Her vil jeg etter hvert legge til det jeg vet om personene i tavla ovenfor. Store-Rasmus hadde bare sønnen Rasmus Rasmussen (Ung-Rasmus). Han hadde til gjengjeld 7 barn og stor etterslekt. På farsida går slektslinjen til Rasmus på Myklebust gjennom aner på Eik og Drønnen (Dryna) til Os på Vatne og derifra til Myklebust. På min morside går det to slektslinjer til Beinset på Otrøya. På Beinset budde Ingebrigt Rasmussen som var sønn av Unge-Rasmus. To av hans barn, Anna Ingebrigtsdatter og Rasmus Ingebrigtsen kan vi føre slekta tilbake til gjennom Klausetslekt og Bjørneremslekt. 

Slektslinje fra Store-Rasmus til Os og videre fram til vår tid, der vi starter med Unge-Rasmus sin datter som da blir Store-Rasmus sitt barnebarn.

 Ingelev Rasmusdatter Myklebust Os. f. ca 1653 død 1705.

 Ingelev var datter til Unge-Rasmus Myklebust. Etter alder oppgitt ved død (51 ½ år ) skulle hun vøre fødd ca 1653, (bygdeboka har 1645 som må være en regnefeil) Et skifte på Myklebust i Haram i 1705 etter broren Jon Rasmusen bekrefter slektskapet. Denne Jon hadde ikke livsarvinger, og hans søsken og deres barn er ført som arvinger. Deriblant nevnes søsteren Ingelev Rasmusdatter Os og hennes 4 barn.

Ingelev kom til Os rundt 1680 og ble gift med Helje (Hellie) Olsen som var bruker på Os. Helje måtte være en driftig kar. Han ble i 1692 selveier av Os og Osgoten da han kjøpte disse gardene etter buet til madam Lillienskiold. En skal vel ikke se bort fra at medgift fra Myklebust var en medvirkende faktor til gardkjøpet.

Barna til Helje og Ingelev var:

1. [146] Ole fødd ca 1681, 4 x tippoldefar tok over på Os (se under).

2. Christoffer f. ca. 1691

Ble gift ca. 1710 med Marit Paulsdtr fra garden Haukebø i Romsdal og flytta dit. Det er skifte etter ham i 1755 og der er arvingene: 1. Sønnen Tron som er død og etterlater seg barna Christoffer og Ole. 2. Helge Christoffersen og 3. Olava Christofferdatter. Sønnen Helge og datteren Olava er fra andre ekteskap med Marit Nilsdatter Malme. Christoffer arva garden Osgoten (nabogard på Vatne) ifølge skifte etter mora i 1705. (se også i Nasjonalbiblioteket under Haukebø i bygdebok for Aukra bind 4 s.287.)

3. Britte Heljesen

som ikke har fått plass i bygdeboka for Vatne må være den eldste av døtrene. Hun er med både i skifte etter mora i 1705 og i skifte etter morbroren Jon Myklebust samme år. I sistnevnte skifte har ho adresse Brunvold. Mer har jeg ikke funnet om henne.

4. Anne Heljesen.

Ho er i skiftet etter mora kalla den yngste Anne og kommer etter Britte. Og det må henvise til at hun er yngre enn søsteren. Anne er alt gift ved skiftet i 1705. Og uti fra det må en regne med at søstrene på Os må være fødd rundt 1680. Anne kom til Sykkylven, gift med Hans Kristensen Aurdal. Som så mange andre ungjenter så ble ikke Anne gammel. Ho er død ca. 1706 ifølge bygdebok for Sykkylven og vi må vel også her regne med at det var i forbindelse med fødsel.

Det er ikke tvil om at folket på Os stod seg godt. De var presten sine medhjelpere i mange slektsledd og Helje Olsen var også postbonde og lagrettesmann. I tillegg til å være selveiere så eide de også nabogarden Osgoten. Og tre år før sin død i 1725 kjøpte Helje Vatnekirka sammen med Peder Olsen Tenfjord på vegne av almuen. De måtte ut med 228 riksdaler og 47 skilling for den.  Buet etter Ingelev var på hele 496 riksdaler og skulle for den tid være «eit svært stort bu».

Slekta på Os kan en (i følge Vatne I) følge tilbake til ca. år 1600 gjennom 5 x tippoldefar Helje Olsen f. ca 1641, til faren Ole Heljesen bruker ca 1647-1660, farfaren Helje Eriksen bruker fra ca 1610. Kanskje var Jon Os som var bruker i 1586 også en forfar. Senere så ser det ut som samme slekta har sitte på Os helt frem til våre dager.

