Det er nå omtrent 40 år siden innsamlingsarbeidet for gardshistoria for Fiksdal og Rekdal ble avsluttet. Det skulle derfor være behov for tillegg og rettinger.

Her vil jeg først ta med den delen som omfatter gardene nr. 77 Gjelsten og nr. 78 Rekdal. Om det melder seg flere interesserte kan vi kanskje få med gardene i Fiksdal også. Et slikt arbeid er avhengig av at vi får bidrag fra de som dette handler om, slektninger/etterkommere til de som er omtalt i boka.

På Bokhylla, Nasjonalbiblioteket har nå tre av bøkene «Gards- og Slektshistorie Vestnes - Tresfjord  blitt skanna og lagt ut på nettet. Bind I Tresfjord I og bind II Fiksdal Sokn. og Tomrefjord, Øverås, Nerås

Dette gjør det da lett å gå inn å lese i disse interessante bøkene. Mange vil nok da lure på hvor det ble av den unge generasjonen som er nevnt i boka og om deres etterkommere. Det må vi kunne gjøre noe med.

Jeg har hørt påstander om at det er så mye feil i boka. I det er jeg ikke enig. Når jeg sammenligner med andre bygdebøker i distriktet så vil jeg heller si at det er utrolig lite feil i bygdebøkene i Vestnes. Selvsagt er det både småfeil og ting som er glemt men den prosentandelen er veldig lav. Olav Rekdal har gjort et imponerende arbeid med å samle inn stoff og fordype seg i kildene ved våre arkiver. Noen steder har han nok måttet bruke stoff som andre har skrevet av fra kildene, og de feil disse har gjort vil da komme frem i det ferdige verket. Men dette er det lite av. Internett fantes ikke for 40-50 år siden, og annen kommunikasjon kan heller ikke sammenlignes med vår tid. I dag kan vi med raske tastetrykk finne kilder i andre kommuner som løser slektsgåtene våre. Den gang hadde en ikke tilgang til disse kildene, i alle fall ikke om om en tok sikte på å gi ut boka i det tidsrommet en forventet et ferdig produkt. Der jeg mener Rekdal, som så mange andre slektsgranskere i denne tida, bommer på er de slutninger som blir fremsatt ut ifra heller sparsomme kilder på 15-1600 tallet. Dette blir tatt med under innledninga på hver hovedgard, og her vil jeg gjerne ha innspill.

 

-Det vi skal ha med her som tillegg er eksempelvis:

- Påviste feil i bygdeboka som kan dokumenteres.

-Nye eiere på et bruk (hus) med deres familier frem til vår tid.

-Nye bruksnr med nye hus og de som budde/bur der.

-Den yngre generasjon nevnt i boka som reiste ut, hvor ble de av og hvem er deres etterkommere.

Det jeg sakner i bygdebøker er de som leide hus og ikke var eiere. De er vanskelig å finne i kildene da det ikke er tinglyst noe på dem som knyter dem til bygda. Her må vi ha hjelp av de som husker og kjenner/kjente disse som budde blant oss og var en del av bygdelivet.

 

NB! Så må vi vite at datatilsynet setter visse grenser for opplysninger om nålevende. Vi vil derfor være forsiktig med å legge ut slektsrelasjoner som ikke allerede er allment kjent gjennom bygdebøker og andre søkbare kilder på nettet. Derfor må vi fra de som sender inn stoff gi tillatelse om at dette kan offentliggjøres.

 

Her på hovedsiden vil det bli lagt ut stoff av generell interesse, endringer m.m.

 

Det vil bli laga følgende undersider:

Gardsnr. 77 Gjelsten med Gjelstenhagarden

Gardsnr. 77 Gjelstenlia

Gardsnr. 78 Rekdal fra Dagreset og Plassen til Hålbakken og Hålå.

Gardsnr. 78 Rekdal, Opphavsgardene med tilgrensende bruk. Hansgarden, Rekdalsbakken, Kristengarden og Gjerdegardene. 

Gardsnr. 78 «Synnai Elva», Strupen og Øygarden. 

Vi vil prøve å følge den samme sideindeling som bygdeboka har. 

Vi tar her og med dei nummer forskjellige bruka på gardane hadde. 

 

Gardsnummer, bruksnummer og løpenummer for gardene Gjelstein gnr, 77 og Rekdal gnr. 78.

 

Det har i lange tider vore nødvendig å utstyre gardane med nr. Ved matrikkelen av 1808 har dei 8 gardane i Fiksdal sokn nr frå 497 Fiksdalstrand til 504 Rekdal. Og Eik som også hørte til Romsdal Fogderi og Vestnes hadde nr 505.

