[22] Petter Knutsen Korsedal Rekdal, fødd 21.11.1821- død 26.05.1883

Reiser du innover den vakre Storfjorden på Sunnmøre forbi Ørskog og innover mot Stordal så vil du på høyre side av fjorden se noen fjellgarder. Først Skotet, så Vidhammer og litt lenger inn Korsedal, gardene hører til Stordal kommune. I dag er det Ålesund Jeger og Sportfiskerforening som eier og vedlikeholder den fraflytta garden Korsedal.

Her oppe på denne karrige garden var Petter fødd. Han var døpt Knut Petter, og dette navnet brukes også da han gifter seg i Stordal i 1857, men bare Petter ser ut til å være brukt etter at han kom til Rekdal. Petter tilbrakte sine første barneår på Korsedal, men av ukjent årsak (helst armod og slit) forlot familien garden. Da Petter mister mora i 12 års alder i 1833 har familien kommet til Vinje nede i flatbygda i Stordal. Faren sitter da igjen med 2 barn, Petter og den litt eldre søstera Jesperine på 15 år. Livet hadde fart hardt med mora Guri, hennes 6 første barn hadde dødd som spedbarn, bare de to siste vokste opp. Skal vi tro presten så var det så som så med oppveksten til Petter  og Jesperine. Petter er konfirmert i 1840 altså godt voksen, 19 år gammel. Da hadde han holdt på med konfirmasjonsundervisning i 3 1/2 år og fikk følgende attest fra presten i kirkeboka: "Af indskrenket Forstand og Kundskap samt Flid, og i barndommen forsømt".

Søstera Jesperine får omtrent samme attest i kirkeboka, i tillegg til at det må forstås slik at ho har blitt oppdratt hos fremmede. Det var nok en stri barndom for de to søskena. En sykelig mor og en far som kanskje ikke levde helt etter kirkens moralnormer om vi leser litt mellom linjene i prestens karakteristikk av de to søskene.  

Men Petter klarte seg jo godt i livet og alt for mye skal en vel ikke legge i prestens beskrivelse. Det hadde nok stått noe langt anna om han var av ”bedre” folk og fikk noen grunker betalt under bordet.  

Da Petter døpes 9.desember 1821er fadderne bl.a. Erik Andersen fra nabobruket på Korsedal, ellers faddere fra Vidhammer, Nedre Dyrkorn, Fausa og Midtbust. Naboer og slekt slik skikken var også den gang. 

Petter og kone kom til Rekdal i 1858 skriver O Rekdal, visstnok fortalt etter dattera Karen Jørgina. Men Petter må nok ha kommet litt før og lagt ting tilrette for den lille familien. For ved ekteskapsinngåelse i 1857 har presten ført opp Rekdal som oppholdssted for Petter. Han må ha bygsla denne plassen under Kristengarden, på "Myrå", men det er visstnok ikke funnet noen bygslingskontrakt. Dette var en stor og god plass på bortimot 50 mål fint og flatt land. Han bygde hus og løe det første året - sammenbygd i et hus. Ved folketelling 1865 har de ei ku og 6 sauer. Ti år etter (FT 1875) har han virkelig slått seg opp med 2 kyr, 2 kviger og 14 får og lam. De første åra var nok ikke dette nok ikke plassen nok å leve av. Så en må regne med at det ble en del arbeid utenom heimen både på Petter og kona..

Og så var det selvsagt pliktarbeid i Kristengarden som betaling for leie av jorda slik som alle plassfolk måtte forplikte seg til. Det var nok fisk og sild fra Romsdalsfjorden som gjorde livet levelig. Og som vi skjønner har Petter gjort det slik noenlunde bra. Etablert seg på nytt sted, fått seg en god plass, bygd seg hus og etter hvert fått seg en bra buskap. Så prestens påstand om innskrenka evner må vi glemme.

