Min store interesse er slektsforsking. Her vil jeg etter hvert fortelle litt om slekta.

Noen vil kanskje savne den søkbare slektsdatabasen som er vanlig på slektssider. Min base i slektsprogrammet Brother`s Keeper inneholder ca 2600 navn og vil ikke i nærmeste framtid bli lagt ut på nett. Men har du spørsmål om personer i kommunene Vestnes, Haram, Midsund og litt utenom det så er det hyggelig å hjelpe, her sitter jeg på mye slektshistorisk informasjon. Jeg vil på disse sidene først og fremst prøve å få frem informasjon om personene bak navna. Om folket som er vårt opphav, nå enten det var fattigfolk eller folk som var litt bedre situert. Håper etter hvert å få på plass en kort biografi om alle mine besteforeldre, oldeforeldre, tippoldeforeldre og tipp-tippoldeforeldre. Kommer en lengre tilbake så blir det mindre med skriftlige kilder, også mer usikre kilder. Men noen aner lengre tilbake i tida finnes det bra med stoff om og disse håper jeg å kunne fortelle litt om.   

Nederst på denne side er det en slektstavle tilbake til mine tippoldeforeldre. Merk de har et nr med # foran fra meg #1 til #31 som er den siste i rekka av tippoldeforeldre. Jeg har valgt å erstatte disse nr med en hakeparantes [ ] rundt. Disse [nr] skal også finnes ved omtalen av personene, så blir det forhåpentlig lettere å holde de fra hverandre. Dette vil bli gjennomført også ved tipp-tippoldeforeldre osv bakover. Systemet er enkelt, eksempel: Far til nr [15] er nr [30], (15x2) og mor til nr 15 er det påfølgende nr, altså nr 31. Slik vil altså menn ha partall og kvinner oddetall. Det kan jo også være greit å vite, blant annet kan en jo med en gang se at Helge nr [13] må være en dame🙂. Ser vi på Nils Hanibalsen Magerøy nr [26] i tavlen så vil altså Nils sin far Hanibal Pedersen bli nr [52] og Nils sin mor Anne Nilsdtr Hagset bli nr [53]. 

Om farsslekta.

Min far Petter var fødd på Rekdal og døpt i Fiksdal Kirke. Faren Johan kom fra garden Birkevoll i Vatne sogn, han var altså sunnmøring. Mor til Petter, døpt Elen Petrine Elisabet, var fødd på Rekdal, men hennes foreldre Karen Jørgina og Ole var innflyttere. Oldemor var fra Stordal (altså sunnmøring også her). Oldefar derimot var litt mer langveisfarende og var innflyttet fra Dovre. 

Om morsslekta.

Min mor Helga ble fødd på Otrøya eller Midøya i dagens Midsund Kommune. Ho var heimedøpt og siden velsignet i Otrøy Kirke. Hennes mor, Beret Anna, var fra Søre Klauset på Otrøya. Faret hette Jørgen og kom fra garden Bjørnerem på Midøya. Alle mine 4 oldeforeldre på morsida var fra dagens Midsund Kommune (nå Molde kommune). 

Elisabeth Bjerkevoll, fødd Rekdal. 31.10.1874 død 25.03.1971.

