Hanibal Gjelsten og etterkommerne som han ga navnet videre til i  400 år på Nordvestlandet.

For detaljer og kilder vises til disse debattene. Hanibal,debatt Gjemnes   -  Hanibalslekt fra Vestnes 

På slutten av 1500-tallet dukker navnet Hanibal opp på Vatne på Sunnmøre,  Vatne i dagens Haram kommune). Hanibal Jensson er nevnt som underskriver i et brev datert på Ulvestad på Vatne i 1598. I året 1595 er ”Hanibaldt Jensøn” innført i borgarboka for Bergen 1550-1751. Ingen andre med navnet Hanibal skal være innført i boka. Dette betydde at Hanibal fikk rett til å drive kjøpmannskap, og en kan da regne med at han satt som borger på Vatne fra ca 1595 og utover og at han dreiv handel med trelast og annet. Hanibalsøya (nå Løvøya) i Vatnefjorden må vi regne med har navnet sitt etter Hanibal Jensen. Hva som knytter ham til øya er uvisst. Han brukte kanskje øya som opplagrings- og utskipningsplass for tømmer. Det kan jo også være at han budde på øya en periode. Første gang Hanibalsøya er funnet nevnt i skriftlige kilder er i et regnskap for landskyld og leidang for Giske len 1645, (ca 25-30 år etter Hanibal Jensens død.) Øya ser da ut til å være ubebodd.

(Kilde: Se DIS-debatt innlegg 27. juli 2013.)

Hva som fikk Hanibal til Vatne vet vi ikke, men umulig er det ikke at han kan ha vært inngiftet i den såkalla Tenfjordslekta , som vi vil komme tilbake til.

På Romsdalsgarden Gjelsten i Vestnes hadde Jens Nilsen Skriver sittet som bestyrer siden først på 1580-tallet. Denne Jens skal være den samme som den Jens Nilsen Jyde som tidligere hadde vært fut over Giskegodset men visst nok sparka fra stillinga. Jens hadde vært gift med den adelige Magdalena menhan må være død i 1603 da det dette året er Magdalena som er skattskriven for Gjelsten.

Så i 1610 dukker Hanneball Gillesten opp som leilending og trelasthandler på Gjelsten. I 1611 er han skrevet som Hannibal Jensen Gillesten. Dette er utvilsomt samme mann som tidligere oppholdt seg på Vatne.  Ingen andre hadde dette navnet, og neppe var det andre fastboende Hanibal-er i Norge på denne tida. I åra fremover driver han stort som trelasthandler med Gjelsten som base. Hanibal er sist nevnt som leilending i 1617. Siden kommer han bort fra kildene, så vi får sette dødsår til ca 1617. På et oppbevart kart som de hollandske trelastskipene brukte var Gjelstenbukta kalla Hanibal Bay. Så det er opplagt at denne karen markert seg i samtida.

Vi vet ikke når Hanibal var født. Han har tydeligvis barnebarn født rundt 1610-1620, og å sette fødselsår til 1540-1550 skulle ikke være så urimelig.

Etter Jens Skriver sin bortgang ser det ut til at hans hustru Magdalena på Gjelsten sitter med garden noen år og da kanskje med ny mann Nils. Denne Nils kan så være far til den senere brukeren Jens Nilsen. Det var jo vanlig at den førstefødte med ny mann ble kalla opp etter eksmannen.  

Men det går altså ikke så mange år før Hanibal dukker opp her. Han tar vel over etter Magdalena som trolig er stemora.

Olav Rekdal (senere her omtalt som OR) i ”Gard og Slekt, Fiksdal sogn”, som er min utmerkede hovedkilde sier at her følger sønn etter far. At det var slik virker svært sannsynlig, men er ikke bevist. Det var jo flere Jenser rundt omkring, men visstnok bare en Hanibal.

Etter at Hanibal forsvinner fra Gjelsten dukker det en Morten opp som bruker. Trolig gifter han seg da med enken etter Hanibal. OR har gitt ham etternavn Parchmann, men kan ikke se at han har noe kildebelegg for dette eller at han er den Morten Parchmann som en periode var Romsdalsfut og som i perioden ca 1619-1632 leverer trelast fra diverse sager i Romsdal.

 

Navnet Hanibal er som de fleste navn i kildene skrevet på mange måter. Jeg har valgt å bruke Hanibal. Uttalen her på våre kanter vart Hamballj. Vi skal visst uttale det med samme tonefall som handball.

