Dette er gården som farfar Johan Einersen kom fra og som slekta vår har navn etter. Derfor er det jo interessant å ta et tilbakeblikk på denne spennende gården der vi vet samme slekta har sittet siden ca. 1689, unntaket er i perioden 1814 - 1862 da det var brukere utenifra som hadde giftet seg til garden. Årsak til det kommer vi tilbake til nedenfor. De første i slekta som hadde bygsel her var Einer Amundsen Eidsvik f. ca. 1652 og gift med Brithe Nilsdatter. Bygdeboka spekulerer i at denne Brithe/Britt/Bergitte (kjært barn har mange navn) var søster til tidligere bruker. Det tviler jeg på og mener at bygdebokforfatter Olav Rekdal som har skrevet bygdebøker i Vestnes er mer inne på det riktige når han plasserer henne som datter til Nils Knutsen Eik som er nevnt i skifte på Eik i 1677.  Skifte Romsdal sorenskriveri 1867 I skiftet er nevnt odel som siden har kommet ut av slekta på Eik. Det må være noe av denne odelen Brithe får med seg til Byrkjevoll etter faren Nils og som gjør at Odelsjord fra Eik er nevnt senere på Byrkjevoll. (1734 bygdebok Fiksdal Sogn s. 222). 

Om lensmannsdattera Anne som ble svigerdatter til Einar Amundsen er det viet egne sider. Les om henne og garden i hennes tid her: Anne Johansdatter. Mer om slekta på Byrkjevoll med blant anna ei anetavle til bestefar (farfar) kan en lese om her, lenke: Rekdal og Byrkjevoll. Gi tilbakemeldinger om dere oppdager feil eller har noe å spørre om. 

Byrkjevollsåttringen /Birkevoldsottringen

15 juni 1814 skjedde det ei tragisk ulykke som sterkt ramma folket i min nabobygd Vestrefjord. ”Byrkjevolls-åttringen” med 9 mann forliste. Denne hendelsen må ha gjort et sterkt inntrykk i samtida, og spesielt i bygda Vestrefjord der båten hørte til og hvor fire av de omkomne hadde sine hjem. Menn i sin beste alder og ungdom som hadde livet foran seg. Jeg kjenner ikke til hendelsen anna enn fra bygdebok og kirkebok. Historia må sikkert ha vært omtalt i rettsdokument vil jeg tro, og kanskje finnes det mer litteratur om denne tragiske hendinga. Fra Kirkeboka har vi at presten har holdt sørgetale over de omkomne og der er alle de omkomne nevnt. Jeg har ved hjelp av DIS-Norge slektsforum også fått tolket det som er ført i kirkeboka og her får vi navna på de omkomne.

Lenke til kirkeboka.

Her var det altså 3 fedre med familie, alle fra Vestrefjord og 6 drenger, ugifte gutter/menn fra forskjellige plasser på Sunnmøre. Min tippoldemor Ingeborg var søster til Johan og slik kommer historien tettere inn på en. Også Stener Vestre sin senere familie vart det gjennom inngifte nære slektsforhold til. 

Litt om de som omkom, (det meste fra bygdebøker for Vatne):

1. Johan Einersen Birkevold. Fødd i 1781, ble 33 år gammel var bruker i Håla på Byrkjevoll i Vestrefjord. Det var nok han som var høvedsmann og eide det meste av båt og vegn. Johan var en rik mann og etterlot seg; ”et av dei største bua som har vore i Vatne før 1850” (sitat bygdeboka). Det kan ikke være andre enn denne Johan Einersen Birkevoldsom i folketelling 1801 også er ført som; ”handelsgesell” og som fører handel for stedets eier i Ålesund, selv om han under den oppføringen er notert som ugift. Han vart gift år 1800 med Birte (Brit) Fredriksdatter fra nabogarden Eik (Eikebakken) og de hadde 5 barn. Yngste sønnen Ole var fødd i 1814, (feilskrevet 1818 i bygdeboka) Han ble bare noen måneder gammel, gravlagt (”kastet jord paa”) 10. juli, samme dag som det ble holdt minnetale over faren og de andre omkomne.  

2. Kristen Aslaksen Utvik Langset, var fra Utvik i Skodje. Fødd 1771 og ble 43 år. Han hadde giftet seg til Oppigarden Langset. Vestrefjord. Kristen etterlot seg tre barn og hustru Barbro Larsdatter.