Ho "Lisa" eller "Lisbett på Hauå" som ho gikk under blant bygdefolket var døpt Elen Petrine Elisabeth, men skrev seg bare Elisabeth. Elisabeth kom fra Olemyrå Rekdal. Ho blir konfirmert i 1789. To år senere finn vi henne på Trondgjere på Rekdal der ho er tjenesteytende og styrer med gårdsarbeide, kreaturstell og husstell. Ved folketelling 1900 finner vi Elisabeth som budeie på Birkevoll i Vestrefjord hos de som senere skulle bli hennes svoger og svigerinne, Elias og Marta Karoline Birkevoll, der er ho også når ho gifter seg.
Ved samme folketelling finner vi sønnen Einar fødd 1897 hos mormor og morfar sin på Olemyrå, skriven som pleiesønn Einar Johansen Birkevoll.  Da andre barnet, han "lisje Johan", er venta blir det bryllup. 1.mai 1903 blir Elisabeth viet på Vestnes prestegård med Johan Edvard Bjerkevoll. Forlovere er hennes far Ole Pedersen og Peter Kristoffersen Sortemyr Rekdal som var søskenbarn til Johan og kom fra Hatlehol Vatne. Elisabeth føder etter hvert 7 barn. Av disse er det 5 som vokser opp og får etterkommere.  
Ho "Gomor på Hauå " var flittig, arbeidsom og lettliva, men og ei bestemt dame som hadde sine meninger.
Ho var glad i barnebarna sine, og alltid når vi kom på besøk var det en godbit å få. Ho likte å spille kort med oss (spesielt fjuskerakker og Olsen/vriåtter) andre ganger så var det ludobrettet som kom frem. Ho måtte være noe bortimot verdensmester i å strikke, nesten alltid når hun var ute og gikk så hadde ho strikketøyet med og strikkepinnene gikk som trommestikker uten at ho såg på dei. Slik ble det til hver jul enten strikkevotter eller raggsokker fra egne sauer til oss 29 barnebarn og etter hvert mange oldebarn.  Barna til Elisabet og Johan var:
Einar 1897-1977 gift med Borgny Elvira Pedersdtr Rekdal, fra Sanda Rekdal. De overtok farsgarden.
Johan Martin 1903-1992, gift med Astrid Vågseter, de flyttet til Olsvika Ålesund.
Olav Karl 1907-1992, gift med Astrid Fiksdal, de bodde i Tomrefjord
Petter se ovenfor
Karen Emelie f 1/5 1914 og dør 21. august samme år, begravet på Fiksdal kirkegard. 
Karen f 1915, gift med Konrad Ulvestad fra Vatne, de drev gard på Skard Engesetdal.

Mellom Petter og Karen Emilie var det også født et barn. Ikke uten litt dramatikk kan det sjå ut som. For i 1912 er Elisabeth innlagt på Molde Sykehus. Barnet hun bærer er døfødt eller dør ved fødselen. Dette leser vi i kirkeboka for Molde hvor presten har skrevet hendelsen 

 Møre og Romsdal fylke, Molde i Molde, Ministerialbok nr. 558A06 (1887-1971), Dødfødte 1901-1920, Side 67