Ole Heljesen f. ca 1681 død 1749.

«Ole «tager sin (halve) Faders Gaard» i 1701 og den andre halvparten i 1723», sitat bygdeboka. Han ble altså tidlig med som ansvarlig for gardsdrifta. I kirkeboka finner vi ham for 1. gang alle helgensdag i 1706 da han forlover seg med Birte Einarsdatter, i 1707 er det giftermål i Vatne kirke. (KB Vatne s. 3 og s. 38). Birte var fra Birkevoll f. ca. 1686, datter til Einar Amundsen, så også denne veien har vi en linje til Byrkjevollsslekta. I tillegg så var mor til Ole (Ingelev ovenfor) tante til Ole Gundersen Myklebust som kom til Birkevoll og andre mann til Birte sin svigerinne Anne Gjelsten Birkevoll. Ole Heljesen var som faren presten sin medhjelper, postbonde og lagrettesmann.  

Ole og Birte fikk en svær barneflokk, tid til å avle og oppdra barn var det tid til sammen med alt det andre. Vi tar med barneflokken (etter bygdeboka) og hvor de havnet. Jeg har også prøvd å talt antall barn for å få et inntrykk av størrelsen på etterkommere. Selv med stor barnedødelighet så måtte de bli mange.

a) Ingelef f. 1708, gift til Eik. 7 barn.

b) Anne f. 1710, gift til Ulvestad. 8 barn.

c) Helje f. 1713, gift til Valle, barnlaus!

d) Einer f. 1713, gift til Eidsvikhagen Fagerli. 11 barn.

e) Knut f. 1715, tok over på Os. 10 barn.

f) Brite f. 1721, gift til Slyngstad. 2 barn.

g) Rasmus f. 1725, gift til Lille Årset. Barneflokk så langt ukjent.

h) [73] Ragnhild, f. 1728 gift til bruk nr. 1 Drønnen (Dryna). Vår formor Ragnhild og hennes etterslekt er omtalt under Birkevollslekt. Ragnhild hadde 2 barn.

i) Ole f. 1732, gift til Utigarden Ulvestad. 11 barn.

j) Marte f. 1735, gift til Eik, Vestrefjord. 7 barn.

Altså minst 58 barnebarn ble det på Ole og Birthe.

Ole Heljesen er begravet 2. mai 1749 og kona Birte dør rundt nyttårstider 1750/51 ho er begravet 6. januar 1751.

Det er skifte etter Birte i 1751 boet var på 152-0-9, men netto formue bare rundt 11 daler. Det store spranget i redusert formue på garden forklarer bygdebokforfatteren slik:

«Truleg kom dette av at det hadde vore skifte på garden året før, men vi kjenner ikkje til innholdet i dette skiftet. Skiftet i 1751 omfatta dessutan berre halve garden, då Ole hadde gitt frå seg resten til sonen Knut i 1746. Den siste halvparten av garden vart fordelt med ½ mellag på Knut of 1 mellag på Ole, Marthe og Ragnhild. Med i buet var også ein liten part i Ertesvåg, bnr. 3.»

[73] Ragnhild gift til Drønnen fikk altså i 1767 sønnen [36] Ole Amundsen. Han fikk i 1802 sønnen [18] Einar Olsen Eik som i 1828 fikk oldemor [9] Martha Einarsdatter Eik Birkevoll.   

Våre slektsforbindelser fra Store-Rasmus til Beinset på Otrøya og videre fram til oss etterkommere i dag.  

[940]/[894] Ingebrigt Rasmussen Myklebust Beinset f. ca 1655, død ca. 1723.