I sin lille bok "Småfortellinger og sagn" har Ivar Brovold i Vestnes denne stubben om tippoldefar, (i litt modernisert språk) :

" Sterke-Peter. - På Rekdal budde en gang en bitte liten mann, som het Peter, og som likevel ville være både stor og sterk. Han fortalte følgende om "Utboren". - Sent en kveld om høsten kom jeg fra seteren hvor jeg hadde vært på arbeid, men da jeg kom ned på hjembøen var det noe tungt som la seg over meg, så jeg var ferdig til å segne under byrden. Men så husket jeg at jeg hadde hørt at Utboren måtte fjerne seg når en nådde til å tråkke på en åker. og etter umåtelig strev nådde jeg endelig en åker, og da flyttet Utboren seg fra min ene skulder og ble så tung at jeg gikk til kneet i jorden, og det ene ben ble så sammenstuet at jeg ble lavhalt hele min tid siden". Lavhalt eller støtthalt vart den kalla som hadde ene foten kortere enn den andre.

Så da er bildet jeg har av Petter en liten arbeidsom mann som for hinkende omkring med liten respekt for presteskap og anna øvrighet og som hadde et lunt smil og en god historie på lur.

Petter giftet seg med

[23] Anna Birgitte Larsdatter Hove Rekdal f. 1825 – død 12.04.1906

Anna Birgitte kom fra Stordal, så mye vet vi ikke om henne. Ho var av husmannsfolk med foreldre som var innflyttere. De bodde på Storheim/Størem da Anna Birgitte var fødd, men da ho var i 5-6 års alder flytta familien til Hove nede ved fjorden. Faren var opprinnelig fra Molde og mora ei fattigjente fra Hallvardseter i Ørskog (ovenfor Vaksvika). Anna Birgitte var eldst i en søskenflokk på 4 oppvoksende barn. Da ho konfirmeres i 1841, 16 år gammel får ho i motsetning til mannen bare gode karakterer. I ca 27 års alder får ho altså som ugift datteren Karen Jørgina. Men det blir ikke ekteskap før ho sammen med barnefaren skal flytte ut til kysten 5 år etterpå. Om de levde som samboere på den tid er nok tvilsomt, det var både straffbart og umoralsk, men kanskje så en litt mindre strengt på slik ”ukristelig levesett” inne i fjordene enn ute på kysten. Men det kan jo også hende det hadde vært knute på tråden, hva vet vi vel om det. 25 år fikk Anna og Petter sammen på Rekdal. De første åra i huset på Myrå sammen med Petter og datteren Karen Jørgina. Anna fikk ikke flere barn. Så i 1875 ble det mer liv i huset når datteren fann seg mann og barna kom rask rekkefølge. Vi merker oss også at ved folketellinga i 1891 så er Anna oppført som "pladsbrugerske" og barnebarnet Elias er kalla pleiebarnet til Anna. Det er vanskelig å forstå hvorfor det var slik. Kanskje hadde Anna ei ku og litt jord for seg selv på plassen og dermed såpass inntekt at ho kunne brødfø et av de 6 barna til datteren som ennå var hjemme. For en husmandsfamile så var det nok et daglig strev å gjøre alle mette på denne tida.  

Selv om det ikke ble flere barn enn Karen Jørgina, så har etterslekta til Anna likevel blitt kjempestor. Anna Birgitte og Petter var altså de første i slekta vår på Rekdal. Fattigjenta fra Stordal skulle ha vist hvilken stor flott familie ho er opphav til nå vel 100 år etter sin død.

Her et anetre som viser forfedrene til Karen Jørgina.

[44] Knut Martinus Pedersen Fauskehaugen Korsedal. Fødd 1788 død 1859.

Knut Martinus fører slekta vår til Sykkylven. Han er døpt 28.9. 1788 som Peder Knudsen Almeskars barn. Fadderne er fra Almeskar, Løset, Åsen og Hjelle. Navnet på mora er som vanlig ikke oppgitt. Ved folketelling 1801 har familien komme til Fauske Ytre som husmannsfolk, da er også mora Berte Olsdatter med. Ho var fra garden Andestad. Knut var trolig enebarn, har ikke funnet andre barn til dette paret. Når han gifter seg i Stordalskirka 30. juni 1811 med Guri Korsedal  skriver presten Knud Martines Pedersen Fauskehagen af Ørchoug Sogn (Sykkylven låg under Ørskog Prestegjeld). Knut gifter seg altså til gard i nabobygda, på fjellgarden Korsedal og får bygsel etter svigerfaren der i 1811.

Fra Sykkylven var det kort vei over til Korsedal fra Fasteindalen eller fra Fausa og her må vi regne med at det var en del ferdsel mellom gardene, særlig på sommertid.