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051102080070  

Elisabet ved FT 1891

Johan Bjerkevoll, fødd 6.3.1867-død 28.02.1947 

Johan kom fra Vestrefjorden, eller rettere fra Birkevoll g.nr 111, br nr 1 Hølå. Birkevoll var det mest vanlige skrivemåten fra gammelt av, men Johan brukte som faren forma Bjerkevoll som familienavn og det navnet bruker også hans etterkommere. En gren av etterkommere til broren Elias Laurits fødd 1864 bruker også Bjerkevoll.  På de andre bruka på Birkevoll ble etter hver forma Bjørkevoll vanlig som slektsnavn. Utflyttere til Ålesund har holdt på den gamle forma Birkevold som var vanlig da de flytta ut. Både Birk- Bjerk- og Bjørkevoll er vel like rett, eller helst urett. Uttalen av gardsnavnet ligger nært opp til Byrkjevøll`n eller Burkjevøll`n  og det er lite trolig at dette kommer av treet bjørk. Min teori er at navnet kommer fra burke/byrkje som er et navn på storbregne, "ormegras" som vi til tider vasper i når vi beveger oss omkring i utmarka. Det var kanskje den dominærende plante der på den tid garden ble grunnlagt trolig på slutten av 1500-tallet.
Da Johan er komfirmert i Vatne Kirke skriver presten: "Meget gode evner, meget flittig, meget godt oplyst".
Ved folketellinga i 1891 er Johan født som logerende hos broren Elias og han ernærer seg da som smed. Ved folketelling 1900 finner vi Johan midlertidig bosatt i Ålesund. Yrke er oppgitt til å være smed og fisker.
I 1903 kjøpte han br nr 10 Hauan på Rekdal, ved skjøte av 18/1 for kr 3000,-.
Dette var et bruk som han kjøpte av tidligere eier og bruker Knut Pedersen som kom fra Kristengarden på Rekdal. Her var det nok tett vennskap. Tante (farsøster) til Johan som faren arvet Birkevoll etter var nemlig gift med mann fra Kristengarden.
Også på Rekdal ble det smed og fiske I tillegg til gardsarbeid for Johan. Han var dyktig smed og bygde seg smie og dreiv dette handverket til glede for sine sambygdinger. På sine eldre dager ble han så hardt rammet av sykdom (isjas?) at han ble sengeliggende i flere år (påstand i bygdeboka). Han kom seg på beina att, men den ene foten hadde blitt så kroket at han måtte hinke rundt med stav.  Johan dør et par veker før han ville ha fyllt 80 år,  vinteren 1947.
Husa på Hauå slik jeg husker dem fra mine tidlige barneår var det gamle våningshuset der "Gomor" budde i kårenden, synste enden (det korrekte er nok vestenden), med sønnen Einar med kone Borgny og barn/ungdom i andre enden. Gamleløa sto litt nedenfor huset. Øst for huset mot Elvedalen sto smiå, omtrent rett nedenfor huset vårt.  Gamleløa, lang og lav stod nedafor huset, litt mot Elvedalen. Stort vedskåt med torvtak vest for huset, der ble det senere lagt eternittak. Dette brukte vi mye til balleken "Emti Over" hvor vi kasta ball over skåtet. Så var det et skur brukt som materiallager ved grensa til det stykket av Sanden som Dagnar Abelsen bygde på. Og så var det en bygning nede på kanten av elvedalen, der kjerreveien ned i dalen gikk. Dette huset ble jeg fortalt ble brukt som revehus. Johan eller kanskje sønnen farbror Einar hadde da sikkert dreve med pelsdyr en periode. Så var det naustet hvor også vi "Oppe på Hauå" hadde båt. Herifra ble det båret mang ei steikje tung bør med fisk oppover de bratte bakkene. Det var blodsmak i munnen og det kunne svi rettelig vondt i hender og armer før vi kom oss i hus. Einar bygde ny stor og flott løe i 1953, i 1961 bygde de på gamlehuset, det ble et stort og nesten nytt hus. De hadde visst også ei høyløe på stykket sitt Sø på Øygarå" nesten ved Sunnmørsgrensa, den husker ikke jeg. Der ble graset slått og tørka og kjørt hjem med hest og kjerre de ca 4 kilometrene dit. 

Johan ved FT 1991

Jørgen Bjørnerem fødd 30.5. 1888-død 24.april 1961

Jørgenn var fødd på Midøya, Bjørnerem br. nr 2 Sanden. I dagligtalen ble han kalla Jørg. Jørgen var kanskje svakelig ved fødselen og det var kanskje derfor han ble hjemmedøpt. Det var husmann Olaus Ingebrigtsen Bjørnerem, han "Vøl Olaus" som døpte han. Ved ved folketelling 1900 finn vi han som Gjørg sammen med foreldre og søsken. Ved konfirmasjonen i 1902 har presten gitt ham "Godt" som karakter i kristendomskunskap. Kanskje var det ikke på det feltet evner og interesser var størst, for han hadde den svakeste karakteren i kullet. I Folketellinga 1910 bur han hjemme hos foreldra, er da fisker. Da han får blir far for andre gang og får sønnen Jonas I i 1915 bur familien i Sjøvika, Bjørnerem.  Som fisker gjorde han det godt før og under første verdenskrig, la seg opp noen kroner og ville bli gardbruker. På Øverås i Vestnes Kommune hadde han tanta si Ellen Anna (søster til Faren) fødd Bjørnerem og det var nok en medvirkende årsak til at Jørgen hamna på nabobruket der. Det er mye slekt etter Ellen Anna på Øverås som da også blir av vår slekt. En av sønnene til Ellen Anna, han Sand`Iver kalla drev fraktefart og han omkom på Stadthavet sammen med to av sønnene.