Ingebrigt var sønn til Rasmus Rasmussen Myklebust (Unge-Rasmus) og Anne Eriksdatter. På Beinset på utsida av Otrøya i Midsund kommune var det en Ole Larsen som var bruker. Denne Ole er det skifte etter 11. sept. 1685. Når så Ingebrigt bygsler på Beinset 26. juni 1786 er det grunn til å tro at han hadde tatt over enka etter Ole som hette Anne Rasmusdatter. Denne Anne var nok for gammel til å gi Ole barn. Ingebrigt har fått seg ny kone rundt år 1700. Den nye kona heter Alet (Ales) og er nevnt i skiftet etter Ingebrigt i 1723.  Skiftet nevner 3 barn etter Ingebrigt og Alet: Rasmus, Ingebrigt og Anne.  Bøkene «Midsund I» og «Slekter fra Romsdalskysten» (senere forkortet «SFR») har også en datter nr. 2 som i den ene boka er kalla Kari (MI) og i den andre Kari/Mari. Temaet har vært oppe til diskusjon på DIS-forum, men jeg har ikke fått noen tilbakemelding som gir svar på om Kari/Mari, gift med Ole Andersen Eikrem var en datter av Ingebrigt på Beinset. Kari/Mari Eikrem hadde 7 barn og stor etterslekt beskrevet i SFR side 392-419. De 3 barna i skiftet:

 a) [470] Rasmus Ingebrigtsen f. ca 1700 d. ca. 1747 (forfar, se senere)

 b) Ingebrigt Ingebrigtsen f. ca 1709

 Ingebrigt kom til Eiskrem i Julsundet. Gift første gang med Kristi Andersdatter som skulle være søster til Anne Andersdatter som var gift med [470] Rasmus. Senere gift med Ragnhild Pedersdtr. Tautra. Ingebrigt fikk seg gard i Løvika Aukra. Se SFR side 469 og Aukra bind II side 226, (søkbar på Nasjonalbiblioteket).  

c) [447] Anne Ingebrigtsdatter f ca 1710, død 1783 (formor, se senere).

Ingebrigt var brukt som lagrettesmann og er nevnt slik i 1691, 1696 og 1718. Det vart 387 riksdaler å dele etter Ingebrigt.  Enka Alet, skulle ha det halve, 193 rd. Og de tre barna fikk vel 62 rd hver.

Det uvanlige her er at datteren Anne fikk samme arv som brødrene: «…Saasom Sønen tillige med moderen Concenterede at Datteren skulde gaa lige i Arv med sine Brøder som bevilget blev»

Loven tilsa at ved arv så hadde dattera krav på en søsterpart som var det halve av en brødrepart. 

Av skiftet så merker vi oss også at Ingebrigt eide parter i garder i Fanne, garder i Kleive (nå Molde Kommune). udi Nachen, udi Sotaaen, udi Mithaugen, udi Næss, Røsberg Haugen.

Dette er arv fra faren Rasmus Rasmussen Myklebust. ( Se artikkel av Ivar Bugge). Ingebrigt hadde også hus på Ona går det frem av justisprotokollen 25.09.1725.

Skiftet etter Ingebrigt tolker jeg til å være 29. mai 1724, og en kan vel da regne med at han døde tidlig i 1724, eller i 1723.   http://arkivverket.no/URN:sk_read/24615/320/

[470] Rasmus Ingebrigtsen f. ca 1700 d. ca. 1747.

Rasmus var altså sønn til Ingebrigt over. Vi har ikke aldersoppgave på Rasmus og vet slik ikke når han var fødd., men har altså satt ca. 1700. Mora må slik en tyder skiftet etter faren være Alet (Ales i bygdeboka). Om henne har vi ikke videre opplysninger.

Rasmus overtar bygselen på Benset 2/10 1728. Uformelt må vi regne med at han var driver alt fra 1724 da faren døde.

Rasmus var gift med [471] Anne Andersdatter fra Eiskrem i Julsundet og hennes far var [942] Anders Paulsen. Som nevnt ovenfor var søster til Anne gift med Rasmus sin bror Ingebrigt. Rasmus er nevnt som lagrettesmann i 1730. Skiftet etter Rasmus viser at han satt godt i det. Han var medeier og satt som kirkeverge for Aukra Kirke. Han hadde parter i gardene Uhleland, Nakken, Sotåen og Røsberghaugen, alle garder i Kleive Sogn. Vi merker oss også at han eide ¼ av en jekt verdt 60 riksdaler. Der er også lista opp kopperkjeler og sølvtøy som på den tid hadde stor verdi. SFR sier også at han hadde hus i Ona og eide parter i gardene Hagset og Opstad, men dette kan jeg ikke se går frem av skiftet. Eiendeler i gardene blir delt mellom enken Anne og barna.

Rasmus var også bjørnejeger og viste på tinget 17.10.1733 frem et skinn av en stor voksen bjørn han hadde skutt på Otrøya den sommeren. En var altså ikke trygg for bjørn ute på øyene heller. 2 riksdaler fikk han i skuddpremie.

