Lørdag 17. september 2016

Katter og slikt

Sommeren er nok over selv om vi de siste dagene nå i september har opplevd mange fine og varme dager. Hver årstid har jo sin sjarm og høsten med sine farger er jo fascinerende da (og alt har sin forklaring, lenke). Nyheter kan være så mangt, og heldigvis så er vel det meste også trivelige fortellinger. Slik også forrige uke da min søsterdatter (niese) Helga dukket opp i avisene med sin katt Herkules som er hele 22 år gammel. Først i lokalavisa Vestnesavisa for så å dukke opp både i våre regionale aviser og i VG, (lenke til VG). En kjekk fortelling om en flott dame og en katt som har fått kjærlig stell. Og så spiste den jo helst fisk! Ja er det ikke det jeg har sagt bestandig da, katter skal ha fisk da holder dem seg frisk. Nå har det seg slik at jeg har blitt allergisk mot katter, om ikke så hadde det nok vært minst en her hos kattevennen i eneboerens hule også. Nostalgiske tanker går tilbake til barndommen omgitt av katter og foreldre og søstre som elsket disse folkekjære pusene. Spesielt min yngste søster og gode venn var veldig glad i katter og opptatt av katter, noe som kom frem også etter at ho flyttet fra barndomshjemmet. Hjemme hos henne hadde katten en spesiell plass, ikke bare den levende huskatten. Var ho på tur i inn- eller utland så var ho påpasselig med å finne fine katter i forskjellig materiale å ta med seg hjem, det var liksom en del av turen. Men lillesøster gikk bort så altfor fort. Katten Matias savner nok henne, men han har det fortsatt godt hjemme hos husfar.

Kattene har sin egen personlighet. Helga og Herkules vekte minnene om en annen katt. Det var katten Pelle som også hadde en Helga, min mor Helga, som matmor. Den brunspraglete Pelle, var litt mer begavet enn andre katter vi hadde hatt. Han var første katten her i huset som begynte å åpne dørene selv, så han kom inn når han selv ville, og spesielt ivrig var han jo for å komme inn når han hadde med seg en død eller halvdød mus som skulle vises frem. Men matmor ble rammet av dødelig kreft. For 50 år siden, i 1966 reiste mor til Radiumhospitalet for strålebehandling. Samme dag forsvant Pelle. Vi lette etter ham, men han var som sunket i jorden. Ukene gikk uten mor og Pelle, men den dagen mor endelig kom hjem så gikk utdøra opp og Pelle kom inn på den måten vi hadde blitt vant til. Hvor han hadde vært vet vi jo ikke, men han var i fin form så det hadde nok vært mye mus på menyen. 

Dagens bilde er fra en tur til Rekdalshesten nå i september. Det er spesielt kjekt å se sauene på fjellbeite som koser seg i godt fjellgras. Omkranset av Midsundet ser vi øyene Midøy (til venstre), Magerøy (yst i sundet delvis skjult) og Otrøy (til høyre). Her levde mine forfedre på morssida og der vrimler det av slektninger.

I dag har jeg også lagt inn litt bilhistorie for Vestnes kommune. Fra det som tidligere var Vestnes og Tresfjord kommuner. (Lenke til bileiere 1920-1940)