28. mars 2015

Ja dagene flyr og påska står for døra. Noen sier klokka skal stilles i natt på selveste palmesøndagen, så da får vi vel tro på det.

I dag litt om vår Smølaslekt, og vedlegger et bilde fra DIS-tur på Smøla i juni 2013.

I mitt forrige innlegg skrev jeg litt om Dovreslekta og min tippoldefar Peder og familien som hadde fått pass for å dra til Romsdal, og spekulerte litt i hva de i all verden skulle der midtvinters i 1838.  Nå har det seg slik at eldste datter til Peder og Eli og eldste søster til vår oldefar Ole på Rekdal hadde komme til Smøla, den store øya på Nordmøre. Den gang var Nordmøre en del av Romsdal amt, så det kunne rett og slett være slik at de skulle besøke sin datter og søster. Marit Olsdatter Lillebrenden hadde giftet seg på Dovre høsten 1837 med mann fra Sel i Gudbrandsdalen. Det var han Torstein «fra Skjennaeiet på Sel». Marit og Torstein gjorde som så mange fra Gudbrandsdalen på den tida, de søkte til kysten i håp om et bedre liv. Knapt et år etter bryllupet er paret å finne på Dyrnes på Smøla når de får sin første sønn Hans den 25. september 1838.  Ikke rart bestefar og bestemor ville på besøk. Folk var jo ikke annerledes den gang enn nå, og de la sikkert ut på ei lang og strabasiøs reise for å besøke sin kjære Marit med barn og mann som var i ferd med å etablere seg og skape en fremtid for seg og sine ute på Nordmørskysten. Og tenk for en opplevelse det måtte være å komme fra innlandet og se det mektige Atlanterhavet og den vakre skjærgarden på Vest-Smøla.  Broren Peder ble kanskje igjen på Smøla eller han dro tilbake ved første anledning. Han er ført utflyttet fra Dovre til Edøy i 1839. (Edøy var navnet på prestegjeldet Smøla og omliggende øyer).

Marit og Torstein ser ut til å klare seg godt. Ved folketellingen i 1865 har de blitt husmannsfolk på Dyrnes og har da seks hjemmeværende barn. I tillegg til at Torstein er fisker så har de også en fin besetning med husdyr. 1 hest, 6 storkveg, 7 sauer og 2 svin.   

På Lillebrenden på Dovre går det ikke så godt. Ole den eldste (2 av brødrene hette Ole) tar over husmannsplassen. Men her går det galt, for han mister livet «ved selvmord» i 1863 og det er hans kone Kari som har plassen Lillebrenden ved folketellinga i 1865. 4 av barna bor da hjemme.  Tre av disse barna, Peder, Elen og Ragnhild finner vi igjen på Smøla, og det er nok tante Marit som hjalp søskena til å etablere seg der. Et resultat av dette er at Marit sin datter Elen Torsteinsdatter blir gift med sitt søskenbarn fra Dovre, Peder Olsen Lillebrenden.

Som vi ser hadde bestemor Elisabeth Rekdal Bjerkevoll som var datter til den yngste av Ole-brødrene på Dovre mange søskenbarn på Smøla. Min far Petter og hans søsken og søskenbarn hadde en flokk med tremenninger.  Neste generasjon som jeg tilhører vil da ha en mengde 4-menninger som stammer fra Nordvest-Smøla. Tippoldemor Eli (Elen) på Lillebrenden har mange som blir kalla opp etter seg. Ho var nok en dyktig og respektert dame i slekta som vi etterkommere skal være stolte av.  Kanskje er det også noen som stammer fra Dyrnes-området som leser dette og som ønsker å utveksle  informasjon om vår felles slekt?