Men så veldig mange år blir ikke Knut og familien på Korsedal. Trolig har de rett og slett gitt opp gardsdrifta der, for i 1823 er det en framandkar fra Stryn som tar over bygselen, i 1825 er de kalla kårfolk på Korsedal og ikke lenge etter har de nok flytta derifra..

Hvor familien holder til etter at de flytter fra Korsedal er uvisst, men da kona dør i 1833 bor de på Vinje i Stordal. Knut gifter seg på nytt i 1835 med Karen Rasmusdatter Langhaug. Ho var då 47 år og ekteskapet vart barnløst. Knut blir på nytt enkemann i 1851 og den døde har da adresse Hove. Og Knut er husmann på Hove når han dør 31. oktober 1859.

[45] Guri Ellingsdatter Korsedal født 1780 død 1833.

Guri er døpt i Stordal gamle kirke 27. mars 1780 (gamlekirka revet og erstattet av Rosekyrkja i 1789). Foreldre er Elling Olsen Korsedal og Siri Pedersdatter. I motsetning til de 3 andre tipptipp-oldeforeldra er Guri ekte Stordalsjente, de tre andre er som vi ser innflyttere. Faren Elling delte garden med broren Tore slik at det blir bruk nr 1 og bruk nr 2 der Guri vokste opp. Guri var eldst av søskena. Søstera Marta kom i 1782. Ho kom til nabogarden Skjortneset litt lenger inne i fjorden og fikk 9 barn der 5 vokste opp. I 1785 kom broren Hans og i 1789 broren Peder, begge disse brødrene døde i 1790 uten at det er anført dødsårsak. Anne Petrine blir fødd i 1790, ho lever i 1801 men videre skjebne er ukjent. Siste barnet til Elling og Siri var Else som ble født i 1793. Else ble gift i Stranda 1829  med en Rasmus Ingebrigtsen Halsenøy. De forlot trolig distriktet.   

Guri tjener i 1801 på garden Ødegård langt oppe i Dyrkornbygda. Våren 1803 hadde Guri et eventyr med en Per Persen som oppholdt seg på garden Moe (garden der skjøyteverdensmesteren Per Ivar Moe stammer fra). Dette resultert i at den 28.januar 1804 ble 2 døde  guttebarn ført til kirken. , ”- tøs Guri Ellings D Korsedal”  er moren. Guttene Peder og Ingebrigt hadde blitt hjemmedøpt, men de døde bare 2 dager gamle. Angivet til fogden har presten notert i margen, så det ble nok en reprimande for dette førekteskapelige forholdet.

Så blir det altså 30. november 1811 giftermål med Knut fra Sykkylven. De får disse barna som alle er født på Korsedal:

Elling 1811, dør samme år.

Peter Elias 1815, dør i 1816.

Peter Severin, tvilling dør 1817.

Gutt uten navn , tvilling dødfødt 1817.

Jesperine fødd 1818. Trolig kalla opp etter Jesper, onkel til faren. Jesperine lever opp, og kommer til Ålesund. Se mer om Jesperine i eget stykke under.

Så kom Knud Petter i 1821 som kom til Rekdal. Han blir sammen med søsteren Jesperine de eneste som lever opp i søskenflokken.

De mange fødslene med påfølgende død og et hardt slit på den vesle fjellgarden kunne nok ta knekken på de fleste. Guri og mannen gir altså opp hennes farsgard et par år etter at Petter er født.  

Jeg vil nok tro det er sykdom og ikke et utsvevende liv som gjør at Jesperine og Petter ved konfirmasjonen får notert at foreldrene har forsømt dem og at Jesperine har vært oppdratt hos andre.

For å forstå litt av leveforholda til Guri på Korsedal 350 m over Storfjorden så viser vi til fødslene i 1817 og påfølgende introduksjon. Tidlig i mars var det å vaspe ned til sjøen, kanskje på isholke, kanskje gjennom et par meter høge snøfonner, så i robåt til Stordal der det var vanlig å skifte til kirkeklede i et naust på Hove,  deretter å gå omtrent to km opp til Rosekirka på Kirkebø og tilbake med klatring/kryping 350 høgdemeter opp til tunet på Korsedal. Presten har ført inn:

"d: 9de Martij, introducert Knud Pedersen Korsedals Kone Gurij Ellings D: efter et hiemedøbt drengebarn Petter Severin Knudsen Korsedal, der døde forinden det kom til kirke - se Begravelser".

