8. februar 2014

I dag er det morsdag, og da går tankene tilbake til min egen kjære mor som gikk bort så alt for tidlig 54 år gammel. I morgen 9.februar er det 101 år siden ho ble fødd.

I dag, dagen derpå til stormen "Ole" som har herja i landet vårt, vil jeg skrive litt om en annen Ole, som vistnok også kunne være litt stri og lunefull og som også kunne herje litt. Det var felespiller og eneboer Ole Elias som budde i Øygardsbukta på Rekdal (Lenke). I dag ligger det like ved der husa husa hans sto en stor flott gapahuk som driftige rekdalinger har satt opp og drifter til glede for både bygdefolk og andre. Nå blir der arrangert gudstjenester, jonsokfeiring, bursdagsfeiring og andre koselige arrangement i privat regi i den idylliske bukta. Da er det jo greit å bli minna på at også for 100-150 år siden var stor aktivitet i området der med om lag 10 husmannsplasser og et yrende liv i denne delen av bygda som nå er ubebodd.  Ol-Eljas var nok sett ned på av folket i samtiden og spesielt kanskje av selveierne «nord på garda». Kanskje på tide å løfte opp disse plassingene som strevde for seg og sine, og som er forfedrene til mange av oss. Ettermælet var ikke alltid var så flott, men da skal vi huske at historia som oftest var skrevet av en stand som ville stå litt over husmannsfolket der ute.   

Over fjorden ute i Dryna lå den gamle handelsplassen med brennevinsutsalg. Dit ut så var det mange som dro. Og flere turer tilbake over fjorden endte i tragedie forteller historien. To av brødrene til Ol-Eljas omkom på hjemtur fra Drøna. Også andre Rekdalinger omkom på veg fra Dryna. Deriblant var det en ulykke i 1893 da to ungdommer, han «Ågne Pedersen i «Haua» og han Hans Iversen «Sø i Myrå»  kollseila på heimtur fra Dryna og enda sine dager ute i Mifjorden.     

Bildet er tatt omtrent der naustet til Ol-Eljas sto, og huset like ovenfor.