Gardsnummer 77 Gjelsten. (Bygdeboka side 327) 

Når det gjelder dagens normer for slektsbøker og gardshistorie så er nok det første kapittelet for Gjelsten ikke helt etter normen. Her er mye stoff og mange kilder over folket som budde på Gjelsten fra ca 1580 og utover. Men den slektsmessige sammenhengen er det vanskelig å slå fast etter de kilder som er brukt/er tilgjengelig. Det har rett og slett blitt for mye gjetting. Det kan jo være morsomt å sette opp mulige slektslinjer, men da må det gå klart frem at det er vage teorier som ikke skal spres videre som sannheter.

Når vi skal følge slekta tilbake til Gjelsten så stopper det egentlig opp med Jens Nilsen Gjelsten som overlot garden til sine to døtre, Maren og Anne. Etter dem er slekta godt dokumentert gjennom gode kilder. Når det gjelder foreldrene til de to søstrene så vet vi lite. Vi vet at en Jens tok over som bruker på Gjelsten ca 1632. Vi vet ikke hvem han var gift med. Og vi vet ikke hvem som er mor til de to søstrene fødd ca 1655-1660. Men la oss først ta de første personene som så langt er funnet, men kildene har sikkert mer. Tar også med litt fra diskusjon på Arkivverkets brukerforum der Gjelsten er tema.

Laris på Gillesten.

Han er i følge bygdeboka (side 67 under Fiksdal) nevnt i et brev som vitne til leie av en gardpart.    

Jens Nilsen Skriver Gjelsten

Bygdeboka har han som bruker fra ca 1586. Et diplom fra Riksarkivet datert 7.apr. 1884 har underskrifta til ”Jens Niellss paa Giellesten”. En må regne med at dette er samme mann som blir beskrevet som Jens Skriver. Her tillater jeg meg til å sitere fra en debatt på Digitalarkivets brukerforum (debatt 13253, 2003, sitat etter historiker Bjørn Jonson Dale:

Bjørn Jonson Dale, Ålesund, 17.2.2003  

Takk, Tore. Tenk at alt dette tøvet held seg. Det er trass i alt skreve mykje - og rettare - enn det t.d Rekdal gjorde i si tid. For ordens skyld: Jens skrivar på Gjelsten kan godt ha hatt barn, men det finst ikkje prov på at noken stammar fra denne fyren. Les meir om Magdalena og Giske i 'I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie ca 800 - 1660' (Ålesund 1994).

Rekdal skriv mest bare røl om Jens. Rett nok hadde Jens vore skrivar på Giske (1563 og trulig seinare med) - ombodsmann for fru Gyrvhild Fadersdatter - og alt tyder på at han heitte Jens Nilsson (og jamvel at han var lik Jens Jude som opptrådde i futen sin stad 1571, seinare virkelig fut nokre år).

Jens var 'svoger' til brørne Tomas Jonson til Spjelkavik og Carsten Jonson Randall til Fyrde, og det er ikkje utenkelig at han var gift med ei søster av disse karane. Gamle Magdalena budde som enke (etter sunnmørsfuten Hans Laurensson) helst i Bergen, men ho er nemnt på Sunnmøre 1592, då ho heldt seg på Skeide i Ulstein. Magdalena kan ha vore fødd kring 1510.

-Sitat fra I balanspunktet- Sunnmøres eldste historie, stykket (Bjørn Jonson Dale:) 'Herremannsgods og herremannsdraumar - Giskegodset etter Fru Gørvels tid', avsnittet 'Giskefuter 1537-1651':

'JENS NIELSSEN SKRIVER, giskefut seinast 1563 til 1577, då han blei avsett på grunn av kassamanko. 1563 hadde han 5 drengar og 6 tauser på Giskegard; i tillegg kanskje ein hovmann. Han var trulig gift med datra til borgarmeister Jon Tomasson i Bergen. Budde seinare på giskegarden Gjelstein i Romsdal, der han nok dreiv (trelast)handel.'

No kan eg legge til: Jens skrivar er nemnt i Absalon Pederson (Beier) si dagbok ved nokre høve, m.a då adelsmannen Finn (Jonson) Teiste omkom 1570: 'Kom tidender at een aff salige Jon Teistis søner thil Krogen vdj Sogn, so ved naffn Fin, som var hoes Jens Giske skriuer oc foged, at han var vdgongen i fiellen effte fuglereide oc falt der vd fore til døde.' (12. mai 1570). Sjå vidare 27. februar 1571: 'Kom tidender at Jon Jens skriuers karl po Giske hiertstach en anden hed Tomas.' Endelig 9. april 1571: 'Kom oc tidender att Tomes Jonsson hustru Magdalenis søn paa Sundmør er stungen ihiel aff ein vdaff salig Hans Laurensons frender.' I margen: 'Det er løgen.'

Tore som er nevnt her er avdød historiker og slektsforsker Tore Vigerust som i debatten kommer med en del opplysninger om adelslinjene til Magdalena Tørrisdatter og etterkommere:

Tore H Vigerust, Enerhaugen, 16.2.2003 23:02 (11)

Magdalene Tørrisdatters slekt kan nå best kalles Andenes-ætten (ingen i hennes slekt er kjent under navnet Kamp).

Tore H Vigerust, Enerhaugen, 16.2.2003 23:57 (13)

Magdalenas far var sannsynligvis den Tørris eller Torger Amundsson som bodde på Igerøya 1521, og som var gift med Anngerd Torsteinsdotter (Kusse) [etterkommer til Aspa-ættene], mens Tørris bror, væpneren Peder Amundsson på Andenes, omtales i en kilde med sin slekt som 'Peder Amundsson på Andenes' slekt'. Det er derfor jeg kaller slekten for Andenes-ætten. Andenes ser ut til å ha vært viktigere enn Tjøtta. Men Peders sønner bodde korrekt nok på Tjøtta. Og Magdalene er mor til Thomas etc. (Slekten Randal.) Alle disse slektene her var adelige i Norge.

