Lørdag 7. november 2015

I dag har jeg skrevet litt om Bjarte Pederson Rekdal. Synes han er litt forsømt i bygdeboka og har derfor funnet litt stoff om han og hans liv. Det meste er basert på en artikkel som er skrevet om han i Årskrift for Aukra Folkehøgskule i 1928. Har avfotografert dette skriftet som en finner i lenken her. 

Jeg har også ført inn følgende tekst i mine "Tillegg/rettinger i bygdeboka:

Bjarte Rekdal burde ha fått en litt større plass i boka. Det er også noe unøyaktighet i fremstillingen av hans livsvirke. Etter endt lærerskole i 1890 ble han lærer i hjemkommunen Vestnes til 1896. Kvart år i feriene reiste han på lærerkurs. Han holdt også diverse kurs. Det var høsten 1896 han reiste til Askov Folkehøyskole i Sør-Jylland i Danmark, der var han et helt år. «Denne tida på Askov stod seinare for Rekdal som den herlegaste tid i hans liv»   

Vinteren 1897/98 var han lærer på Voss folkehøgskule. Det var sommeren 1898 han ble gift med Marta Pedersdatter Gjelsten. Og høsten 1898 reiste paret til Våga der han hadde fått seg lærerpost. I folketelling 1900 er Bjarte og Marta fortsatt i Vågå og Bjarte er i tillegg til læreryrket også gardbruker. De to eldste barna Inger Bergljot og Bjarne Olav er fødd der. Høsten 1901 tar Bjarte til som lærer på Harøya. Marta døde i 1914 og da sa Bjarte fra seg lærerstillinga på Harøya og flytta med sine 6 barn til Rekdal der han i 1907 hadde fått skjøte på Brattalia. Tida ute på Harøya hadde vært svært aktiv. Her holdt han foredrag på fester og ungdomsmøte. Han var også med i styret for Sunnmøre Ungdomslag.  Som takk for tida i Sunnmøre ungdomslag fikk han fri reise til Færøyene i 1912 (?) hvor han hjelpte til med å starte folkehøgskule. Bjarte Rekdal var også veldig engasjert under kampen for unionsoppløsninga i 1905 og holdt en mengde foredrag om unionsstriden. «Fedrelandskjærleiken slo ut i frisk loge ute på øyane der Rekdal førte ordet».

Bjarte Rekdal ivra sterkt for folkehøgskuletanken, og var aktiv med i å få starte folkehøgskule på Aukra. Skolen starta opp i 1918 og Bjarte var en av lærarene.  I 1921 var Bjarte med på å starte Romsdal Sogelag, og han vart den første formann i laget. Men Bjarte var plaga med sykdom og døde av kreft på fylkessykehuset på Molde 7. april i 1922.  

Ungdom ute på øyene reiste ett minnesmerke etter Bjarte Rekdal på hans gard Brattalia som fortsatt står der som et minne over ham. 

Jeg kom også over et stykke i Romsdal Sogelag sitt årskrift fra 1923. Dette er en beskrivelse Bjarte Rekdal hadde skrevet ned om Gjelstenlia og hva gammelt folk i Gjelstenlia hadde fortalt ham om de som levde der. Artikkelen er ført i pennen av sønnen Bjarne fødd 1900. Denne artikkelen kan dere finne på side 53 i årskrift til Romsdal Sogelag 1923.