Kan vi så si at de som senere dukker opp i dette området med navnet Hanibal og Hanibalsen/Hanibalsdatter stammer fra vår første kjente Hanibal på Gjelsten? Ja visst kan vi det! Det var ikke andre med dette navn å kalle opp etter. Og skiftene som begynner ut på 1600-tallet samt kirkebøkene fra ca 1700, beviser at det er forbindelser bakover til kjerneområdet for Hanibal Gjelsten. Ikke alle slektslinjer kan bevises, men hvem senere Hanibal-er har fått navn etter er det ikke tvil om. Noen ”historikere” har prøvd å forklare de mange Hanibal-er i området med at bønder/leilendinger i området kalla opp en sønn etter Hanibal Sehested, stattholderen som rådde over Vestnesgodset rundt 1650. Men dette er beviselig feil, da flere med navn Hanibal dukket opp her før hans tid, og at de som senere fikk tildelt navnet nesten uten unntak kan føre slekta tilbake til en tidlig Hanibal.

Det vi her da vil gjøre er å se på de som arvet Hanibalnavnet, enten gjennom slekt eller gjennom nært bekjentskap.

Kildene forteller ikke direkte noe om Hanibal Gjelsten sine barn. Men at han hadde sønner og døtre som bar navnet videre kan det ikke være tvil om.  

En datter av Hanibal kan ha tatt over Gjelstengarden. OR mener at denne datter hette Lisbet. Og at ho var mor til de to Jensdøtrene som overtok hver sin halvpart av Gjelstengarden. Dette må det settes et stort spørsmålstegn bak. Disse døtrene Maren og Anne var fødd rundt 1655-60 og egentlig født for sent til å være barn til en av Hanibal Gjelstens døtre. Vil heller sette frem den teorien at Jens Nilsen Gjelsten (den senere lensmannen) giftet seg med en Hanibalsdatter (gjerne Lisbet) ca 1630, dette ekteskapet har ikke kjente barn. Jens blir enkemann rundt 1650 og gifter seg på nytt. Med den nye kona får Jens kjente døtre Maren og Anne, men ingen sønn som bærer Hanibal-navnet videre. Så på Gjelsten forsvinner navnet for godt og det kommer menn utenifra som overtar navnetradisjonen.

Men som vi skal se dukker det opp flere som bærer navnet Hanibal på grensegardene til Gjelsten. På den gamle garden Rekdal i vest og på nyryddningsgardene som ca 1600 er utskilt fra Gjelsten i ”Nakkebygda”, opp etter Nakkedalen og med grense til Vatne på Sunnmørssida. Det er gardene Nakken Øvre, Nakken Nedre, Marken og Ellingseter. På siste halvdel av 1600-tallet satt det en periode en Hanibal som bruker på Rekdal, en på Nakken øvre (Bakkjin) og en på Nakken nedre.

Jeg har (litt etter fantasien) satt opp en oversikt over Hanibal Gjelsten sine barn og barnebarn. Dette er ikke noe vitenskapelig arbeid, men en ide om hvordan det kunne ha vært. Med de få kilder en har å støtte seg til så vil en nok aldri komme helt til bunns i dette. Andre vil nok være uenig i oppsettet når det gjelder de to generasjonene etter Hanibal Gjelsten, det lever vi godt med.  

 

Hanibalgenerasjon nr 2: (barn til Hanibal nr 1, Hanibal Jensen Gjelsten)

 

2a. Amund Nakken f ca 1560-1630, kan være sønn til Hanibal I. Har kjente sønner Kristen og Tomas.

Amund Gillestein som husmand i 1597 og Amund Kleffsnach i 1603 må være samme Amund.

Det har vært en del diskusjon om opphavet til Amund Nakken. Han er visst aldri nevnt med farsnavn. Men OR har sin sære teori om denne Amund, (Gard og Ætt Vestnes bind II, bygdebok Fiksdal sogn side 247. Boka senere forkorta til VII), dette mest basert på at han kaller en sønn Tomas. Men denne Tomas ser ikke ut til å være eldste sønnen, den som i følge OR normalt ble kalla opp etter farfaren. Tomas-navnet kan jo like godt være en oppkalling fra moras slekt. Tomas-navnet har vi i Vatne sogn hvor vi vet Hanibal budde (Tomas Remme er en). Også Amund har vi i Vatne sokn. Hanibal kan godt ha vært gift med en etterkommer av ”den rike” Amund Tenfjord. Kanskje ei søster av Einar Amundsen Tenfjord. Den Styrker Einarsen som er nevnt sammen med Hanibal i Vatne 1598 var sønn av Einar Amundsen. Nærmere kommer vi vel ikke om slektsforhold her. Det vi vet er at Amund sin sønn Kristen kaller en sønn Hanibal. Jeg har større tro på at denne oppkallinga er basert på slektskap til Hanibal, enn OR sin teori der han for å få sin adelsslektsteori til å stemme mener dette er oppkalling basert på vennskap.

Å ja, Amund kan ha døpt flere sønner med navn Hanibal, men med den store barnedødeligheten vi vet forekom, så var det langt fra slik at de sønnene som skulle bære navnetradisjon videre vokste opp.     

