Søndag 23.april 2017

Kvitt på markene i dag, men det er jo ikke et ukjent fenomen i slutten av april og det kan jo være greit med en innedag med snøbyer og temperatur rundt null, akkurat som i fjor ser eg på eit bilde.

Dagens sidebilde er et minne fra slekta på Klauset. For en tid siden hadde vi en slektsprat, jeg og et par av søstrene mine. Dei meinte at det heime (i mitt hus) skulle finnes et skrin eller kiste etter oldemor Karen på Klauset. Jeg hadde liten tro på det. Men vel hjemkommet måtte jeg ha meg en runde for å være sikker. Og der bortgjemt på et lite kott sto kista som jeg husket fra barndommen. Karen på Klauset 1884. Da kom det fram fra glemselen. Karen (døpt Karen Severine) var fødd på Hestad i Fræna. Det er samme slekta som de kjente fotballspillerne. Ho var fødd i 1862. Karen ble gift i 1891, så skrinet har ho nok fått til å ha tinga sine i når ho skulle ut på tjeneste rundt om på forskjellige garder i ungdomstida. Mer om Karen er å finne på «Øyslekt». Se også bildet under med 4 generasjoner «Klausetmødre»

 Gamle gjenstander er interessante. Og ofte er det skrevet bare initialer og årstall på dem som kan være ei gåte å finne ut av. På et lite skrin oppbevart på min bestefars fødeplass, Sanden Bjørnerem er inskripsjon ESOD og 1822. Har prøvd å finne ut av hvor dette kommer fra men det er vanskelig ser det ut som. Men når en holder på å lete så dukker det jo stadig opp historier, noen gode og noen triste. Her kom jeg borti en av den triste sorten. (Berte) Severine Sjursdatter fødd 1799 som det handler om var fra Gresdal Skodje. Ho hadde ei søster Stine som fikk garden på Gresdal. Denne Stine hadde ei datter Johanne som kom til Lervik i Midsund og har etterslekt på Sanden, Bjørnerem på Midøya. Slik kom jeg over denne historia som jeg siterer fra bygdebok Skodje 2 side 735 om den tragiske lagnaden til Severine.

« - Ho fekk ein sår lagnad. 1819 tente ho i Ertresvåg. Då vart ho skulda for å ha tileigna seg nokre poteter uløynes [utan lov]. Husbonden meldte henne. Men då saka skulle opp til tings, tok jenta det så tungt at ho gjorde ende på livet sitt. Dei fann henne død i «Ertresvåg sørstrand». Som skikken var den gongen gravlagde dei henne i uinvigd jord og utan jordpåkasting [min merknad: Dei som tok livet sitt fekk ikkje bli gravlagd på kirkegarden]. Dette er eit døme på dei strenge moralnormene som rådde og det høge verdet dei sette på det som var matnyttig. Poteter var vel endå ein nokså ny vekst på desse kantar.»