6. apr, 2014

Utvandrere i slekta.

Utvandringa på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet vet vi var stor. Og det var til Amerika de fleste reiste. Men i vår slekt så ser det ikke ut som utferdstrangen til det forjettede land var veldig stor.

Av slekta fra morfar og mormors side (Øyslekta) så ser jeg ingen nærslektet som utvandret. Bestemor Berit Anna fra Klauset hadde en morbror som reiste til Nord-Dakota i 1910, men Nils Elias Klauset kom heim igjen. Heller ikke på farfars side på Byrkjevoll var det stor utferdstrang . Men farmor, ho Elisabeth på Hauå med pikenavn Rekdal hadde to brødre som sa farvel til gamlelandet og dro over til Amerika. Det var Elias fødd i 1882 som i Amerika tok navnet Edward og giftet seg med en jente av russisk avstamming. John reiste først. Han fant seg ei jente med tyske foreldre. Dette er altså mine og mine søskenbarns grandonkler (gammelonkel også brukt som betegnelse her).

Om Elias viste jeg ikke anna enn at han ble gift med en Margaret og at de ikke skulle ha barn.

Jeg etterlyste han derfor på vårt utmerkedeDIS-slektsforum og fikk da litt mer kjennskap til ham. Spesielt kjekt var det at gravminne etter ham og kona dukka opp.

Mer om de to utvandrerne på denne siden

Bildet over er tatt på Veblungdnes av L. Sødahl og Sponland er enten av John eller Elias/Edward. Det kan kanskje noen hjelpe meg med?

26. mar, 2014

Da det var straffbart å snakke stygt om folk

Å skjelle ut folk vart sett på med mer alvor i hine hårde dager enn nå.

Et eksempel fra Tomrefjord i 1748 beviser dette. 2. juledag hadde det nok vært fest inne hos han Hamball i Tomra. Der hadde det nok gått livlig for seg.  Han Pål Gjerde (Stranda) hadde blitt skikkelig fornærma, og stemte han Lars på Langsteina inn for retten. Og fra tingprotokollen kan vi lese at Pål mente Lars,  <<-meget utilbørlig haver omtalt hannem på hans Bag>>.  I fylla hadde Lars kalla Pål for <<en Fantepose, Lus- og Skurve-Paul>>. Flere vitna at de hadde hørt det samme, og Lars måtte ut med 4 daler til Reknes hospital og måtte i tillegg betale 2 daler i saksomkostninger. Det var mye penger for sleivkjeften den tida da 6 daler var omtrent en årslønn for en voksen dreng.

 Kilde er Bygdebok for Tomrefjord, Øverås, Nerås side 503. Og de som mestrer gammel skrift kan lese originaldokumentet her i : Møre og Romsdal fylke, Romsdal sorenskriveri, Tingbok 1A 12 , 1740-1749, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Saka starter på side 169b nede på siden.

Når jeg leser om denne saka så tenker jeg på alle de nett-trolla som spyr eder og galle med sine kvalmende uttalelser i kommentarfelta i nettavisene. Folkeskikk begynner visst etter hver å bli et fremmedord. En årslønn i trekk for å skjelle ut folk urettmessig kan vel synes litt hardt, det hadde vel vært greit med en måneds trekk i lønn eller trygd i første omgang så kanskje folk hadde begynt å tenke seg om nå enten de sitter i fylla å rører eller bare kort og godt har hodet sprengfullt av møkk som de burde kvittet seg med på annen måte.  

16. mar, 2014

Min kjære far ville ha vært 105 år i dag om han levde. Vi minnes deg med ærbødigheit.

 Det er ein fin dag med snøbyer og kvite marker. I dag har eg skrevet litt om Augustinus. Mannen med det flotte navnet som var ein av våre forfedre frå Visdal. Han kan dykk lese litt om her under Øyslekt II.

Kanskje noen blir inspirert og døyper barnet sitt Augustinus, Augustus eller Augusta😉