Rasmus ble ikke så gammel, neppe 50 år når han dør i 1747. Da er ingen av barna myndig. Kona Anna gifter seg på nytt med en Anders Johnsen. I dette ekteskapet er det ikke barn. Barna til Rasmus og Anne var:

a) Ingebrigt f. ca 1733, tok over bruket på Beinset fikk 6 barn. Midsund I side 90. SFR side 207.

 b) Mali f. ca 1735. Gift med Anders Andersen Eikrem. Aukra bind III side III side 13.

 c) [235] Alet Rasmusdatter f. ca 1736, Gift til Tautra. Senere gift til Sør-Heggdal. Se under.

 d) Anne f. ca. 1745. Gift med Knut Kolbeinsen Ræstad. Midsund I side 52.

[235] Alet Rasmusdatter f. ca 1736-død ca. 1810.  tippoldebarn til Store-Rasmus.

 Midsund I og SFR bruker konsekvent navnet Ales. Dette er vel en såkalt «normalisering» av navn jeg ikke er så begeistret for. Det er mulig at folket sa Ales, men i de skriftlige kilder (skifter, folketelling og kirkebok) jeg har sett henne nevnt så skrives det mest Alet eller Aleth/Ahlet og jeg velger derfor den forma som var vanlig skriftform.

Basert på folketellinga i 1801, der Alet har oppgitt alder 65 år så antar vi at hun er født ca. 1836.  Ved skiftet etter mora Anne Andersdatter i 1766 så opplyses det at hun er gift. Og mannen som har valgt henne heter Jon Jonsen. Har ikke funnet hvor han kom fra, men Jon og Alet skal først ha budd på Forholmen som er en holme mellom Otrøya og Gossen. Der var det nok lite å leve av og vi må regne med at Jon drev med langt mer enn det han avlet på den lille holmen. Så den 13/6 1766 fikk Jon bygselbrev på en gardpart av Tautra Søndre, det som ble Nedom Bergja bruk nr. 1.

Tautra er en lita frodig øy i Romsdalsfjorden som nå ikke har fastboende. 

Alet hadde fått bra med arv etter faren og noe ble det også etter mora som dør det året Jon og Alet bygsler på Tautra. Deriblant var også litt fast eiendom i gardene Ulleland og Nakken i Kleive (Molde kommune). Dette kom nok godt med når de skulle bygsle seg gard. Vi tar med arven etter faren i 1747 tydet med god hjelp av skriftstyderne på DIS-forumet.

 12 mk i Uhleland .......... 6 - -
1 Kiedel(?)..... 3 - 1 -
1 Seng med Hoved Dyne No. 1..... 3 - -
1 Sølv Skee med Knap....... 1 – 8 -
udi Jægte Parten........... 6 - -
½ Tønde............... - - 8
1 Sort Brun Koe ............ 3 - -
1 Bækre............ - 1 - 20
1 Tønde Korn ..........1 - -
1 Gied............. - 1 - 8
1 Kiedel(?).......... 1 - -
Contant......... 4 – 21

 Til sammen en arv på 29-1-17 (riksdaler-ort-skilling)

 Da Alet og Jon kom til Tautra hadde de 4 barn. Og på Tautra voks barneflokken til 10. Barna er fødd mellom ca. 1758 og 1779. Vi tar ikke med barna her, men henviser til Midsund I side 318. Bare nevner at den nest eldste gutten, Ingebrigt tok over bruket etter faren på Tautra. Det er barn nr. 6, [117] Alet Jonsdatter som får samme navn som mora fødd ca. 1770 som er mest interessant for vår slekt. Om henne se nedenfor.

Jon dør i 1786 og den ca. 50 år gamle enka Alet gifter seg på nytt med Helge Kristoffersen Sør-Heggdal og flytter dit. Da har vi kommet så langt at også Aukra har kirkebøker og vi finner forlovelsen i kirkeboka for Aukra den 22. august 1790 med forlovere Jocum Olsen Tauterøe og Asbjørn Torfindsen Heggdalsvik. De gifter seg i Aukra kirke 14. november samme år.  Valget var sikkert ikke tilfeldig, for her var det slekt og gamle kjenninger som flytta i hop. Helge var også av Stor-Rasmusslekt, sønn av Kristoffer Os Haukebø, tremenning med Alet. (Se Os-greina ovenfor). Da Alet var for gammel til å få barn med sin nye mann så var det Helge sin nevø Ole Trondsen som tar over på Sør-Heggdal, og her ser vi også at det følger med arvegods i jordeiendom fra Osgotten i Vatne.