 Og Guri blir ikke så gammel, ho dør på Vinje som husmandskone 24. august 1833, da er minstegutten 12 år.  Vi får også en skildring av tilstanden på plassen når mannen Knut skal gifte seg på nytt og boet må deles. Det skrives da at boet som skal deles etter Guri eies av fattigkassa og at fattigkommisjonen deler boet mellom Knut og barna. Ja kanskje var det igjen noe etter Guri som barna fikk overta av en "velvillig" fattigkommisjon...

Jesperine Knudsdatter Korsedal Løndal. (Søster til tippoldefar på Rekdal)

Jesperine var eneste opplevende søsken til oldefar (Knud) Petter Korsedal. Ho har en veldig stor slekt med en mengde etterkommere i Ålesundsdistriktet gjennom sin datter (Karen) Marie gift Heen som var søskenbarn med oldemor Karen Jørgina Rekdal. Marie Heen sine barn var tremenninger til bestemor Elisabet Bjerkevoll.

Jesperine er døpt i Stordal 1. november 1818. Der er fadderne: NN Knudsen Skjortnes, Sjur Jonsen Skothals, Lars Jacobsen Skotet, Berte Klausdatter Vidhammer, Elie Ellingsdatter Korsedal og Kirsti Knudsdatter Kirkebø. Som broren slet hun med å bli konfirmert, og måtte ha konfirmasjonsundervisning i 4 år før presten lot henne få prestehanda, da hadde ho fyllt 19 år. Jeg tar her med kommentaren som presten Aage Schavland har skrevet i kirkeboka:

Da hendes undervisning i den tidligere Al- 
der medens hun var i Forældrenes Huus 
blev aldeles tilsidesat, og siden under Hendes 
Ophold hos Fremmede, dreves med Efterla- 
denhed, og hun dessuten har høyst indskren- 
kede Evner, saa har hun i de 4 Aar, hvori 
hun blant Confirmanderne har været under- 
vist, kun gjort liden Fremgang, og hendes 
Øvelse i Læsning og Christendomskundskab indskrænker sig til det aller nødvendigste. 

Altså ikke den fineste attesten. Hun hadde nok hatt en vanskelig barndom med en sykelig mor som døde da Jesperine var 14 år. Denne presten var visst dessuten kjent for å være vanskelig og holdt mange konfirmanter tilbake ved konfirmasjonen. 

Noen år senere får Jesperine en uækte fødd jente. Det var nok ikke så liten en skandale når faren viser seg å være en gift mann, Ole Carlsen Jelle fra Stranda er oppført som barnefaren til Karen Maria fødd 6. juni 1844.

Karen Maria Skriver seg Øye når ho blir konfirmert i Stordal i 1860 og når ho gifter seg. Ho voks nok opp på Øye (Tretøye?) i Stordal. Senere kommer ho til Ålesund og blir der i 1864 gift med Einar Olsen Heen fra Isfjorden fødd i Heidal i Vågå Prestegjeld. Det ser ut som at de kaller henne bare Marie. De får en stor barneflokk som da blir tremenninger med bestemor Elisabet Bjerkevoll. Jeg har registrert disse barna som har mange etterkommere i dag:

Olive (Oline?) Hendrikke, fødd 18.mars 1864, ført som «Uægte» da foreldra er viet dagen etter dåpen 25. april 1864. Ble 1885 gift med Peter Andreas Aune. Registrert 10 barn v.ft.1900/1910.

Oline Jensine, fødd 25. mars 1866. Ellers ukjent.

Elise Kaja Marie, fødd 30. oktober 1868. Gift 1897 med Lauritz Martin Larsen. 6 barn 1910.

Olufine Berntine, fødd 1. februar 1871. Ellers ukjent.

Josefus Olai Bernhard, fødd 16. oktober 1873. Gift 1900 med Karen Nikoline fra Kristiansund. 7 barn ifølge ft 19101.  

Ingvald Kornelius, fødd 20. mai 1876. Gift 1899 med Anna Petrine Larsen fra Hareid. Ved ft. 1910 har de 5 barn.

Lauritz Olai Gustav, fødd 28. april 1879. Gift 1898 med Olise fra Kristiansund. dei har 4 barn i 1910.

Fire år etter at Jesperine hadde fått Karen Marie så blir ho gift i Stordal 25. juni 1848 med Johannes Andreas Andersen Løndal frå Volda. Dei får sitt første barn året etter i Stordal. Ved andre barnets fødsel (dødfødt guttebarn) i 1854 bor dei fortsatt på Hove i Stordal. Men i 1856 har de kommet til Ålesund, og bor på Ystneset og der er de også i 1860. Ved folketelling 1865 får vi vite at de bor i Skipper Olsens hus, hvor det nå måtte være? Jesperine og Johannes Andreas får disse barna, som er halvsøsken til Karen Marie ovenfor:

Lars Andreas, født 15. april 1849 i Stordal. Vet ikke hvordan det gikk med ham.

17. desember 1854 får de et dødfødt guttebarn fødd på Hove Stordal.

Ole Severin fødd 17.august 1856, døpt i Borgund sogn. Han dør 26. februar 1857. ½ år.

Ole Severin Olaus fødd 19. juni 1860, døpt i Borgund Sogn. Denne Ole er ikke sammen med foreldrene i 1865, men i 1875 er han sammen med mora, og de bor i samme huset som Jesperines eldste datteren Karen Marie, i Hellevigstranden 153. Jesperine er vaskekone i 1865. I 1875 er ho kalla dagarbeiderske og har delvis fattigunderstøttelse, det har også sønnen Ole Severin Olaus som da er skolegutt og som jeg ikke har funnet senere. Jesperine sin mann Johannes Andreas dør 11. februar 1874. Jesperine dør 19. juni 1888 av kreft. Ho blir da benevnt som fattiglem. Om det var noen kontakt mellom Jesperine i Ålesund og broren på Rekdal etter at de rundt 1856 begge flyttet fra Hove i Stordal vet jeg ikke. Men de to søskena må ha hundrevis av etterkommere med felles gener. 

[46] Lars Nilsen Hove, f 1799 død 1880

Første gang vi finner Lars registrert i Stordal er når han gifter seg i 1824 med Inger Sirene. Han har da oppgitt alder 23 år. Ved folketelling i 1865 er han oppgitt til å være 66 år og fødd i Molde. I Molde er den en person med navn Lars Nilsen fødd i riktig tidsrom rundt år 1800 som må være vår Lars. Han er ført døpt i Bolsøy (Molde lå under Bolsøy prestegjeld på den tida) 28.september 1800 som ”- Uægtebarn Lars, Barnemoderen Anna Larsdatter Aarøe og faderen Niels Iversen Røysa”. Foreldra er altså ikke gift.  Og ikke blir de gift heller for denne Nils Iversen Røysa har fjorten dager senere døpt enda et uekte barn, Iver med mor Barbro. Ved folketellinga 1801 bor Nils, Barbro og Lars sin halvbror sammen på Hjelset og Nils er da titulert matros. Nils har altså vraket Anna, ho og vesle Lars bor på Årø (der flyplassen ligger i dag) hos en husmannsfamilie. Anna er ”til Leieboende 22 ugift lever for det meste av almisser”, mer vet vi ikke om mora. Tre av døtrene til Lars døpes Birgitte. Kanskje var det en stemor som Lars var sterkt knyttet til han ville oppkalle?

Har ikke klart å finne ut mer om bakgrunnen til foreldra Anne Larsdatter og Nils Iversen. Vi skjønner at gutten har hatt en vanskelig start på livet. Når han kom til Stordal er uvisst. Konfirmasjonen er ikke å finne i Bolsøy/Molde og Stordalspresten ser ikke ut til å ha brydd seg om å føre konfirmasjonslister. Lars bur på Hove når han blir gift i 1824, kanskje har han hatt slekt i Stordal som har tatt seg av ham. I 1825 har Nils og kona kommet til Storheim litt lenger frem i dalen og er husmannsfolk der. Men litt før 1830 har huslyden igjen komme til Hove.  Her er Lars husmann uten jord, men likevel hadde paret i 1865 ei ku to sauer og de sådde 1/16 bygg og like mye havre, i tillegg satte de ei halv tønne potet i en eller annen åker.

I sine siste leveår måtte Lars ut på lægd, ble vel sendt rundt på gardene i Stordal mot betaling. Var ikke noe som hette pensjon eller alderstrygd på den tida. Barna som ennå levde hadde flytta ut av bygda og hadde sikkert nok med seg selv. Lars er ført død i 1.12. 1880 som legdslem på garden Midtbust.

Historikk, lægd
Fra Aschehoug og Gyldeldals Store Norske Leksikon 1979 bind 7 side 525:
legd, fra omkring år 1200 en form for omsorg for uforsørgede og fattige, også husgang,
dvs. at de fattige gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted (omgangslegd).
I Frostatingsloven var det en bestemmelse om husgang,
og etter at Magnus Lagabøte (1276) hadde gitt en felles lov for hele riket,
ble fattigvesenet ordnet slik at gårdene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat.
Denne ordningen er siden kalt legd, personen som ble forsørget ble kalt legdslem
og ordningen ble først avskaffet ved fattigloven av 1900.

[47] Inger Serine Knutsdatter Hove. f 1793 død 1875

Inger Serine er døpt 21. juli 1793 i Ørskog kirke. Hele 3 NB! har presten skrevet i margen ved denne hendelsen. Her får vi altså vite at Inger Serine er uekte og at mora Guri Ellingsdatter Viset oppgir faren til å være en dreng med navn Knut Pedersen Gribbestad som tjener hos Aslag Sør-Sylte (Tresfjord) i Romsdalen. Har ikke klart å finne ut mer om faren. Mest sannsynlig har han tilknytning til Grebstad i Sykkylven. Ved uekte fødsler på denne tiden så skulle det rapporteres til rettsvesenet (lensmann og fut) og faren skulle betale bidrag så kanskje kan det finnes opplysninger om faren i rettsprotokollene fra denne tiden. Fra Viset og over til Tresfjord er det jo kort vei over Kjersemdalen. Så får fantasien forestille oss hva som skjedde mellom de to der oppe i den vakre fjellheimen i grensetraktene mellom Romsdal og Sunnmøre på sensommeren eller høsten i 1792.

Folketellinga 1801har på Viset: ”- Inger Knudsdatter, Fattig uækte barn 8 underholdes af sognet.” Sammen med henne bor bestemora ”- Marte Christensdtr Gammel pige 74 Ugift Lægdslem”.

Som vi skjønner er dette de laveste på rangstigen og Inger måtte nok allerede da arbeide for føda som 8-åring.  Når Inger konfirmeres i 1809 så har ho adresse Halvorseter, en gard ovenfor Vaksvika/Viset.  Så går det nok noen år rundt med tjeneste på forskjellige garder. Når ho igjen dukker opp i kildene er det ved vielsen den 4. januari 1824. Presten (med griseskrift) skriver da Ladøen som adresse til Inger, mens klokkeren som ser ut til å være mer edruelig skriver Halvorseter, ho var kanskje i tjeneste på Ladøen (Latøyna) ved  Stordalsholmen. 

Inger og Lars får 5 barn. Først tippoldemor [23] Anne Birgitte i 1825.

- Maren Jørgine i 1827 gift og budde på Hove hadde ei datter gift i Ålesund uten etterkommere.

- Lars Martines kom i 1830, han hadde en datter før han gifta seg som døde 1 år gammel. Gift og kom til Hjellereite i Ørskog og hadde to barn der. ”Ørskog gjennom tidene” antyder at Lars Martines voks opp på Hjellereite. Og det er vel ikke usannsynlig at han voks opp der hos bekjente av mora som kom fra nabogarden. Men han er i alle fall konfirmert i Stordal. Det finnes ikke opplevende etterkommere etter Lars Martines sine barn ser det ut som.

- Birgitte ble fødd i 1833 men dør snart.

- Helene Birgitte fødd 1838, dør i 1857 ugift.

Det ser da ut som om det kun er Anne Birgitte som kom til Rekdal som har etterkommere av barna til Nils og Inger Sirene.

Inger Serine dør 6. april i 1875 på Hove i Stordal og er da titulært som fattiglem og husmannskone. Så født fattig og død fattig passer godt her.

----------------------------------

Kildene mine er Stordalsoga band II av Liv Randi Bjørlykke, kirkebøker, skifter, folketellinger og gode medhjelpere på DIS-Norge Slektsforum.