. På Klauset kjøper de til den gardparten som blir kalla Skjæret og bygger seg hus der. Gamlehuset på Skjæret som fortsatt står kjenner jeg ikke historien til, men det er sikkert bygd av Hans og Kar`n som vi må anta var de navna som var brukt i dagligtalen.  

Marta Torine i Kalvegjerdet ble i 1871 gift med Helge Einarsen fra Krogsgarden (onkel til Hans Andreas) som da budde som enkemann i Kalvegjerdet, Helge hadde først vært gift med Ane Larsdatter fra Opstad, ho er blind står det ved folketellinga 1865, ho døde i 1869. Helge døde i 1883. Han hadde ikke barn hverken i første eller andre ekteskap. Marte kom på sine gamle dager tilbake til Klauset og budde hos Hans og Karen. Det ser ut til at ho hadde klart et langt liv som enke godt. «Lever af sine Midler» står det i ft. 1910 og er da ikke noen økonomisk belastning for husfolket på Klauset. Martha Torine dør i 1914.

Hagset samlet

På Hagset var det bare et bruk, Krogsgarden fram til 1821 da Gjerdet vart skilt ut. Navnet Krog skal stamme fra slekta Krog, en gammel adelsslekt mener noen. I tillegg til Midsund I. kan en også lese en god del om Krogslekta i boka "Slekter på Mørekysten" utgitt av Kristian Opstad. Mye interessant stoff, men en del ting bør vel sjekkes mot primærkildene. 

Som vi ser var det 18 personer som skulle brødføs på Hagset i 1891. Finner ikke oppgave over avling og budskap dette året, men vi må vel gå ut fra at det var omtrent som i 1875, 16 år tidligere.

Da hadde vi følgende:

Krogsgarden:     1 hest, 7 kyr/kalv, 24 sau/lam, 12 gjet/kje og 1 gris.

                              «Udsæt» (Altså det en sår/planter): 5/8 tønne bygg, 4 tønne havre, 3 tønne potet.

Gjerdet:               1 hest, 3 kyr/kalv, 12 sau/lam, 7 gjet/kje og 1 gris.

                              Udsæt   1/8 tønne bygg, 1 tønne havre, 1 tønne potet.

Kalvegjerdet:     1 ku og 2 sauer. Ikke opplyst om avling på Kalvegjerde.

Det ser ut til at de klarte seg godt. Flere tjenere som og var med på fiske. Og det er nok ikke tvil om at det var dyktige sjøfolk med gode båter og vegn som gjorde det levelig på småbruka i bakkene mot fjorden. Går vi tilbake til skiftet i 1802 etter Nils Einarsen så ser vi at de på Krogsgarden eide 1/3 part i åttringsbåt, hadde en trerøing, 15 torskegarn, småfiskgarn, sildegarn, part i kastenot, 2 havsnøre og part i søkkenot. Altså var det ikke bare fiske til eige bruk. 

 Hagset og forbindelser til Magerøya og litt til.

Vi ser det er slektsforbindelser mellom Hagset og Klauset. Men også til Magerøya der oldemor Helge Nilsdatter (mor til bestefar Jørgen Bjørnerem) kom fra så er det sterke forbindelser.

Nils Einarsen Gjelsten kom til Hagset rundt 1773. Han fikk ei datter døpt Anne i 1789 som gifta seg med Hanibal Pedersen Magerøy. Dei døper sønnen sin Nils i 1827 som må være oppkalling etter Nils på Hagset. Nils Hanibalsen (1827-1903) er vi er så heldig å ha bevart gravminne etter. Jernkorset har blitt restaurert av etterkommeren Sveinung Giske i 2018.

Vi må også her ta med søstera til Nils. Pauline Hanibalsdatter som ble gift med Rasmus Ingebrigtsen Ræstad med stor etterslekt. Mest kjent er kanskje sønnen Iver Ræstad som ble stortingsmann for Venstre (Midsund 1 side 48).