Hilsen Tore

(Sitat slutt)

Som vi skjønner er det lite som er sikkert om slektslinjer her. Jens Skriver var nok gift med ei Magdalena, eller var Magdalena nevnt i 1603 en datter?  (ho er ikke nevnt som enke).

Jens Gjelsten var” svoger” til de adelige brødrene Tomas til Spjelkavik og Karsten Førde. Navnet svoger hadde en litt videre betydning den gang enn i dag. Han var inngiftet i slekta, men ikke nødvendigvis med en søster av brødrene. At han var gift med” hustru Magdalena” mora til de to brødrene er svært tvilsomt, Da er det heller en datter eller datterdatter og som høgst trolig er den Magdalena som er skrevet for Gjelsten i 1603. Da denne Magdalena ikke er Tomas Spjelkavik sin mor, blir jo heller ikke Magdalena farmor til den Amund som vi finner på Gjelsten og Nakken. Denne koblingen mellom Amund og Tomas Spjelkavik er fri fantasi og gjetting.

Bygdeboka mener at senere bruker på Gjelsten, Hanibal Jensson og Romsdalsfuten Knud Jensson er sønner til Jens Skriver. Her er det vel slik at sannsynligheten for at Hanibal er en sønn er meget stor, mer usikkert er det med Knud.

 Hanibal Jensson Gjelsten

Om det er en bruker mellom Magdalena av 1603 og Hanibal som først er nevnt som bruker 1610 er usikkert, men her er plass til det. Niels ij Gilleste som er nevnt under Jens Nilsen side 340 er en mulighet.

Hanibal med det særmerka navnet, uttalt Hambalj, kan ha hatt sønnene Olaf som kom til Rekdal og Jacob som kom til Nakkebakken, ja også Amund som kom til Nakken Nedre (side 247) kan ha vært en sønn, men for alle disse må det bli gjetning. Men de har alle etterkommere som kalles Hanibal og det er jo en sterk indikasjon på slektskap. At han har ei datter Lisbet som blir gift med senere bruker er det heller ingen bevis for. Men slik kan de jo selvsagt være.

Hanibal er nevnt i Borgerbok i Bergen 1595 og han er nevnt som lagrettesmann i Vatne i 1798. (kilde B.J. Dale). Han har altså hatt rett til å drive handel på Sunnmøre og må ha budd på Vatne. Vi kjenner ikke til hustruer. Kanskje var han inngift i en av slektene der (Vatne, Eidsvik, Tenfjord) siden han er lagrettesmann sammen med brukere derifra nevnt i brevet.

Hanibal var uten tvil en lokal mann som var stor i sin samtid og som sette spor etter seg. Hanibaløya i Vatnefjorden har uten tvil sitt opphav fra Hanibal Gjelsten. Han kan selv ha bodd der eller en senere slektning med navn etter ham kan ha gitt navnet. Vi har også Hamballbukta i Julsundet etter en senere Hanibal. Hanibalnavnet spredde seg fra Gjelsten og til distriktet rundt. Spesielt på Otrøya, men også til Bolsøy og Gjemnes kan vi følge Hanibalnavnet. Hanibal Eide i Kleive og Hanibal i Stokkåsen (fjellgard i Gjemnes, grensegard til Kleive) som det går segner om kan vi følge spor av til Gjelsten. Ved folketellinga i 1801 var det i hele landet 15 personer som hadde Hanibal som fornavn. 7 av disse var fra Møre og Romsdal med slektstilknytning til tidligere Hanibaler fra Fiksdal Sogn. I tillegg var det en Hanibal i Bergen som ser ut til å ha tilknytning til Fiksdal. Navnearven etter den første Hanibal holdt seg altså lenge, i ca 400 år. Den døde (føreløpig) ut med Hanibal Knutsen Nerås av Hanibalslekta på Nakken. Han døde i 1953, 91 år gammel og er gravlagt ved Tresfjordkirka.   

Morten (Parchmann?) Gjelsten

Var virkelig Morten Parshmann og Morten Gjelsten Samme person? Kan ikke se at den argumentasjonen som O Rekdal bruker er overbevisende. Spesielt når en ser på sagskattlistene som han lister opp. Her går det igjen at det er en Morten P som leverer trelast i indre Romsdal og Morten Gjelsten som leverer fra Gjelsten sag. Morten Gjelsten er avløst av enken i 1630 som leverandør på Gjelsten mens Morten P leverer trelast til andre overtar på Herje i 1635.

Når det gjelder segl så kan jo AP i Andfinn Villa sitt segl stå for A Parchmann. Det er ikke noe som tyder på at Morten Gjelsten har brukt noen P i seglet sitt. Merkurstaven derimot ser ut til å gå igjen. Det kan jo tyde på slektskap og nære band mellom folket på Villa og folket på Gjelsten. Morten og Morten kan jo også være søskenbarn oppkalla etter felles bestefar. Men dette blir bare spekulasjon slik som jeg mener boka spekulerer om Morten.

At Morten kommer til Gjelsten må vi vel tro er med inngifting. Han kan ha giftet seg med enken til Hanibal (Hanibal forsvinner jo i kildene når Morten overtar) eller han kan ha giftet seg med en datter til Hanibal. Sønner burde vel her gå foran datter med å overta garden, men det kunne jo også hende at slike enten var godt etablert andre steder eller var død.