Alet finner vi ved folketelling 1801 på Heggdal som kårkone sammen med Helge/Helje. Alet blir enke på nytt i 1804 og dør rundt 1810. Midsund I sier 1808, men jeg finner henne ikke i kirkeboka det året, og for de påfølgende år er kirkeboka borte. Det er ikke offentlig skifte etter Alet.

 [117] Alet Jonsdatter Tautra Hagset f. ca 1771- død 1856.

 Alet er født før kirkebokalder i Aukra. Men ho dukker opp blant konfirmantene i Aukra 23. november 1788, da som Alet Jonsd. Tauterøe 17. 10 år senere møter vi Alet på nytt i kirkeboka. 26. mai 1798 skrives det om Alet som har begravd sine tvillingbarn, Kristoffer ble 4 dager og Andrina 7 dager gammel.  Barna er uekte og det var ikke så greit i de dager med både kirketukt og verdslig straff for leiermål. Barna er nevnt først gang den 10 mai som tvillinger fra Sør-Heggdal som da ble lagt i jorda. Og vi må da regne med at fødselen skjedde i huset til mora som hadde giftet seg til Sør-Heggdal som enke. Faren til tvillingene var en «omreisende ubekjent». Og da var det vel en farende fremmedkar som hadde forført henne og stukket sin vei. Men Alet kom seg videre. Ved folketelling i 1801 finner vi henne i tjeneste hos broren Ingebrigt på Tautra. Og i 1802 blir Alet gift. Vi finner under copulerede 14. juni: «Ung karl Einer Niels. Hagset med Pige Alet Jonsdat Tuterøe». Forlovere var Iver Iversen Remkall og Rasmus Ingebrigtsen Beinset (søskenbarn til Alet). Nå ble Alet brukerkone på Krogsgarden på Hagset. [116] Einer Nilsen hadde der i år 1800 tatt over bruket etter faren. Hagset på Otrøya ligger rett overfor Tautra, så det var ikke lange veien over med robåten.

Første barna var tvillingene Jon og Anne som kom alt i september 1802 så det var nok litt hastverk med giftermålet i de dager. Heller ikke disse tvillingene levde opp. De må være død mellom 1809 og 1815 da kirkebøkene er borte. De opplevende barna til Anne og Einer ble:

[58] Nils Einarsen f. 1804 som ble bruker på Hagset etter faren. (se under).

Lars Einarsen f. 1806 ble gift til Remkall der han i 1850 sammen med stesønnen sin omkom i et jord og snøras. Lars hadde datteren Alet f. 1845, gift til Hjertvik Aukra, etterslekt.

Helge Einersen f. 1808. ble gift med en jente fra nabogarden Opstad, de slo seg ned på en husmannsplass under Hagset. Helge som guttenavn var uvanlig på disse kanter på denne tida. Ved folketelling i Aukra i 1801 er det 10 som heter Helge. 9 av disse var kvinner. Mannen var Helge Kristoffersen som var stefar til Alet Jonsdatter, og Helge er helt sikkert kalla opp etter ham som hadde navnet sitt fra Helje/Helge på Os Vatne.  Helge hadde ikke etterkommere.

Anders Einersen f. 1809 døde på Reknes Hospital i 1839, ugift. Vi må regne med at Ander var spedalsk. Spedalskheten hadde en oppblomstring på kyststrøkene på Vestlandet i 1830-åra. (Wikipedia).

Alet og Einer drev garden på Hagset til 1830 da Nils overtok. Foreldra fikk da kår.

Alet ble kårenke i 1755 og 21. november 1856 dør Alet. Det er skifte etter henne den 25. mai 1857 med en netto arv på 12 spesidaler 4 ort 18 skilling. De fleste eiendeler var sikkert fordelt lenge før dette.

 [58] Nils Einersen Hagset f. 1804, død 1873.

 Om vår tipptippoldefar Nils Einarsen kan vi lese om under Øyslekt II

 Nils fikk datteren [29] Anne Kristine Nilsdatter Hagset i 1837. Anne Kristine ble gift med [28] Lars Hansen Nord-Hegdal Hagset. De fikk i 1862 sønnen Hans Andreas Larsen som giftet seg til Klauset. Hans Andreas fikk datteren Beretanna i 1891 som er min mormor.