Etter Olav Rekdal: "-1915 kjøpte han Syvertplassen ved Øveråssjøen der han bygde seg nytt hus i 1915-16. I 1915, 1917, 1918, og 1920 kjøpte han her ved Øveråssjøen attåt sitt første bruksnr 15, både brnr 16, 17, 18, og 20 slik at han satt her med et heilt gardsevne på 0,78 skyldmark. Til gardkjøpinga og husbygginga hadde han tatt opp bare kr 12000,- i pantelån. Men so kom armodsåra etter krigstida. So gjekk det her som med so mangt eit gardsbruk i dei tider. Ved tvangsauksjon i 1929 miste Bjørnerem både gard og hus og heim på Øverås. Soleis kom familien til Rekdal som leigeboarar i husa hans Sogn Ola, etter at han hadde flytta ut."

Dette stemmer nok, men det som står i bygdeboka for Tomrefjord, Øverås, Nerås om at huset som Jørgen og Beret Anna bygde ble flytta til Vestnes stemmer ikke. Huset havna på Harøya.

 Gommor og Gofar i Strupå kom altså til den gamle husmannsplassen på Rekdal som i mange år var det huset i bygda som var nærmest Sunnmørsgrensa. Ikke så mange år etter at sønnen, onkel Hans,  hadde flytta ut ble huset påtent og nedbrent av eierne som ville bli kvitt det. Den gamle utedoen står ennå (2013) Nokre år ble dette brukt som hus til grisen hans Per i Strupå. Jørgen arbeide mange år på Rekdal Sementvarefabrikk, han var stor og sterk og det kom nok godt med når en skulle handtere sementstein. Han var også dyktig til å bøte garn, nesten alltid når vi kom dit satt han og bøtte garn, hadde dette som ekstra-inntekt.

 Et godt minne fra Strupå var den gode lukta fra de impregnerte garna. "Gofar i Strupå" var en rolig kar med et lunt og godt smil, slik jeg husker han.  Men den ublide behandlinga han hadde fått av banken da han måtte gå fra hus og heim og skrinnlegge alle fremtidsplaner, gå fra alt som med hardt arbeid var bygd opp av han og hans kjære Beret Anna satte nok sin preg på han selv om vi barnebarna vel aldri merka noen bitterhet. På formiddagen en vårdag i 1961 kom nobokona vår, ho Ingeborg på Sanda hjem til oss (Ingeborg og Mikal var de nermeste som hadde telefon) med beskjed om at Gofar i Strupå var død, hjertet hadde svikta. Mamma hadde vært urolig hele formiddagen for at noe galt hadde skjedd, nå fikk vi altså den triste bekreftelsen.  Jørgen ble knapt 73 år gammel.

Jørgen ("Gjørg") ved FT 1991

Beret Anna Bjørnerem fødd Klauset 7.5. 1891-død 13.8.1970

Beret Anna Hansdtr Klauset var fra (lille) Klauset også kalla Sør Klauset. Hjemmeværende Klauset , fjernt beslegtet står det ved ekteskapsinngåelse i 1912, og det stemmer jo da Beret Anna og Jørgen var tremenninger. Ho var som nevnt ovenfor med på å bygge opp garden på Øverås. Beret-Anna var et sjeldent snillt menneske, et følelsesmenneske som viste både sorg og glede. Ho hadde et godt tålmod. Rokken brukte ho flittig, spann og strikka. Når vi kom på besøk var det som oftest noe å få. Enten hjemmestrikka plagg eller andre ting som ho hadde på lur. Da Beret-Anna ble sjuk budde ho først ei tid hos datra Karen i Vestrefjorda som stellte henne. Så kom ho på aldersheimen i Tresfjord der ho døde, gravlagd i Fiksdal sammen med Jørgen.

Da det er folketelling i 1910 er Beret-Anna tjenestepike i Midsund.

Beret-Anna og Jørgen fikk 6 barn:

Helga, fødd 1913 i Midsund, død 1967. Gift med Petter Bjerkevoll, snekker og bygningsarbeider på Rekdal.

Jonas 1915-1915. Ble bare en måned gammel. Gravagt ved Otrøy Kirke. (grav med kors bevart).

Hans f 1916 død 1994. Snekker bodde på Rekdal i farsheimen til han som pensjonist flyttet til aldersbolig i Fiksdal, døde der.