3. Stener Nilsen Vestre. Vokste opp og var eier og bruker i Myra Vestre, Vestrefjord. Fødd 1770 og ble 44 år. Han var først gift med Marte Larsdtr. Langset (død 1805), svigerinne til Kristen ovenfor. Når Stener omkom var han gift med Anne Berntsdtr Vestre. Av hans 7 barn var det bare Marte f. 1808 og Nils som var 2 år da han mistet faren som levde opp. Nils tok over i Myra og i dag er det oldebarnet til Nils, Jostein som har Myra.

4. Lars Eriksen Helland. Fra Erikgarden, Helland i Vatne. Lars var ugift, fødd i 1787 og altså 27 år da han omkom. 

5. Martinus Eriksen Håvik. Var trolig innflyttet til Håvik (Håvik gard ved Brattvåg, tilhørte Vatne sogn). Gardshistoria på Håvik (Vatne I) har ikke noe om denne Martinus.

6. Dreng Ole Olesen Flø av Ulstein Sogn. Han har vi ikke mer om.

7. Dreng Siur Ellingsen Nedre Lande av Ørskog sogn og som tjente på Byrkjevoll. Trolig den Sjur f. 1776 som ”Ørskog gjennom tidene” har på side 197 som ser ut til å ha ukjent lagnad der. Far Elling Amundsen Nedre-Lande.

8.Dreng Peder Olesen Voldstad. På Nedre-Voldstad på Ellingsøya er det en Peder Olsen som er født i 1782 med far Ole Rasmussen. Det er vel helst denne som omkommer i 1814?

9. Ingebrigt Saxesen Langset. Ingebrigt var fra Haugen Langset, Vestrefjord fødd i 1891, han ble altså 23 år.  Faren Saxe var fra Bjørlykkskar i Vatne sogn. Ingebrigt var yngst i en søskenflokk på seks.

Ulykka i 1818.

Knapt 4 år etter ulykka i 1814 rammer ulykka på nytt. Berthe (Brit) Fredriksdatter på Byrkjevollen som hadde gifta seg på nytt (1815) med John Olsen fra Ringstad Vatne (Vatne I side 485). Og Barbro Larsdatter Langset et parstenkast unna på andre sida av Vestrefjorden som også hadde giftet seg på nytt i 1815 med Jacob Jonsen frå Vatne blir igjen enker 19. februar 1818. Ja det er utrolig hva noen må gjennomgå! I klokkerbok for Skodje/Vatne kan vi lese at 10 menn har omkommer på havet. Av disse er altså mennene til Berte og Barbro. Også Johan Olsen Birkevold (på Ner) 19 år er med blant de omkomne. Denne tragiske hendinga må ha gått bygdebokforfatteren forbi. For der heter det om Johan på Ner at han er nevnt i 1801, ellers ukjent. Alle de 10 omkomne har tilhold rundt Vestrefjorden og Vatnefjorden ser det ut som, og i alder fra 19 til 43 år. Så denne dagen satt det mange enker og farløse barn igjen på gardene.

Fra klokkerboka lenke: «. For hver innførsel er det i kolonne for Dødsdagen og Begravelses dagen for alle gjentatt, ”Samme dag” og ”Lige saa” Jeg tolker det slik at ingen er funnet igjen. De 10 menn som omkom denne dagen var:

 Johan Olsen Birkevold               gaardbruger paa Birkevold                                43 aar

Jacob Johnsen Langseth              gaardb: p: Langseth                                           41 –

Anders Christens Langseth          gaardb. p: Langseth                                          31 –

Johan Olesen Birkevold              var tjener hos sin Fader Ole Johanesen Birkevold    19 aar gm 14 dager.

Lars Knudsen Skaar                    gaardb. p. Skaar                                                34 aar

Niels Olesen Skaar                     gaardb. p. Skaar                                               31 aar

Elling Ellingsen Skaar                 var tjener hos sin Fader på Skaar         19 aar 9 mnd 9 dager 

Niels Rasmussen Tendøen           jordb i Tendøen                                                 27 aar

Knud Larsen Ertesvaag                som tjener for sin fader i Ertesvaag                   24 aar (kanskje skrevet 27)

Asbjørn Christofersen                  født på Erstad, tjeneste på Eeg.