[447] Anne Ingebrigtsdatter Beinset Orten.  f ca 1710 død 1783

 Som det går frem ovenfor så var Anne Ingebrigtsdatter den eneste datteren som er nevnt i skiftet etter Ingebrigt Rasmussen Beinset. Anne ble gift med [446] Rasmus Johannesen og hamna på den lille øya Orten (Orta) i dagens Sandøy kommune. På Orten ser det ut til å være to bruk på denne tida, så Anne og Rasmus var jo ikke helt alene her. Opplyste og samfunnsbevisste ser det også ut til at de var her ute på Orten. Rasmus var ofte brukt som lagrettesmann og i skiftet etter ham var det både bibel og huspostil. Av justisprotokollen for 1728 går det frem at Rasmus hadde vært matros i «Kongl. Maj. tjeneste» og faren Johan måtte ha han hjem for å drive garden da han og kona var gamle og skrøpelig. Ja faren mente at det var såpass alvorlig at om han ikke fikk sønnen hjem så måtte han og naboen legge gardene sine øde. Allerede da hadde nok Rasmus tatt over garden, og det blir opplyst ved dette tingmøte at han er medeier i garden. Om Rasmus helt fikk slippe militærtjenesten forteller ikke tingprotokollen noe om. Men det er omtrent på denne tid Rasmus og Anne gifter seg og begynner å få barn. Vi vet om 4 barn og det er:

1. Ingebrigt Rasmussen fødd ca 1730.

Han tar over garden på Orten og har 4 kjente barn. To av sønnene omkommer på havet med 2 års mellomrom. Datteren Anne vet vi ikke skjebnen til. Eldste sønnen Rasmus blir los og havner på naboøya Ona.

2. [223] Kari Rasmusdatter ca. 1736 (se nedenfor). Dette er vår formor som kommer til Nord-Heggdal.

3. Anne d.e. Rasmusdatter. f. ca 1745

blir gift med mann fra Sporsem på Aukra. Det blir også brukere på Orten med bygsel av 1774. Men mannen dør alt i 1775 og Anne gifter seg på nytt med mann fra Tautra. Anne den eldre fikk 3 sønner.

4. Anne d.y. f. ca. 1749 blir ikke gift. Ho dør på Orten år 1800 og var nok tjenestehjelp hos søsteren.

 Anna og Rasmus ser ut til å være opptatt med å ta vare på resursene. Det kan vi se av  justisprotokollen frå 23/1 1741 (her gjengitt frå boka Slekter frå Romsdalskysten): «Rasmus Johansen Orten og Daniel Colbeinsøn Orten, fremkom for retten, fredlyste, de under gården Orten som de bebodde eiede holme at ingen måtte ta egg og dun».

Anna blir enke i 1773. I skiftet etter Rasmus er det en aktiva på 112-3-6. Fra skiftet fremkommer det at den ugifte datteren fikk 46 Rdl. i hjemmegift og til bryllupsutstyr som de andre hadde mottatt før. Men som vi ser ovenfor så ble det ikke bruk for noe brylluputstyr på henne. I skiftet er det også her parter i gårdene i Kleive i Fanne otting (Næss, Ulleland og Nakken). Dette er arv fra Rasmus på Myklebust som enda er i slekta. Ellers fra skifte kan vi nevne en sølvkrone (22 lodd), 1 sølvbelte (12 lodd) og 16 søljer (12 lodd). Kåper tinnfat og tinnkanner. Båt og fiskeutstyr var det også mye av, deriblant 18 torskegarn, båt med seil og part i søkkenot. I ti år er Anna enke. Ho dør ca. 1783 og 2. juli 1783 er det skifte etter henne. Arven etter henne var 41-0-16. Det meste etter han og mannen hadde nok da allerede blitt gitt ut i arv. Vi merker oss at ho hadde tatt unna ei ku noen sølvskeier og en sølvskål. Dessuten en part i Næss i Kleive verdi 12 riksdaler.

