8. februar 2018.

Ja tida går og vi er brått komme et stykke ut i februar. Snart kan vi feire solfest når sola dukker frem i Skaret rundt den 25. februar. Og et par uker senere har vi sola fra tidlig morgen til sene kvelden her på Bjerkelund. Det er en fin tid vi har i møte. Når en er omtrent 75% pensjonist så får en nyte dagene. Og turer i skog og fjell vil nok bli en del av livet mitt også dette året. Ja en del turer har det også blitt i vinter og dagens bilde er frå en slik tur i nærområdet, 4. februar på vei opp på Snaufjellet. Vi ser utover Romsdalsfjorden (Midfjorden) og båten i bildet er Kronprins Haakon. Forskningsskip og isbryter som har vært innom det lokale verftet Vard Langsten og som trolig ligg og tester avanserte instrument. Fjellet vi ser mest av i bakgrunn er Heggdalshornet og ved foten av det ligger gården Hagset som det er sterke slektsband til. Om slekta på Hagset og på Tautra som ligger ikke langt unna vil jeg komme tilbake til med en artikkel her på hjemmesida senere.

De siste dagene har jeg sett litt på gården Byrkjevoll (Birkevoll/Bjerkevoll/Bjørkevoll) som var gården farfar Johan Einersen kom fra og som jeg og en masse etterkommere har etternavn fra. Mellom anna har jeg tatt med meg en tragisk ulykke i 1818 da 10 mann fra Vestrefjord og Vatne omkom på havet og som bygdebokforfatteren tydeligvis ikke har fått med seg. Der har jeg også skrevet av et kårbrev og et skjøte fra Byrkjevollen og lagt ut en del lenker til de gamle skriftene som vi nå kan lese selv på sidene til Digitalarkivet og andre kilder. Spesielt kårbrev  synes er spennende og som forteller en del om livet på gårdene. De som ga fra seg bruksretten til gården måtte jo ha noe å leve av og om dette forteller jo kårbreva en god del. Klikk deg inn her: Gården Byrkjevoll. På Byrkjevollsida vil det forhåpentlig komme mer senere. Litt om folketellingene som jeg kan finne om gården og litt om slekta, kanskje litt om den første kvinne i slekta på Byrkjevoll som jeg mener kom fra nabogarden Eik og har sine slektsrøtter over Midfjorden til Klauset på Otrøya og var nærslektet på Gjelsten, det går altså på kryss og tvers over fjorden.

Romsdalsfjorden var veien veien vår i hundreåra før bilen kom. Snart vil forhåpentlig Møreaksen komme med tunell under Tautra og knytte distriktet og regionen sammen på nytt og styrke distriktet vårt slik at vi ikke sakker akterut i konkurranse med de folkerike regionene som bevisst prøver å tiltrekke seg våre ressurser. Spesielt den oppvoksende slekt. Vi må legge til rette for å bevare disse ungdommene som i fremtiden skal utvikle og gjøre Møre og Romsdal til et fortsatt atraktivt fylke å bo og arbeide i. Slik kan vi bevare det maritime miljøet og det tette samarbeidet mellom fylkets kunnskapsbaserte arbeidsplasser i konkurranse med det store utland. Vard som jeg nevner lenger opp skal ikke ha fjorden som en sperre når arbeidskrafta skal flyttes/flyte fra Gossen til Tomrefjord eller Søvik eller fra truster og propellprodusentene i Molde som forsyner skipsindustrien på Sunnmøre med avansert teknologi.   

Nå forbereder jeg meg for OL og sene nattetider med vintersport. Tipper 10 – ti - OL-gull til Norge så får vi se hvor vi ender.  

I morgen 9. februar minnes vi mor Helga Bjerkevoll fødd Bjørnerem som kom til verden på denne dagen for 105 år siden. Vi mistet henne så alt for tidlig, bare 54 år gammel. Vi glemmer deg aldri kjære mor.