Litt om de som omkom i 1818. (nummerert etter rekkefølge i klokkerboka.).

1. John Olsen f. 1784 Ringstad. (Vatne I side 485) var som skrevet over gift med enka Brit på Byrkjevoll. Her veksler de ulike kildene med å skrive John og Johan. Ved dødsinnførselen i 1784 er navnet skrevet Joen, ved skifte etter ham Jon. John og Brit får ei jente Johanne Oline i 1816. Ho blir gift i Skoravika. Får stor etterslekt (Vatne I side 594).

2. Jacob Jonsen Langset f. 1777.(Vatne II side 492). Kom fra Vatne (Ivagarden/Reiten Vatne I s. 98). Var bruker i Oppigarden Langset. han var altså gift med Barboro som ble enke ved forliset i 1814. Jacob og Barbro hadde en datter Birthe Kristine Johanne f. 1816, gift med Lars Augustinussen Sandø. Det ser ut som at ho bare bruker Johanne som navn. Ved folketelling 1865 i Sandøy har de 6 barn.

3. Anders Christensen Langset. f. 1781. (Vatne II s. 489). Gift med Olava fra Osgoten og hadde tre barn. Ingelev f. 1807, Peder Sivert f. 1810 og Elling f. 1814.

4. Johan Olsen f. 1798. (Vatne II s. 598). Var eldste sønn til bruker Ole på Ner Byrkjevoll. Skulle altså ha tatt over på Ner, men slik gikk det ikke. Han som er «elles ukjent» i bygdeboka omkom altså i 1818.

5. Lars Knudsen Skaar (Skor). f. 1783. Bruker på Nilsgarden Skor (Vatne II s. 568). Han var gift med Anne Olsdatter Helland og hadde barna Knut Peter f. 1813 og Ole f. 1816.

6. Nils Olsen Skaar (Skor) f. 1786. (V II s. 564). Var bruker i Einagarden Skor. Han kom fra Ertresvåg litt lenger inne i Vatnefjorden og hadde giftet seg med enka Anne Nilsdatter. Anne og Nils hadde ikke barn.

7.  Elling Ellingsen Skaar (Skor) (Vatne I s.573). Han var fra Andersgarden på Skor og er døpt 25. mars 1798. Dermed skulle alder i klokkerbok stemme. Han var ugift og kom bort på sjøen er alt som står om ham i bygdeboka. 

8. Nils Rasmusen Tendøen f.1790 (Vatne II s. 469). Nils skulle være svært evnerik og var lærer i krinsen i tillegg til at han var bruker i Sørigarden på Tennøy. Men ugift fikk han i 1816 ei datter Christianna (død 1817) med ei jente fra nabogarden Helle. Slikt sømte seg nok ikke for en som skulle være lærer og Nils slutta som lærer og drev altså fiske da han omkom i 1818. Broren Rasmus tok over etter Nils i 1819, men det gikk ikke så godt med han og han tok livet sitt i 1827 ifølge bygdeboka.

9. Knud Larsen Ertesvaag f. 1795. (Vatne I s. 689). Dette må være Knut i Båsen i Ertesvåg Vatne. Knut var ugift men hadde i 1815 en sønn døpt Knut i 1815 med Giørri Knudsdatter Skor.

10.Asbjørn Christofersen Erstad. Han skulle altså tjene på Eik i 1818. Bygdebok Skodje II side 772 har en Asbjørn Kristoffersen på Erstad f. 1784. I følge bygdeboka vart han gift i 1817 med Jacobine Sæmundsdatter Stokke og budde på Ellingsøya. Har ikke funnet dette giftermålet med søk i kirkebøker og kan ikke gå god for det han. Mest sansynlig er det at det er denne Asbjørn som omkommer i 1818.

Kopiert fra bygdeboka. Byrkjevoll etter maleri av Thor Ormåsen fra 1952. Stova bygd 1912.

Litt om Byrkjevoll, bruk nr. 1 Håla etter båtulykkene i 1814 og 1818.

