18. oktober 2014

Det går mot vinter. Det har vært noen flotte dager med et fantastisk lys nå i oktober. Nå må vinterdekka på og stilongsen letes frem.

I dag har jeg mimret litt om fjell og fisketurer i Rekdalsmarka i barndoms år. De har vi under Tilbakeblikk.

Så har vi fått forslag til statsbudsjett, til glede for noen og til vrede for mange. Det er vel det vanlige. Skattesatsene er et stadig tilbakevendende tema. Slik var det også i tidligere tider. I 1711 raste krigen og statskassa var tom. Da ble det innført en skatt som ble hetende "Skoskatten" eller "Parykkskatten". 3 skilling pr skopar skulle det betales, og var det fine sko laga i byen var skatten det doble. Den som hadde parykk skulle betale 4 riksdaler. Og finere fruer som bar fontang (sløyfe til å holde oppe håret) skulle betale det samme. Her skulle altså både fattig og rik hardt beskattes. Men det ble vel en del nullskattytere som snek seg unna også den gang. I Parykkskatten for Veøy prestegjeld fortelles det om "Moldeborgernes mange krumspring for å unngå parykkskatten og den innbragte da også bare 7 Rd., mens tjenestefolkenes kummerlige lønninger gav statskassen vel 81 Rd."  (Fra Aarønes Moldesider).

Kanskje noe å tenke på for å få penger i statskassa. Skoteller i de formuedes garderober hadde sikkert vært en ettertraktet jobb.