 

2b. Joen Ellingset(er). Ca 1550-1615. Må også tas med i ”Hanibalklanen”. Kan være svoger eller svigersønn av Hanibal. Eller kanskje en nevø. Fikk nok ikke slå seg ned i ”Hanibal-land” uten å ha nære band til folket på Gjelsten.   Joen er første gang i kildene nevnt som bruker på Ellingseter i 1603.

Jon er et nytta navn i Tennfjord-slekta fra denne tida. Også i Tomrefjord har vi Jon, trolig med røtter tilbake i Teiste-slekta i følge OR. Joen har ingen kjente etterkommere som heter Hanibal.

 

2c.Ole (Oluff) Rekdal (ca 1580-ca 1665) fører vi opp som sønn eller svigersønn til Hanibal Gjelsten.     

Denne Ole dukker opp som bruker på Rekdal i 1617 og han er skrevet for garden i 37 år. Aldri med farsnavn. Men etterkommeren heter Hanibal Olsen, og med stor sannsynlighet er sønnen oppkalla etter bestefaren Hanibal I på Gjelsten. Ole kan muligens være den Ole som er nevnt på Gjelsten som dreng med full lønn i 1603. (se mer om Ole i VII side  444.)

2d.Jacob Nakken ca 1580-1639 sønn eller svigersønn til Hanibal I. (VII side 218).

2e. NN Hanibalsdatter Marken fødd rundt 1570-1590. Gift med Tor(e) Marken. Datter eller barnebarn til Hanibal I. (VII side 164).

2f. NN Hanibalsen, eller kanskje Hanibalsdatter. Dette er far eller mor til Hanibal Valderhaug.

Det kan også være at denne Hanibal Valderhaug er sønn av en av de andre Hanibal-barna nevnt ovenfor her. Arne og Benedicht som er nevnt på Gjelsten i 1603 kan jo også våre alternativ her. Eller Elluf og Jørgen som er skattskrevet som drenger med full lønn på Gjelsten 1610.

2g. (Lisbet)? Hanibalsdatter Gjelsten. Dette er en konstruksjon og teori som OR har laget. Personen med navn finnes ikke i kjente kilder. Lisbet skulle ha vært kone til lensmann Jens Nilsen Gjelsten og at de giftet seg rundt 1630. Teorien bygger på at de to Jensdøtrene Maren og Anne, sitat: ”kallar si førsteføde dotter Lisbet”.   Men nå er det slik at vi vet ikke hva de to døtrene før kirkeboktid med stor barnedødelighet kalla sine førstefødte. Anne sin eldste opplevende datter ser ut til å hete Lisbet. Maren derimot har i følge OR sin oppramsing en kjent datter Lisbet som den tredje av døtrene, men for å få sin teori til å stemme har han konstruert en Lisbet som skal være død før Lisbet nr 2 ble fødd. Indisiet nr 2 er at det i skiftet etter Maren sin andre mann Jon Jonson  er oppført 9 tinntalerkener merket J:N.G og L:H:D:P. Dette skal da stå for Jens Nilsen Gjelsten og Lisbet Hanibals Datter Parchmann. Her kan jo OR ha truffet med gjettingen. Men så er det vel heller ikke bevist at den Morten som etterfulgte Hanibal på Gjelsten var en Parchmann, så her blir det stor usikkerhet. Om teorien om at en Lisbet Hanibalsdatter skal være mor til Anne og Maren skal stemme så må den aldrende Hanibal fått en datter Lisbet omtrent på den tid han døde.  Lisbet måtte så ha giftet seg med Jens Nilsen Gjelsten som tidlig tenåring og fått sin andre kjente datter Anne i ca 45 års alder (etter ca 30 års ekteskap), og denne Anne igjen også fått en datter i ca 45 års alder. Mye som skal klaffe her altså. Nå finnes det heller ikke noen kjent Hanibal i de to store barneflokkene til Maren og Anne, det er da også med å svekke OR sin teori. 

 Hanibalgenerasjon nr. 3

3 a1. Kristen Amundsen Nakken f ca 1585 (VII side 290)

Kristen hadde en sønn Hanibal (senere nr 5). Og grunnen til at han kaller sønnen Hanibal kan være at Kristen sin far Amund var en Hanibalsønn. Innsigelse her kan være at Kristen i følge Manntall 1664 har oppgitt alder 80 år, og Amund om han var sønn av Hanibal Gjelsten neppe kunne ha barn så tidlig. Men som vi vet spriker disse aldersoppgavene såpass at de godt kan være minst 10-15 år feil.   

Denne Kristen har stor etterslekt som sprer Hanibalnavnet til mange steder både i Vestnes og distriktet rundt.  Kristen hadde også sønnen Olav som var soldat.

3 a2 . Tomas Amundsen Nakken f. ca 1590. (S250).