Skifte etter Rasmus

Skifte etter Anne

 Vi kan ikke forlate Orten uten å se litt på slekta også på farsida derifra. [448] Rasmus Johannessen sin far var [896] Johannes Jonsen Orten. Det ser vi av et skifte på Gjelsten i 1710 der det er skifte etter Jon Jonsen Gjelsten som hadde giftet seg med Maren Jensdatter på Gjelsten (se om henne og søsteren som delte Gjelstengarden her).  Av dette skifte går det frem at Jon Joensen hadde brødrene Johannes Jonsen Orten og Knud Jonsen Røsok. Skiftet sier at disse var farbrødre til Jon Gjelsten sine barn. Her skal vi altså tilbake til Røsok på Harøya, nabogård til Myklebust, begge den gang gårder på sunnmørssida av øya. Deres far [1792] Jon Andersen Røsok skal ha følgende forfedre: Far,

Anders Knutsen Røsok ca. 1620 med far

Knut Olufsen Røsok ca. 1580 med far

Olluf Ollufsen Synes Godø ca. 1540 med far

Olluf Torsteinsen Synes ca. 1500 med far

Torstein Jonsen Synes ca 1450 som hadde faren

Jon Bårdsen Synes fødd ca 1400. 

Jon Bårdsen skal være det første leddet i denne slekta det er mulig å spore bakover. Synesgodset og Synesætta av den såkalla bondeadelen på Sunnmøre er omtalt i «Balansepunktet Sunnmøres eldste historie» fra 1994. Når det gjelder tidligere ledd tilbake fra Synesætta via Giskegodset og til gamle vikingkonger så kan det selvsagt være slektsbånd. Men noe slikt finns ikke dokumentert.  

Som en kuriøsitet vedrørende Orten er segna om Trollkjerringa fra Orten som er omtalt i bygdebok for Fiksdal Sogn av Olav Rekdal side 350. «… Men so fekk dei ti ho Ragnhillj i Ort`n au – ho Ragnhillj seglde frå Ort`n og inn i Rakvåjinn på ein kveijnnastein deijnn gongjinn. Og då fekk dei branden heilt inn i Gjelsteingar`n og brente opp husa der».

Folkeminnet forteller at Gjelstengarden brann opp på den tida Jens Gjelsten styrte der (midt på 1600-tallet). Og Ragnhild Orten var nok en historisk person i disse tider med hekseprosesser og forfølging av kvinner som stakk seg frem. Så spørs det da om trollkjerringa i Orten var en av våre formødre …

[223] Kari Rasmusdatter Orten Nord-Heggdal f. ca 1736 død ca. 1810.

Kari i Orten kom til Nord-Heggdal, på det som ble bruk nr. 1. Nerigarden. Rundt 1760 blir ho gift med Kristoffer Ingebrigtsen. Kristoffer tok over farsgarden på Nord-Heggdal og var første gang ført som bruker der i 1759. Foreldra Ingebrigt Tronsen og Jertrud Nilsdatter hadde trulova seg i Molde kristihimmelfartsdag 1732 (Veøy kirkebok).   

Kristoffer var selveier, hadde fått skjøte på en del av bruket i 1757 og resten i 1759.

Ales og Kristoffer fikk barna:

1. [111] Ales som er fødd ca 1762. Det er ho som er vår formor og som vi skal følge videre (Se senere).

2. Jertrud Kristoffersdatter f. ca. 1770. Ho kom til nabogarden Reiten. Interessant å merke seg at på Reiten fortsetter Kristoffernavnet helt frem til vår tid. En av etterkommerne er Eivind Kristoffer Kristoffersen Reiten som blir kjent som statsråd og viktig industrileder.

3. Rasmus fødd ca. 1774.] Om han kan vi lese i kirkeboka for Aukra i 1792: «Onsdagen den 27. Juni ført til graven u.k. [ungkar] Rasmus Christophersen død maandagen forut i børne Kopper.»

Kristoffer og Kari kom på kår i 1793 da svigersønnen tar over (se under Ales senere). Det var et kår som de burde klare seg bra med. Vi gjengir kåret fra Midsund I: «4 tønner havre, ½ tønne bygg av løa, for til 2 kyr, 4 sauer og 4 geiter, fritt hus og brensel».

Kristoffer dør i mars 1808 med alder oppgitt til 75 år. Kari lever noe lenger, ho må ha dødd mellom 1808 og 1815 i perioden det ikke finnes kirkebøker for Aukra. Det er ikke funnet skifte etter hverken Kristoffer eller Kari.

