5. aug, 2014

I dag er det et lite jubileum, da det er 1 år siden jeg startet denne hjemmesiden.

Det markeres med å legge ut de siste 3 x tippoldeforeldre i Byrkjevollslekta. I alt 8 personer. Det starter med nr. [70] Mads Christensen Langset og slutter med [79] Else Pedersdatter fra Ekrol som ble klokkerfrue. Her er det mye spennende slekt. Hamballslekt fra Gjelsten, Stor-Rasmusslekt fra Harøya, Krogslekt fra Vatne og Otrøya og altså klokkerslekt i Skodje med 3 x tippoldefar klokker og skoleholder Peder Nilsen Glomset som stamfar.   

25. jul, 2014

I dag begynner jeg med å skrive litt om mine 3xtippoldeforeldre i Byrkjevollslekta, anene til bestefar Johan Bjerkevoll. I dag kommer de 6 første. Vi slipper å reise så langt. Alle er født i det som engang var Borgund prestegjeld. De kom fra Vatne sogn (som også inneholdt Dryna og halve Midøya) og fra Skodje sogn. Og da alle sogn i det store Borgund Prestegjeld har gode oversiktlige kirkebøker fra ca. 1699, så har vi dåpen til de fleste av dem. De skulle etter lova døpes innen 8 dager etter fødsel, slik at fødselsdato er temmelig nær dåpsdato på 1700-tallet. Fødselsdato brydde presteskapet seg ikke om, det viktige var dåp og frelse.

Det skulle egentlig være 16 personer, men da [8] Einar Larsen Birkevoll gifta seg med datter til sitt søskenbarn, [9] Marta Einarsdatter Eik så «mister» vi 2 stk. 3xtippoldeforeldre.

Her kommer jo en interessant slekt inn når Johan Birkevoll gifter seg med Eli Olsdatter Hurlen/Gjøsund av Holck og Soopslekt. Som en kuriositet har jeg da funnet frem våpenskioldet til den danske adelslekta Holck. Men vær obs. på at jeg kan ikke garantere tilhørighet til denne danske adelslekta 🙂

Litt om forfader Anfinn Kristoffersen Holck som da blir nr. [552] i slektstreet. (Fra Simon Ellefsen sine slektssider på nett.)

Nævnes som «studiosus» i Bergen 25. aug. 1612, da han blev stukket med kniv av en baatsmand Jon Corneliussøn (Sagefaldsregnsk.). 1617 blev han residerende kapellan til Haram paa Søndmøre og døde her 1647. Han sat svært smaat i det; 1637 blev der bevilget ham 10 tønder korn «for hans armods skyld».

     Hr. Anfinn nævnes første Gang i Københavns Universitets Kommunitets Matrikel 1610. Han har antagelig omkring 1615 været Kapellan i Romsdalen, maaske i et Kapellani under Veø, hvor hans Broder Zacharias i 1609 var blevet Sognepræst. Selv blev han 1617 kaldet til «residerende Pastor» i Haram. M. Rogne har oplyst, at det af et Brev af 1667 fra Eftermanden, Engelbrecht Rødberg fremgaar, at Hr. Anfinn først døde i 1659 (I.F. Lampe nævnte 1647 som Dødsaaret), og at der fra 1630 til 1635 havde været Uaar og Dyrtid, navnlig i Haram, hvor baade Landbruget og Fiskeriet slog fejl. Hr. Engelbrecht klagede selv over, at Fisketienden og de uvisse Indtægter af Kaldet ikke i mange Aar var blevet betalt paa Grund af fejlslaaet Fiskeri, og omtalte i denne Forbindelse, at Hr. Anfinn af samme Grund levede i Fattigdom, saa at hans Sønner maatte ernære sig «ved sjøbrug og fiske». Hans Efterkommere - med Undtagelse af Jacob - bortkastede, efter Skik og Brug paa Søndmøre, Slægtsnavnet, idet de gik over i Bondestanden, og kaldte sig efter de Gaarde, de fik, med stadig Vekslen af Navn, naar de flyttede.

     Der maa formentlig antages, at Hr. Anfinn og hans Trolovede blev gift før Barnets (Jacobs) Fødsel, da ogsaa hun vistnok ellers havde maattet betale Bod.

21. jul, 2014

I år er utmarka spesiell. Røslyng og blåbærlyng som ble ødelagt av tørkeperioden vi hadde i vinter har satt spor.

Når en går en hel dag i utmarka og gjennom terreng der det normalt skulle være blått i blått av søte solmodne blåber uten å se mer enn et par stykker så bringes jo tankene tilbake til ”gamle dager” da bærplukking var god og viktig matauk. Og friluftsliv hos vanlig arbeidsfolk skulle helst ha nytte. Å bruke verdifull tid til å springe på alle fjelltopper ble av mange betrakta som noe stort tull som helst finere byfolk drev med. Men dro en i marka for å plukke bær, se etter husdyra, jakte eller fiske så var det derimot fornuftig. Nå var jo disse aktivitetene svært nødvendige for bygdefolket, men en vet jo også at dette kunne være et skalkeskjul for å komme seg ut og oppleve den fantastiske naturen rundt oss. Så i dag har jeg skrevet litt under tilbakeblikk om barndommens opplevelser i marka som en hadde rett utenfor bislagsdøra.  Senere vil jeg skrive litt om sportsfiske og litt om livet rundt våre flotte fjellvatn.

Legger ved et bilde av ”Skarhuken (Haldorhuken) på Skaret som i dag er et flott stoppested for de som vil gå turer her. Når vi skulle opp i Rekdalsmarka, eller helst Gjelstenmarka for å plukke bær gikk vi som regel forbi her. Rekdal Idrettslag sin turgruppe har merket stier, satt opp skilt og ordnet mange hvileplasser både her i dette området og i resten av Rekdalsmarka. Så det begynner å bli lagt bra til rette for de som vil ha seg en tur ut i terrenget.

Ha en fin sommer!