21. juli 2014

I år er utmarka spesiell. Røslyng og blåbærlyng som ble ødelagt av tørkeperioden vi hadde i vinter har satt spor.

Når en går en hel dag i utmarka og gjennom terreng der det normalt skulle være blått i blått av søte solmodne blåber uten å se mer enn et par stykker så bringes jo tankene tilbake til ”gamle dager” da bærplukking var god og viktig matauk. Og friluftsliv hos vanlig arbeidsfolk skulle helst ha nytte. Å bruke verdifull tid til å springe på alle fjelltopper ble av mange betrakta som noe stort tull som helst finere byfolk drev med. Men dro en i marka for å plukke bær, se etter husdyra, jakte eller fiske så var det derimot fornuftig. Nå var jo disse aktivitetene svært nødvendige for bygdefolket, men en vet jo også at dette kunne være et skalkeskjul for å komme seg ut og oppleve den fantastiske naturen rundt oss. Så i dag har jeg skrevet litt under tilbakeblikk om barndommens opplevelser i marka som en hadde rett utenfor bislagsdøra.  Senere vil jeg skrive litt om sportsfiske og litt om livet rundt våre flotte fjellvatn.

Legger ved et bilde av ”Skarhuken (Haldorhuken) på Skaret som i dag er et flott stoppested for de som vil gå turer her. Når vi skulle opp i Rekdalsmarka, eller helst Gjelstenmarka for å plukke bær gikk vi som regel forbi her. Rekdal Idrettslag sin turgruppe har merket stier, satt opp skilt og ordnet mange hvileplasser både her i dette området og i resten av Rekdalsmarka. Så det begynner å bli lagt bra til rette for de som vil ha seg en tur ut i terrenget.

Ha en fin sommer!