Den unge enka Birthe(Brit) gifta seg altså i 1815 med ny mann, John Olsen Ringdal, men 3 år etter omkom så også han på sjøen. Det er skifte etter ham i mai 1818, et skifte der jeg for første gang har sett gardsnavnet blir skrevet Bjerkevold som var den vanlige skrivemåten rundt år 1900 før de begynte å skrive Bjørkevoll. Skifteprotokoll Nordre Sunnmøre 1817-1821

Birthe og John fikk en datter Johanne som kom til Skoravik og har stor etterslekt. Neste mann på Byrkevoll var Peder Pedersen fra Kristengarden Rekdal fødd 1893, som da ble Birthe sin 3. mann. De gifter seg i 1819. Peder kjøper garden av kirka i 1835 og dermed går garden over til å bli selveierbruk. Vi må vel regne med at det ennå var midler etter Johan å handle for. Peder og Birthe får i 1820 sønnen Johan sikkert kalla opp etter Birthes første mann. I tillegg så har de en datter som ikke vokser opp. Peder hadde før han kom til Byrkjevollen et eventyr med ei jente fra Remme, og det resulterte i datteren Ragnhild i 1816 som vokste opp på Ulvestadbakken (Vatne II side 233). Peder fra Rekdal som hadde 9 søsken hadde nok reist tidlig til Sunnmøre for å livnære seg. Han er konfirmert i Vatne i 1810, tjener da på Helland. Hele 6 av barna i denne søskenflokken på Rekdal kom til Vatne sogn.

Nye menn gifta seg altså inn på Byrkjevoll. Ingen av de 4 oppvoksende barna til Johan Einersen tok over bruket. Dei gjorde «gode gifte» mens stefaren var bruker i Hølå. Johan Pedersen gifta seg med Johanne Gullaug Larsdatter fra Hatlehol Vatne. Johanne var datter til Lars Halvorsen og Ingeborg Einarsdatter som kom fra Byrkjevollen. Ho var søster til Johan som omkom i 1814. Johan og Johanne fikk ikke barn og overlet bygsel på garden til Ingeborg sin bror Einer Larsen (oldefar) i 1862 det samme året som han blir gift med oldemor Martha Einersdatter fra nabogarden Eikebakken. Men det er fortsatt Johan som sitter som eier.

Einer og Martha får to sønner, Elias Laurits f.1864 og Johan Edvard f. 1867 som kommer til Rekdal. Martha dør i 1886 («af broktilfelde») og Einer gir opp gardsdrifta og blir kårmann i 1888 i en alder av 55 år. Og han lever på gården som kårkall i 40 år til han dør 95 år gammel i 1928 av alderdomssvakhet!

Hvordan Johan den yngre fikk seg gard på Rekdal kan vi også filosofere litt over. Johan Pedersen som var kalla «Gamlesmeden» var nok den som lærte bestefar smedyrket. Bestefar Johan Einersen er titulert som smed ved folketellinga i 1891. De to Johan-karene tilbrakte nok mye tid sammen i smien og var sikkert gode kompiser. Gamlesmeden hadde jo sine røtter fra Rekdal og der budde også Knut Pedersen fra Kristengarden som eide «Hauan». Far til denne Knut og Johan, gamlesmeden på Byrkjevollen, var søskenbarn og det var regna som næreste slekta. Så jeg regner med at disse karene hadde samsnakka da Knut Pedersen skulle selge på Rekdal i 1903. 

På Byrkjevollen kjøper Elias Laurits bruket av onkelen da oldefar gir fra seg brukerretten (Bygselen) i 1888. Samme år gifter han seg med Martha Karoline Sivertsdatter fra Lille-Slyngstad. Og slik blir samme slekta, «den gamle lensmannslekta» fra Tennfjord/Eidsvik og Gjelsten sittende helt frem til våre dager, slik:

Einar Amundsen Eidsvik f. ca. 1652 med sønn

Nils Einersen Birkevold f. ca. 1698 med sønn

Johan Nilsen f. 1722 var bruker på Ner, hadde sønn

Einer Johansen f. 1749 bruker Håla hadde sønn

Johan Einersen f. 1781 bruker Håla med søster Ingeborg f. 1786 som hadde sønn

Einer Larsen Hatlehol Birkevold f. 1833 hadde sønn

Elias Laurits Einersen Bjerkevold f. 1864 hadde sønn

Sivert Martin Eliassen Bjerkevold f. 1894 hadde datter

Elsa Sivertsdatter Tennøy f. 1927 (broren Elias er eier i 4 år) og i dag Elsa sin datter

Sølvi Alise som 10. generasjon.

