24. des, 2014

God Jul alle følgere på sidene mine. 40 000 klikk har vi rundet etter knapt 1 1/2 år og det betyr jo at noen er innom her. Jeg håper jo selvsagt at noen har litt glede av det jeg skriver om slekta og litt annet av lokal historie og opplevelser. I dag på julaften var jeg innom kirkegarden ved Fiksdalskirka. Stoppe opp litt og minnes de som her ligger begravet. Tenne et lys på grava til far og mor, minnes fire besteforeldre, tanter og onkler, søskenbarn som kom alt for tidlig bort. Gode naboer og venner som huskes så godt. Alle hadde sine særpreg som vi husker dem for.

I titusener av år har mennesket hatt sine samlingssteder med sine ritualer. Det ser ut til å være noe som er nedfelt i genene våre og som er viktig for oss mennesker uansett religion, uansett om vi er såkalla troende eller mer tvilere til de forskjellige gudsbilder. 

God Jòl og god Christmas.  

19. des, 2014

Litt om min lidenskap fotball og litt om aviser i dag. Fotball fra «Balløya» har jeg fra barndommen vært interessert i. Første tippekampen fra England kom i 1969. I kamp nr. 2 var Tottenham med, og det var en stor begivenhet. Tottenham ja, det er laget mitt og det har det vært i over 50 år, lenge før det var noe som hette tippekamp fra England. Det var nok en spesiell begivenhet som fikk meg glad i Spurs som er kallenavnet på klubben som ble starta i 1882. På 1950 og 60- tallet var det ikke så mange media å følge med i, og overskriftene var heller sparsom. Men jeg fikk da med meg at Tottenham gjorde det godt i ligaen og ble seriemester i 1960/61-sesongen. Og en dag i mai 1961 kunne jeg lese i Romsdal Folkeblad at et lite stykke om at Tottenham hadde tatt «the double», mestere både i liga og cup som det første laget på 1900-tallet. Klart dette gjorde inntrykk på en fotballinteressert guttunge. Stykket om denne bragden sitter fortsatt på netthinna føles det som. Siden har det vært Tottenham som har vært laget. Og i dag meldte jeg meg inn i Tottenhams Venner. Jammen på tide!

Romsdal Folkeblad ja. Det var avisa vi hadde her i huset. Skulle en følge med måtte en ha en avis, og den gang var avisene politiske, ikke tvil om hvilket parti avisene støttet, og de som betalte for avisene hadde nok også politiske sympatier deretter. Folkebladet var arbeiderpartiavis, noen holdt venstreavisa Romsdal Budstikke, og her i grenseland mot Sunnmøre var det også mange som holdt Sunnmørsposten som også var venstreavis.

Folkebladet kom med passasjerruta fra Vestnes. Den gikk morgen og kveld. I tillegg gikk det middagsbuss onsdag og lørdag. Om ingen skulle av med bussen ble avisa som regel kasta ut gjennom vinduet i fart og der sto vi å tok imot. Sjåførene Petter Liabø og Emil Nakken hadde denne ruta fast. Dei fulgte med, og om det ikke var folk hjemme og dårlig vær kunne avisa få seg en runde ekstra.

Romsdal Folkeblad gikk inn i 1987 og vi måtte over til konkurrenten Budstikka. Manglende konkurranse merka vi nå spesielt på lokalfotballen i lavere divisjoner der det etter hvert ble sørgelig dårlig dekning. Den må vi i dag få gjennom de små bygdeavisene som ikke er dagsaviser.

Engelsk fotball er det nettavisene som har overtatt. Og takk for det.  

29. nov, 2014

Da går vi inn i adventstida. Og med den så dukker blant annet opp Årskrift for Vestnes Sogelag. Har så vidt fått bladd igjennom og lest litt. Her er det mye stoff som skal bli trivelig lesing nå i mørketida. Kvinner på ski i Fiksdal i 1930-åra er en av artikkelene. Ingen tvil om at det var fine og sporty jenter også da. Tante Signe, søster til mor er med på to av bilda. Signe er fra nabobygda Rekdal og tjente visst i Fiksdal. Der hadde de den dyktige fotografen Johan Fiksdal som har etterlatt seg en verdifull fotosamling som er søkbar i Fylkesfotoarkivet for Møre og Romsdal. Her er det masse flotte bilde av folk og virksomhet fra 1925 og utover både fra Fiksdal og nabobygdene. Av anna godt lesestoff merker jeg meg historia om to sterke menn i Vestnes. Edvart fra Hagneset og Søren fra Lindset i Tresfjord. Da er det vel også greit å nevne to sterke menn på Rekdal som Olav Rekdal forteller om i bygdeboka.

Hans på Sanda fødd 1822 skulle være en kjempekar, jeg siterer litt fra boka: «Ein gong tok han ein storokse og bar frå båten og opp på slaktebua i Molde… Gjetord har det au gått om ei næverbør han kom bærandes heim frå Markjinn med ein kveld, men mest navngjeten for styrken sin vart han nok etter den jonsokaften han bar ein gamal færing frå Nakkesjønå og langt avgåre oppgjenå, til der jonsokbrisen skulle være, det har vore sagt heilt oppe på Nakkja – medan det sat ein gut oppi båta og spela fele.» Hans på Sanda var frå Kristengarda og første mann på «Inste-Sanden». Han hadde 6 barn og stor etterslekt blant annet i Ålesund. Sønnen Petter tok over på Sanda men han flytta snart til Skodje der kona var fra. Som tidlig enkemann flytta han så til Ålesund sammen med barna. Dermed vart det ikke etterkommere etter sterke Hans bosatt på Rekdal.

Kristen Pedersen Rekdal f. 1878 var også ein kar det går historier om styrken til. Blant anna da han brøt ryggtak med en bjørn på sirkus i Ålesund. Han skulle også ha bært en mjølsekk i hver hand og en med tennene samtidig. Her kan en vel legge til at 100 kg var vanlig vekt på en mjølsekk før i tida.

Når det gjelder sidene mine så har jeg lagt ut en slektstavle som viser mine så langt kjente røtter tilbake til bondeopprører Store-Rasmus på Myklebust som levde på 1600-tallet. Her vil formodentlig også komme mer utførlig omtale av personene som fører oss tilbake til Rasmus.

Ha en fin 1.adventshelg med et adventsbilde fra heimen.