Lørdag 29.10.2016. Byrkjevollhornet

Oktober er snart forbi og de siste par dagene har vi fått en smak av vinter. Slik vinteren stort sett er på våre kanter med litt av hver. Fra 12-14 grader og mild vind for et par dager siden til harde vindbyger ispedd sviende hagl som slår mot kinnet og gjør marka forbigående hvit. Toreskrell og lyn som herjer har vi også hatt med de følger det har. Ødelagte rutere som fører til svarte dataskjermer og litt skade på strømkurser med forskjellig elektrisk utstyr. Så det vart et par turer ut for å konstatere at elementet i en varmvannstank hadde gjort sitt og se på en mørklagt løe. Men slikt lar seg jo ordne og vi skal jo ha litt å pusle med oss handverkere også.   

Men du verden for en oktober vi har hatt. Snart 4 uker med strålende høstvær, med klar himmel, sol om dagen og netter med lysende måne og vakkert nordlys. Og det har blitt anledning til mange flotte turer ut i naturen. Forrige lørdag tok jeg meg en tur til fjellområdet i nabobygda Vestrefjord der min farfar, Johan tilbrakte barne- og ungdomsår før han kjøpte seg gård her på Rekdal hvor hans kone, min farmor Elisabeth kom fra. Men farmor (Gomor på Hauå som vi kalla henne) tjente også i Vestrefjorden, på Byrkjevolla. Kor mange år vet jeg ikke men ho var tjenestejente der under folketellinga år 1900. Så starten på turen var Eikesetra der jeg regner med både Johan og Elisabeth hadde mange fine stunder sammen i ungdomsår. Stølen på Eikesetra har blitt flytta lenger opp, der  folk fra Eik og Byrkjevoll i dag har fine hytter. På gamlestølen lenger ned mot Eikeelva kan vi se restene etter de gamle seterbuene og fjøsene. Kraftige gråsteinsmurer som ligg og vitner om en tid som var. Om det var her nede bestemor var med og setra rundt år 1900 er jeg usikker på, kanskje var seterbuene allerede flyttet lenger opp da ho kom dit. Men jeg fant bua som skal være «Hølebua» tilhørende bruket «Høla» som gofar kom fra. Vestrefjordinger har satt merkelapper på restene etter buene, dessverre var mange av disse nå uleselig. Så gikk turen til Byrkjevollshornet som jeg regner med våre forfedre ofte søkte mot for å jakte både fugl, anna småvilt og større dyr. På Byrkjevollen var det dyktige bjørneskyttere viser gamle tingprotokoller.

På min tur på platået mellom Byrkjevollshornet og  Skjeringen, grensefjell mellom kommunene Haram og Vestnes passerer jeg også noen merkelige steiner som er oppreist, «bautasteiner» eller hva det er. Helt sikkert menneskeskapt. Så kan en lure på hvor lenge de har stått der. Interessen for slike steiner ble vakt etter en artikkel nettopp om Skjeringen og slike steiner i journalist Iver Gjelstenli sin bok, «KORTREIST 52 turar i Romsdal». Her har han sammen med historiker og forfatter Astor Furseth sett på disse merkelige steinformasjonene. Furset har sin egen teori om disse steinene og andre funn han har gjort gjennom å studere fjellområda her i 20-25 år. Han mener de er tusenvis av år gamle og viser til lav-veksten på steinene som skal bekrefte dette. Kanskje er det et nomadefolk som har fulgte etter reinen i fjellet. Furset håper at fjellfunna blir sett på av arkeologer og bli skikkelig utforska.

Jeg har prøvd å skildre turen med noen fotografier. Første bildet fra høstturen 2016, er bilde nr 16. De kan sees på denne lenken. Med å klikke på bildene under «bildevisning» får en også med teksten og turopplevelsen. Bildet i teksten her viser Byrkjevollhornet sett fra Eik denne helt skyfrie oktobermorgenen.