Å ta over en gard medførte store forpliktelser. «Gamlefolket» skulle ha kår (også kalla føderåd) så det vart mange som skulle leve av garden. Det var jo hverken alders- eller uførepensjon å ta av. På Byrkjevollen vart det da tre kårfolk, Johan Pedersen og kone Johanne i kårhuset og Einer (oldefar) som hadde rom i huset til ungfolket. Ser vi på ft. 1891 så budde det 9 voksne på garden som skulle ha hus og mat og nå kom det også etter hvert en barneflokk til. En kan jo lure på når en ser disse kårbreva om de gamle virkelig behøvde så mye melk, korn og anna. Men da skal vi også huske på at kåret var levebrødet deres som de også skulle bruke for å få kontanter til klær og bruksting, gaver og litt ekstra til seg selv. Så en god del av det de fikk i kår vart gjerne solgt videre og omgjort til kontanter. Ellers så ser vi at fiske var en viktig tilleggskilde og kårmennene var helt sikkert aktive fiskere til alderen sa stopp. Johan d.e. og Johanne dør begge i 1909 av «Aldersdomssvakhed» Og vi må regne med at det som skrevet står i kårbrev er oppfyllt, mellom anna dette: «Frit brendefang, hjemkjørt og indhegnet samt kjærligt og omhyggeligt tilsyn og pleie til enhver tid især i sygdom og alderdoms dage».

Skjøte og kårbrev finner vi i pantebøkene, disse ligger på Digitalarkivet og er tilgjengelig for alle. Det kan være interessant lesestoff som forteller mye om livet på gardene, både boforhold og hva de skulle ha til å leve av. Litt vanskelig å lese er det nok og språk og uttrykksmåte er også litt annerledes enn i dag. Jeg har skrevet av skjøte og kårbrev i forbindelse med at oldefar sier fra seg bruksretten og sønnen Elias kjøper Hålå 23. oktober 1888.

Nordre Sunnmøre, Pantebok nr. 21 (1887 -1891) side 169, 23. okt. 1888.

Skjøte fra Johan Pedersen til Elias Laurits Einersen

Underskrevne Johan Pedersen Birkevold erkjender herved at han solgte, ligesom jeg herved selger, skjøder og hjemler til Elias Laurits Birkevold min eiede gårdpart Birkevold matr ^no 294 løpenr. 258 i Skodje thinglag af skyld ? 1^sp 4o 5 ^sh, rev. 1 ^Sp 4^o ny 3 rg.

med påstående huse (med undtag af kårstuen, der bliver min eiendom som før) alle til = og underliggende herligheder og retigheder, således som jeg har eiet samme for en kjøbesum kr 1400, 00 hvilke fjorten hundrede kroner er mig betalt. resten er under handen betinget at kjøberen med sin underskrift fra dette skjøte påkreftet bruget i hvis eie og besiddelse samme end måtte komme følgende vilkår:

1^de Til Johan Pedersen og hustru Johanne Larsdatter Birkevold i følge kårbrev af 18 ^de juli 1862 thl. s. d. [tinglyst samme dag], dog bortfalder forpliktelser for kårnyderen at svare arbeide med hjembringelse af brendfanget.

2. Til sin fader Einer Larsen Birkevold der som leilending har besiddet bruget til denne tid efter i dag opprettet kårbrev, som er verdsatt i kapitalverdi for 5 år til kr 350,00. overenstemmende med det anførte skal indbemeldte gårdpart herefter følge og tilhøre bemeldte kjøber hans hustru og arvinger som rettmessig efter loven.

Vadset d. 23. okt. 1888. Johan Pedersen Birkevold i følge fuldmakt ved K.d. Stafset.

Fullmakt til underskrivelse av skjøte.

På grunn af at jeg selv er syg, så at jeg ikke kan komme til tinget for Skodje i disse dage, bemyndiges herved Knud d. Stafset til på mine vegne som selger at skrive mitt navn under skjødet til Elias Laurits Einarsen Birkevold på gårdparten Birkevold matr nr 294, løpeno 258, hvilket herved gjør vitterligt i 2 de vitterlighedsvidners overvd.

Birkevold d 23d oktober 1888. Johan Pedersen Birkevold til vitterlighed Christen A. Langset, Johan Petersen Birkevold m.f. pen.

