15. mars 2015

Da har våren kommet til Bjerkelund. Morgensola smiler og om noen få dager kliv den Snaufjellet og vi har sol fra tidlig morgen til sene kveld.

Litt slektsgransking blir det og tid til innimellom. Og denne uka kom jeg jammen over en beskrivelse av min tippoldefar Peder Jonsen på Dovre. Det var slik at dei som skulle ut å reise, også innenlands måtte ha pass. Og i Passprotokoll for Gudbrandsdalen fann jeg Peder og familien. Det ser ut som om de skulle til Romsdalen ein tur. Datoen er 29. desember 1838, altså på svarteste vinteren. Hva i all verden skulle de i Romsdal på denne tida? De skulle neppe flytte for vi finner de på husmandsplassen Lillebrenden på Dovre også senere. Det er Peder og kona Eli samt sønnene  Peder, Ole, Ole og Jacob som har fått pass. Dei to andre gjenlevende barna Jon og eldste Marit hadde vel forlengst flyttet ut av reiret. Det er dessverre bare husfaren vi får beskrivelse av. Og den er slik: Tømmermann, 47 år, "Brunt hår, blå øyne, middels statur, spede lemmer, 'Blomme paa Venstre øye'. " Sikkert en artig skrue denne Peder Jonsen på Lillebrenden som vi her altså får vite drev som tømmermann. Kanskje er det gener derifra som gjorde oldebarnet, min far Petter til dyktige snekker..

Dagens bilde er tatt på Bjerkelund i dag. Huset vi ser er det som Matias Slemmen og familien satte opp i 1948. Matias var fra Slemmen inne i Langfjorden. Matias sleit med en fot han hadde fått skadd og som hemma han. Men det stoppa ikke Matias som dyrka opp mye jord og som måtte være både far og mor for barna sine. Kona Amalie døde av tuberkolose året etter at yngste sønnen Erling var fødd. I tillegg var det 3 barn på 4, 7 og 8 år å ta seg av. Matias var en trivelig kar med godt humør kan jeg huske. For ofte forbi her med oss med hest og kjerre og skulle besøke sine to døtre som ble gift lenger "sø på gara". Siste minne er fra et besøk her på Bjerkelund rundt 1960 vil jeg tro. Det var en ettermiddag med latter og glede og sein kveld før Matias kraup ned trappa og gikk hjem.