Nils fikk datteren Helge som kom til Bjørneremsanden og tok med seg Nilsnavnet dit. Nils sin eneste opplevende sønn som fikk navnet Nils Elias vart første bruker på «Næsa» Magerøy. Det klangfulle og ærverdige Hanibalnavnet som var en arv etter Hanibal Gjelsten (død ca 1617) og som kom til Magerøya fra Orset vart ikke ført videre. Men skal tro om ikke Nils Hanibalsen sin datter Hanne kan være oppkalling her? Og Hanna finner vi også i neste generasjon, både på Magerøy og på Sanden (Bjørnerem). Hanna på Næsa, Hanna i Hanibalgarden og Hanna på Sanda som vart gift i Tresfjorden. 

Hanibal på Magerøy sin søster Johanne ble gift til Hagset med Nils Einarsen. Anne (Ane) Kristine Nilsdatter som vi ser ovenfor i folketellinga for 1891 er datteren som tok over Krogsgarden. (forfatterens tippoldemor).

Helge og Helga.

Helge finner vi på Hagset, på Magerøya og ellers vanlig brukt i distriktet. Helst som jentenavn frem til slutten av 1800-talet. Uttalen på jentenavnet var nok Helga da som nå. Det hevdet i alle fall min mor Helga som i sin barndom helt sikkert hørte sin bestemor Helge (Helga) ble omtalt titt og ofte. Går vi til riktig gammel tid finn vi i runeinnskrifter Hælga som jentenavn og Hælgi som mannsnavn.

Men så kom dansketida og a i slutten av personnavn likte de visst ikke. Eksempelvis sa alle Ola men en finn nesten alltid navnet skrevet Ole. Det samme var nok tilfelle med Anna, Hanna, Inga osv.

Helge som guttenavn er sjeldent på 1800-talet og ifølge f.t. 1801 er det i Møre og Romsdal 9 menn skrevet som Helge. Av disse er det en i Aukra, Helge Kristoffersen på Sør-Heggdal. Det er derimot 91 kvinner som heter Helge. Av disse er 3 i Veøy (inkludert Vestnes/Tresfjord) og 9 i Aukra.

Ved folketellinga i 1865 er det i fylket bare 4 menn med navn Helge. Av disse er Helge Einarsen på Hagset som budde på Kalvegjerdet. I hele fylket er det 153 damer som har Helge som første fornavn. Av disse er 4 i det som nå er Midsund kommune.

Når vi kommer til ft. 1900 øker Helge som guttenavn til 15. (9 i byene og 6 i landdistriktene). Nå er det 59 kvinner som heter Helge. Av disse bor 3 i Aukra (dagens Midsund og Aukra kommuner).

Når vi kommer til 1910 har det jevnet seg ut. 34 menn/gutter heter da Helge og det er 37 Helge som kvinnenavn. Her merker vi oss at de fleste av disse er døpt før 1870 (29 stk.) De 3 siste er døpt i henholdsvis 1883, 1895 og 1899.

På Hagset har vi både Helge som mannsnavn og Helge som kvinnenavn på samme tid. Forvirrende, ja… men kanskje fungerte det greit om en sa Helge (eller Helje) og Helga. At Helge dukker opp som mannsnavn på Hagset tror jeg har følgende forklaring.

Einar Nilsen Hagset var gift med Alet (Ales) Jonsdatter fra Tautra. Mor til Alet (som også hette Alet) var i 2. ekteskap gift med Helge Kristoffersen og budde på Sør-Heggdal. Dette var den eneste mannen på Otrøya som hette Helge i 1801. Alet på Hagset var altså stedatter til Helge Kristoffersen. Umulig er det vel da slett ikke at Alet ville hedre stefaren med å kalle opp sin 4. gutt etter ham i 1808. Kanskje vanka det også litt arv etter Alet død 1808 og Helge død 1804. Helge Kristoffersen var fra Haukebø (nå i Molde). Men faren Kristoffer Helgesen kom fra Os i Vatne (nå Haram). Der var Helge, (mest brukt skriveform Hellie og Helje) et navn som gikk igjen i Os-ætta der.