Kårbrev frå Elias Laurits til Einer Johansen

Underskrevne Elias Laurits Einersen Birkevold, som efter Skjøde af i dag er bleven eier af jordbruget Birkevold matr. nr. 294 løprnr. 258 i Skodje tinglag af skyld 1 daler 4 o [rt] 5 sk[illing]/rev. 1 d, 4 o, 5 sk. ny Forbinder meg å svare til min fader Einer Larsen Birkevold, der som leilending har besiddet bruget til denne tid følgende for hans levetid følgende vilkår:

1 Medens de før kårnydende leveres:

a. 72 kgr. [kilo] blandingskorn, 108 kgr. havre alt vel renset af det beste som avles frå gården samt to hl. potetes.

b. Af hele melkeutbyttet (med undtagelse af melken af de 2^de som af bruget fordres til de før kårnydende samt af husmannsplassen) svarer 1/6 -en sjettedel – således at 3^die dag mottager han morgenmelken og neste 3^die dag kveldsmelken og så fremdeles dog således at melkingen foregår til samme tid i døgnet. Fodring om vinteren og havning om sommeren for 3 – tre – får tilligemed fodring og havning til de om våren fødte lam. Til gårdens budskap har kårnyderen at anskaffe en ko som han er eier af, desforuden gives han frihed til havning om sommeren for en ko hvis han eier den, samt frit hus, melking og tilberedelse af afdrotten.

c. 1 ½ kgr flesk samt til belysning 4 ltr. olje hvis den trenges.

d. Frit brug og benyttelse af en ager kaldet Nybrøte, hvorpå jeg anskaffer den for nødne gjødsel samt frihet at oppbryde til ager et stykke udyrket mark efter udvisning af størrelse 5 ar hvorpå han selv anskaffer gjødsel, dog gives han frihed til min hest med dertil bevegelige kjøreredskaper til hjembringelse af muld til gjødselsformerelse, samt plads til en dynge i nærheden af beboelseshuset.

e. Frit hus for sig og sine eiendeler i de huse som jeg selv med familie bebor.

f. Frit brendefang, hjemkjørt og indhegnet samt kjærligt og omhyggeligt tilsyn og pleie til enhver tid især i sygdom og alderdoms dage. 

2. Når et af før kårnydende ved døden afgår erholder han et tillegg af 18 kg blandakorn og 36 kg havre.

3. Skulle den kårnydende ikke ville benytte og bruge, svares han således som er bestemt, når et af de før kårnydende er død under punkt 2 dog med et tillegg af 2 hl potetes.

4. Når begge de før kårnydende ere døde og han har afleveret ageren erholder han atter et tillegg i kåret af 18 kg blandkorn og 18 kg havre tilligemed den bestemte del af melkeutbyttet af hele gårdens besætning med undtagelse det som afgives af husmandspladsen.

5. Når begge de før kårnydende er døde Skulde kårnyderen fraflytte gården bortfalder af kåret medens han er borte husrommet, brendefanget, tilsyn og pleie samt agrene. Melkeydelsen forandres således at han da erholder 18 kg smør, 6 kg ost, 1 hl 40 l syre, der avleveres ham ½ del til 14^d april og den anden 1/2 del til 14. okt. hvert år. Kårnyderen afhendter da selv kåret; Medens han er borte bortfalder oljen, alt andet svares uforandret.

Anførte vilkår i dets største utstrekning hviler som en reel byrde på bruget i hvis eie eller besiddelse det end måtte komme.

Ovenstående vedtager jeg på mine og min hustrues vegne punktlig at opfylde.

Vadset 23 de oktb. 1888. Elias Einersen Birkevold.

Har laget noen avsnitt i kårbrevet så det skal være lettere å lese, samt forandret et par små bokstaver til store. Jeg har satt inn et par ord i hakeparantes [ ] som forhåpentlig gir en bedre forståelse av det som står. Må også takke noen av skrifttyderne på Slektsforumet (Slekt og Data) som har hjulpet meg med noen vanskelige ord og uttrykk. 

For å få full forståelse av brevet må en vite at de som er kalla «de før kårnydend» er de som hadde kår av gården fra før og som fortsatt beholder sitt kår. Det er tidligere eier Johan Pedersen og hans kone Johanne Gullaug Larsdatter.