Ved matrikkelen i 1824 har gardane (alle sjølveigarbruk) fått nye løpenummer, men dei gamle «Matricul-no.» er framleis med.
Her er dei, med seinare br.nr i parantes

497 (71) Fiksdalstrand 172

498 (72) Fiksdal, 173, 174, 175, 176

499 (73) Marken 177

500 (74) Ellingseter 178, 179

501 (75) Nakken Nedre 180, 181

502 (76) Nakken Øvre 182

503 (77) Gjelstein 183, 184, 185

504 (78) Rekdal 186, 187, 188, 189

 Eik som høyrte til Vestnes Tinglag har

 505 og løpenr 190, 191 og 192.

Gardane er oppført med dei same matrikkelnr i 1838. Eik er ikkje lenger med då dei i 1.1.1838 med den nye Kommunereformen (formannskapsloven) vart overført til Skodje, seinare Vatne.

Kvart sjølveigarbruk får sitt eige løpenr. Og utifrå dette kan vi sjå kor mange sjølveigarbruk det var på Gjelstein og Rekdal.

Gjelstein hadde i 1838 tre bruk:

183 Innigarden

184 Oppigarden

185 Nerigaren

Rekdal:

186 Kristengarden

187 Gjere

188 Bakken

189 Hansgarden.

Når eit nytt bruk vart skilt ut etter 1838 fekk dei same nr som bruket dei var skilt ut ifra.

Eksempel Kristengarden: Hovedbruket vart 186a, neste bruk som ble skilt ut var Svortemyr som fekk løpenummer 186b og 187c. Dette fortel at Svortemyra var skilt ut både frå Kristengarden og Gjere, som det 2. bruket frå Kristengardsgrunn (b)  og det 3. frå Gjere (c). 

Denne ordninga varte fram til 1886. Då vart det slutt på løpenummer. Vi fekk gardsnr. og bruksnummer. Inndelinga av bruksnummer vart gjort med utgangspunkt i løpenr. Dei starta med det lavaste løpenr. Slik at på Gjelstein fekk183 Innigarden bruksnr 1. (77/1) bruksnr 2 skulle da bli 183b og det var Hagardsmyren som alt i 1841 vart sjølveiarbruk utskilt frå Innigarden.

 

Vi tek her med alle bruk på Gjelsten og Rekdal før nyordninga av 1886.

 

Gjelstein Gardsnummer 77.

 

1. 183a Innigarden

2. 183b Hagardsmyr 1841

3. 183c Neset 1846

4. 183d Olelia 1873

5. 183e Dragneset 1873

6. 183f Hagardsmyr-Madsstykket 1876, ut frå br.nr 2

7. 184a Oppigarden

8. 185a Nerigarden

9 184b Ystelia

Bruk selt ut av hovedgarden etter 1886 kan ein ikkje utifrå bruksnummer sjå kva for bruk som opphaveleg eide jorda. Neste bruk på Gjelsten ville få første ledige bruksnr. under 77. Det vart Hagardsvoll som fekk nr 77/10 i 1890 ut frå Oppigarden.

 

Rekdal gardsnummer 78.             Sjølveigarbruk år                            Bygdeboka side

1 186a Kristengarden                   1763-1763          1804                    

2 186b 187c Sortemyr                   1849

3 186c, 187e Plassen                     1858

4 186d Sanden Inste                     1871

5 186e, 187f Jo-Myran                  1871

6 186f Dagreset                                             1873

7 187a Andersgjerde                    1763  

8 187b Sanden Yste                       1846

9 187d Trondgjerde                       1858

10 187g Hauan                               1872

11 187h Strupen – Sørgård          1873

12 187i Holå                                    1877 (ut fra Trondgjere)

13 187k Antonmyran (Selnes)     1879

 

14 188a Rekdalsbakken               1763-1763          1795

15 188b 189b Holbakken Inste   1867

16 189a Hansgarden                     1785-1786          1822

17 189d Karolesplassen                1885

 

18 Storteigen (Hauan)                   1894

19 Storteigen, Nyland (reset)      1894

20 Eljasplassen (Nygård)              1894

21 Storheim (Antonmyran)          1897

22 Birkeland                                    1903

23 Haugen (Jenshaugen)              1903

24 Haugen (fra Jomyrå)                1908

25 Stuvoll                                         1909                                                                 494

26 Nybø (Øvste-sanden)               1913                                                                 565

27 Øvrebø                                        1913                                                                 493

28 Nedrebø (del av Holå)             1914                                                                 584

29 Lillebø «Pickert-huset»            1914                                                                 541

30 Bergheim (Rørin)                      1916                                                                 606