Nyttårsaften 31. desember2016

Da skriver vi 31. desember og vi skal se fremover mot et nytt år.  Litt personlig må en få lov å være på en slik dag. Og året som gikk får vi minnes både med sorg og glede. Sorgen og savnet etter en kjær søster som fikk påvist kreft omkring forrige nyttårsskiftet og som vi måtte følge til siste hvile noen få måneder senere er nok det som først vil søke tankene mine når jeg ser tilbake på året 2016. Jeg sakner deg kjære gode lillesøster, men det er alle de gode minnene jeg tar med meg.

2016 var også det året jeg fikk en sjukdomsdiagnose. En fredag etter arbeidstid ringte fastlegen og fortalte at blodsukkeret var for høgt og at jeg måtte komme meg på apoteket i morgen og få ut medisinen han hadde foreskrevet. En som aldri har hatt noen annen sjukdom gjennom 67 år enn litt forbigående snue og slikt får seg jo en liten påminnelse når slikt skjer. Nå er vel ikke diabetes 2 noen katastrofe akkurat, veldig mange lever med den, og lever godt. Men vi vet jo at det har en årsak og uten at noe blir gjort kan det utvikle seg og skape problemer. Noe måtte gjøres. Min oppskrift var å legge om til et bedre kosthold, komme meg ut og få musklene i sving. Så denne sommeren og høsten har det blitt mange turer ut i terrenget. Opp på de fantastiske fjella som vi har i nærområdet. Fiske litt i fjellvatna og nyte, ja kort og godt nyte utelivet. En lettere kropp og et bedre humør har blitt resultatet. Ja faktisk har jeg vel ikke følt meg så bra på mange tiår. Og jeg gleder meg til et nytt år med masse friluftsliv og da også som 90 prosent pensjonist. Det har blitt noen «skrytebilder» på Facebook. Men jeg håper det blir tilgitt. Det er en del av terapien og kan en i tillegg glede og inspirere andre til å komme seg ut så har det jo også en misjon.  

Noe jeg har sett på med en viss bekymring i mange mange år er all den fine ungdommen som forsvinner fra distriktet vårt. Saken er jo at vi til tross for vår fantastiske natur ikke har nok å tilby de unge. Folk søker til de store regionene. Kan vi stoppe dette? Ja jeg tror faktisk at det er mulig. Men da må de gode krefter i fylket vårt samarbeide om å bygge en region der byene våre blir bundet sammen og danner en felles bo- og arbeidsregion. Vårt spennende næringsliv higer etter å få hit resurspersoner som skal utvikle distriktet vårt i fremtiden. Vi må skape et område der kommunikasjon ikke blir en hemsko for utvikling. Knyttes de største byer og «bygdebyer» sammen kan vi skape de samme mulighetene som i de store sentra, både arbeidsmessig og innenfor kultur og fritid. Hovednøkkelen her er Møreaksen, fjordkryssingen som skal bygge sammen fylket vårt. Flere alternativ har blitt vurdert, men det var fjordkryssing med tunnel og bro som kom best ut. Ja samfunnsøkonomisk var det det eneste alternativet som var lønnsomt. Og Møreaksen ble vedtatt. Nå i ettertid har en gruppe prøvd å få til «bedre» løsninger. Men behøves eksperter til å vurdere at stenging av dagens hovedferdselsåre inn Romsdalsfjorden ikke er en god ide. Kystverket, forsvaret og det lokale næringslivet som bruker fjorden vil selvsagt heller ikke synes det. Det samme kan sies om ideen om å omgjøre Veøy til en halvøy. Veøy som har vernet landskapsområde har alltid vært en omflytt øy og har sin spesielle betydning som kanskje det viktigste historiske stedet i fylket vårt. Og det mest takket være at den har fått ligget uberørt uten motorisert ferdsel på land. Sagaøya, «den hellige øya» fra vikingtid og middelalder med sitt gamle kirkebygg og sine spennende arkeologiske gjenstander må selvsagt bevares som øy! Ikke som halvøy med motorvei og sterk trafikk. Der er det helt sikkert mangt av historisk interesse rundt hele øya som kan fortelle om historia vår. Ingen ansvarlige myndigheter kan tillate seg slik rasering overfor nåværende og fremtidige generasjoner.

Nei vi må samle oss om Møreaksen. I tillegg til sambandet nord sør så vil den også føre til at noen viktige øyer i Romsdalsregionen får fastlandsforbindelse. Nå er gleden stor litt lenger sør der Nordøyvegen ser ut til å bli realitet. Midsund og Aukra kommuner som har større befolkning må få det samme.  Her er det muligheter for fremtidens næringer knytt til hav og fjord. Og gassen fra Ormen Lange kan vi gjøre om til proteiner som kan nyttes til fiskefor og kanskje også menneskemat. Og denne produksjonen må kunne legges der gassen tas i land. Da er det viktig at kommunikasjonene er gode. Vi må la folk med relevant kunnskap og utdanning kunne bo på Vestnes eller i Ålesund og kunne jobbe på Aukra, eller omvendt.

Et annet stikkord er turisme. Kombinasjonen fjell, fjord, øyer og hav gir fantastiske muligheter med Møreaksen. Fantastiske muligheter for vår kystbefolkning. Så la oss samle oss om Møreaksen. Den eneste reelle mulighet for fjordkrysning av Romsdalsfjorden bortsett fra fergene med sine mangler.  

Se også denne, tillegg av 9.januar 2017, lenke: Fjordkryssing 

Siden sist har jeg også oppdatert litt av vår gardshistorie. Hansgarden og Rekdalsbakken det kan dere se her. Tillegg og litt rettinger i bygdeboka, Hansgarden og Bakken. 

Dagens bilde er enkelt. Fjell og mann i solnedgang kan vi kalle det.   

Ha et rikttig GODT NYTT ÅR.