Signe f 1918, død 2004, gift med Mathias Svenson Skjølingstad fra Torvastad på Karmøya, der de budde til sin død.

Jonas f 1920 døde brått av hjertesvikt på arbeid på Langstein Tomrefjord i 1980, gift med Palma Pettersdtr Ellingseter..

Karen f 1923 død 2000, gift med Anders Johanson Vestre, dei dreiv farsgarden til Anders i Vestrefjord

Beret Anna og Jørgen i ungdoms år.

Jørgen Bjørnerem og kone Beret Anna ivra etter å få seg eit gardsbruk dei kunne leve av. Litt pengar var spart opp til å kjøpe seg gard på Øverås der det var et område med mykje dyrkbar jord. Jørgen kjøpte først eit lite bruk, Syvertsplassen i 1915. Dette var ein plass Elias Øverås og Karen Jonsdtr. Rekdal hadde hatt og som dei måtte gå frå då Elias strauk til Amerika. Karen og dei to barna flytta då heim til Rekdal. Så videre kjøpte Jørgen opp fleire små bruk og plassar som vi kan lese om i pantebøkene. Det siste kjøpet tinglyst 21.4 1920. I tillegg til gardsdrift vart det også bygd hus. I folketeljinga for 1920 er huset beskrive med 1 ½ etasje. Huset har kjøkken og 5 beboelsesrom. Av disse er 3 beskrive som småe rom. I tillegg måtte dei ha driftsbygning til dyra. Bygningsarbeidet gjekk nok over fleire år, og ved Ft. 1920 ser vi at dei og har ein bygningssnikkar, Ole Elias Svendsen Øverås i huset og som arbeider for dei.

Det var nok Beret Anna som i tillegg til pass av dei etter kvart 5 oppvoksende barna også hadde fjøsstellet, gardsarbeid og hagestell. Jørgen var nok opptatt med jordbryting, men han var i tillegg fiskar. Og ikkje nok med at han investerte i gard og hus, han vart og medeigar i fiskebåt. Panteboka fortel 15. mai 1916 at Jørgen Bjørnerem saman med Ole Elias Pedersen Midsund og son Peder Olsen Midsund har kjøpt båten «Ona» av Ole Elias Jensen Ona. Båten har fått nytt namn og har no blitt til M/K Fjøringen. I båtkjøp er det tatt opp eit lån på kr 8000 med pant i bruk.

Ole Elias Midsund kom frå Midsundbakken med kone Elen Marie Johansdatter frå Sjøvika Bjørnerem. Dei hadde kjøpt seg gard på Nerås i Vestnes. Slik at sambygdingane frå Midsundet hadde blitt sambygdingar på Øverås/Nerås i Vestnes.

Interessant for oss rekdalingar er og at far til Elen Marie, Johan Olsen var frå Øygarden på Rekdal. Han hadde drukna på heimveg frå handel i Drynjesund. Dette førte til at enka Erika og dei 6 barna måtte flytte frå heimen i Sjøvika. Elen på Nerås og Elen på Sanda Rekdal (mor til tante Borgny) var søskenbarn.

Men til gardkjøp, bygging og båtkjøp hadde det blitt tatt opp lån. Og både hjå Jørgen og hjå Ole Elias på Nerås vart det etter kvart for lita inntekt til å forsvare låna i dei harde tidene som kom med feilslått fiske og økonomisk krakk. Begge gardane kom «under hammaren». Garden til Ole Elias klarte sonen Peder Midsund å kjøpe tilbake frå banken og dei vart værande på Nerås. Jørgen og familien gjekk det verre med. Dei måtte flytte frå gard og bygd.

Huset vart til slutt flytta ut på Harøya. Korleis det enda med motorkutteren «Fjøringen» er uviss. Den kom nok i bankens eige og fekk gjerne nytt namn eller vart vraka. 

Lenke til bygdebok Vestnes. Naustplassen-Bjørnerem der Beret Anna og Jørgen bydde. 

https://www.nb.no/items/bcf51625f39722c845443a6ab1b01793?page=111&searchText=