 [111] Ales Kristoffersdatter Nord-Hegdal f. ca 1762. død ca. 1813

 Ales ble gardkjerring på heimgarden. Ho henta mann fra Opstad. På innsida av Otrøya har vi nermest Molde garden Jenset så følger Reiten, Nord-Heggdal, Hagset og Opstad. En sommerdag, 12. juli 1789 står pige Aleth Christophersdatter brud i Aukra kirke og brudgommen er Kolbein Arnesen, sønn av Arne Larsen og Mali Olsdtr. Opstad. Barna kommer så jevnt og trutt fremover, de er:

1. Karen Kolbeinsdtr. f. 1790. Ho ble gift til Jenset med Hans Olsen.

2. Sigri Kolbeinsdtr f. 1792, ho dør 8 dager gammel.

3. [55) Mali Kolbeinsdtr f. 1793 får garden på N-Heggdal. Ho følger vi videre.

4. Arne Kolbeinsen f. 1795 gifter seg med en tilårskommen enke Ane Monsdatter på nabobruket på N-Heggdal. De får en sønn Nils når Ane er om lag 45 år. Denne Nils får seg kone Karen Andrine Tronsen fra Remkall (MI side 132) og de kommer til Orvika i Raknes på utsiden av Otrøya.

5. Rasmus Kolbeinsen f. 1798 gifter seg også med ei enke fra Raknes og de bosetter seg på Raknes, ikke så langt fra broren Arne. Rasmus fikk ikke barn med enka som var nærmere 50 når de giftet seg.

6. Eli (Ellen) Kolbeinsdatter f. 1802 ble gift til Remkall med enkemann Tron Iversen. Denne Tron var far til brorsønnen Nils sin kone Karen Andrine. Eli og Tron fikk 4 barn (Midsund I side 131).    

Ales med familie finner vi på «Hægdal Nør» i 1801. (merk at folketellingen har feilskrevet Kristensdatter på Ales som skal være Kristoffersdatter). De fire barna som da lever er nevnt og familien har Anders 30 år og Anne 16 år som «tienestefolk». Minstejenta er altså fødd i 1802. Men så dør husfaren i mars 1805. Vi har ikke funnet skjifte etter ham. Ales trenger ny mann til gardsdrifta og den nye mannen kommer fra Midsundet, Morten Paulsen, med foreldre Paul Paulsen og Ragnhild Einarsdatter Midsund. (se Midsund II side 53.) Som vi har sett er det dårlig med kirkebøker for Aukra i denne perioden, slik at vi hverken har giftermålet til Ales i 2. ekteskap eller begravelsen. Men det er skifte etter Ales 17. oktober 1814 og det er en arv på 204 spesidaler 1 ort og 2 skilling. (Skifte etter Ales).

Morten gifter seg så med Guri Augustinusdatter fra Vistdal i Nesset.

[55] Mali Kolbeinsdatter Nord-Heggdal f. 1793 død 1863.

 Mali er omtalt under ØYSLEKT II. Vi ser at ho blir gift med [54] Hans Hansen som var «uekte» sønn av Guri Augustinusdatter.  Mali og Hans får 9 barn. Utrolig nok vokser alle barna opp og blir gift, noe som var heller uvanlig på denne tida.  Vi er etterkommere til eldste datteren Guri f. 1823 og til nest yngste sønnen Lars f. 1834.

[27] Guri f. 1823 blir gift med Nils Hanibalsen Magerøy. De får datteren, min oldemor [13] Helge Nilsdatter som blir gift med Jonas Jonsen Bjørnerem. De får sønnen [6] bestefar Jørgen Bjørnerem.

 [28] Lars f. 1834 blir gift med Anne Kristine Nilsdatter Hagset og tar over hennes farsgard (Krogsgarden) på Hagset. De får sønnen [14] oldefar Hans Andreas Larsen f.1862.  Hans Andreas gifter seg med Karen Sevrine Pedersdatter på Søre Klauset.  De får datteren [7] bestemor Beret Anna i 1891.

 [6] Jørgen og [7] Beret Anna som altså var tremenninger og de gifter seg og blir foreldre til min mor Helga, til onkel Hans, onkel Jonas, tante Signe og tante Karen. Vi ser de er flinke til å kalle opp barna etter besteforeldrene. Signe er nok kalla opp etter oldemora Signy på Bjørnerem. Familien kommer til Rekdal rundt 1930.

Som kilder til å finne ut litt om livet til våre forfedre bakover til Store Rasmus har jeg hatt uvurderlig hjelp av bygdebøker for Midsund ved Johan Julnes og boka Slekter Frå Romsdalskysten ved Anna S Julsnes. I tillegg kirkebøker og skifter.

En teori på opphavet til Store-Rasmus

 http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm