Tre nye personer er lagt inn på Hanibalsidene. Brødrene Hanibal 1 og 2 fra Store Engeset i Skodje kommune og Hanibal Stokkås som satte spor etter seg i folkeminnet i Fannefjorden og Batnfjorden.

På en tur tilbake fra Nordfjord i dag, så stoppet jeg ved Stordal og kikka over Storfjorden til den gamle nedlagte fjellgarden Korsedal hvor min tippoldefar Petter tilbrakte sine første år. Ca. 300 meter oppe i fjellsida kunne jeg skimte husa som står der i dag tilhørende Ålesung Jeger og Fiskeforening. Der oppe fødte Guri, mor til Petter tilsammen 9 barn, derav 2 tvillingfødsler. Lege og sykehus var nok fremmedord og bare to av barna, Petter og Jesperine levde opp.  

 Oppe i fjellsiden omtrent midt på bildet ligger Korsedal.

I dag har jeg sett litt på Digitalt Museum. Her ligger det utrolig mange flotte bilder. Et søk på Rekdal (heimbygda mi) fikk jeg 162 treff. Alt fra himmelsenga fra Rekdal på Romsdalsmuseet til fotballtrøye og sko som sambygdingen Kjetil sansynligvis brukte da han scora på straffe mot Brasil i det som er betegnet som det største idrettsøyeblikk i vår historie.

Og vi som er litt opp i åra husker også margarineskene fra S. Rekdal & Co. Margarinfabrikk og den gode margarinen vi fikk på brødskiva . Rekdals Margarin, "Av ekspertar rekna som eit av dei to beste margarinmerka i landet, der desse to merke endåtil vart utgitt for at De stod i i kvalitetsklasse for sig selv" Sitat bygdeboka. Det var Sivert Vilhelm Jonsen Rekdal (1882-1967) som starta og dreiv fabrikken i Ålesund.

Digitalt Museum er så absolutt verdt et besøk!

Ja da er også august på vei ut, vi får håpe han ikke tar med seg det flotte sommerværet vi har hatt de siste dagene.

Har lagt ut litt stoff på Hanibal-sidene om Hanibal-er som er fødd etter år 1700. Fire stykker i denne omgang, eller er de bare tre eller to? Ikke så godt å si. 

Ellers så går det litt i turer i skog og mark og så møtes vi i godt lag en eller to ganger i uken for å spille krokett på fotballbanen på Rekdal. Vi skulle gjerne hatt en eller flere matcher mot andre med samme hobbyen. Så er det noen som har lyst er de hjertelig velkomne. Bildet er fra vårt mesterskap forrige helg hvor vi koste oss med varme pølser, kaffi og kake.  

I dag har jeg lagt inn litt om folket som budde på Rekdalsøygarden. Her var det fra rundt 1850 og utover i et par mannsaldre mange som budde, ja en liten grend med 10-12 husmannsplasser på det meste. Men mellom de verdenskrigene forsvannt folket her. Så kom 2. verdenskrig og tyskerne tok over området. Men i dag kan vi ennå se rester etter krigen og de gamle husmannstuftene. Hverdagen var det nok et hardt slit, men når en etter en hard arbeidsdag kunne sette seg ned i Øygardsbukta (bildet) sammen med familie og naboer glemte en vel pliktarbeid og strev for det daglige brød.  

I disse ulvetider går debatten hardt mellom de som vil ha rovdyr i marka og de som heller vil ha fredelige tider for sau og geit slik at en kan bevare kulturlandsskap og levelige vilkår for våre matprodusenter. Og med det har jeg vel fortalt omtrent hvor jeg står. For omlag 150 år siden ble den siste ulven i vårt distrikt drept og det var selvsagt noe folket den gang var glad for. Ole Kristian Rekdal på Rekdalsøygarden skal ha tatt livet av den siste ulven her i distriktet. Om det har jeg skrevet litt. Da Ole Kristian var husmann på stor plass på Øygarden har jeg valgt å legge inn denne historien under det som skal bli historier om Rekdalsøygarden. Bildet er tatt fra "Nakken" ovenfor Øygarden og vi ser ned på Øygardsneset og Øygardsbukta.