Har kjent opplevende sønn Amund f. ca 1634. Trolig også en datter som kan ha hett Ingeborg. Ingen av disse 2 barna ser ut til å ha opplevende barn som fører Hanibalnavnet videre. 

 

3 b. Det ser ikke ut til at Jon Ellingseter fikk barn som førte Hanibalnavnet videre..

3 c1 Hanibal Olsen Rekdal f ca 1612, som vi senere kaller Hanibal nr 2. (VII side 444)

Det vi vet om den første Hanibal på Rekdal og som ikke står i bygdeboka er at han i tillegg til Ole den eldre og Knut og Ole dy også hadde to døtre. Dette takket være et skifte i 1677 som det ser ut som OR ikke har vært oppmerksom på.

3 d1 Hanibal Jacobsen Nakken ca 1614, senere kalla Hanibal nr 3 (VII side 219)

Hanibal i Nakkebakken fikk mange barn og mange av dem førte Hanibalnavnet videre.

3 d2 Ellef Jacobsen f ca 1620, nevnt i Knekteskatten av 1644, ikke kjent etterslekt.

3 e1 Ola Torsen Marken f ca 1615 (VII side 164)

Vi tror altså at Tor/Tore Marken var gift med en Hanibalsdatter (eller datterdatter) og derfor fikk seg gard på det som tidligere var Gjelstenjord. At Ola døper en sønn Hanibal styrker også denne teorien.

Ola hadde 6 kjente barn. Fem av dem er bra omtalt i bygdeboka. Hanibal derimot sies det ingen ting om annet enn at han er nevnt i ”fødselslista” 1665. Men det meste tilsier at det er han som kom til broren i Lervågen Vestnes for deretter å bli Hanibal på garden Eide i Kleive sogn i Bolsøy.

3 f1 Hanibal Valderhaug f ca 1616. Senere Hanibal nr 4.

Han er husmann på Valderhaug og 50 år i 1666. Opplagt en som stammer fra Hanibal Gjelsten. Andre med dette navnet var det ikke å kalle opp etter. DIS-debatt gir opplysninger om denne karen.

I det etterfølgende vil vi ta for oss alle kjente personer døpt Hanibal og som vi mener har sitt utspring fra Hanibal på Gjelsten. Vi vil også ta med en del om Hanibalsønner og –døtre og litt stoff omkring disse. Mye kildestoff/kildehenvisninger ligger samlet i de to pågående Hanibal-debattene på DIS slektsforum og tas ikke med her. Så håper vi at mange vil komme med tilleggsopplysninger som kan dukke opp. Likedan å kommentere det en mener er åpenbare feil i fremstillingen. Når en sitter og skriver uten korrektur hender det en ser seg blind på det som for andre er åpenbare feil! En liste av våre Hanibaler vil vi etter hvert forsøke å ha ajourført til slutt i oversikten her. Hver Hanibal får sitt nr. i rekken som vil stå først i hovedomtalen av hver person. Nummereringene følger så godt vi kjenner fødselstidspunkt til de forskjellige. Merk at nummereringen avviker fra listene i DIS-debattene.

1. Hanibal Jenssen Gjelsten (ca? 1645 -1618), se ovenfor.

2. Hanibal Olsen 1 Rekdal ca 1612-1677 (VII s 445) På Rekdal er det en Olaf/Olluf som betaler leilendingsskatt fra 1617 til 1654. Dette kan være den Olaf som er skattlagt som dreng med full lønn på Gjelsten i 1603. Etterfølgeren heter Hanibal Olafsen/Olsen.

Som OR antar vi at det her er sønn som følger far og at Olaf er sønn til Hanibal Gjelsten. Hanibal Olsen er skrevet for Heimigarden (i dag Hansgarden) Rekdal fra 1655. Ved manntalla 1664-1666 har Hanibal sønnene Ole 18 år, Knud 11 ½ år og Olluf 6 år. OR mener at kona til Hanibal er ei Knudsdatter basert på oppkalling til barna og ei mulig datter av lensmann Knut Frostad (VIII side 798). Det er skifte etter Hanibal Olsen 26.april 1677. Dette skiftet har ikke bygdebokforfatter Olav Rekdal (OR) vært oppmerksom på og det gir en del tilleggsopplysninger til det som står i bygdeboka. Skiftet sier at Hanibal etterlater seg kone Anne Guttormsdatter og sammen avlede barn, nemlig Ole, Anne og Ingeborg. Alle er voksne og fullmyndige. Siden de 3 barna er barna til Anne kan vi regne med at de to eldste sønnene nevnt 1664 er fra et tidligere ekteskap og død før 1677.

Anne Guttormsdatter har fått med i skiftet at ho skal bo hos sønnen på livstid. En Anne Guttormsdatter Rekdal dukker opp i kirkebok for Vatne da ho i 1702 gifter seg med den eldre enkemannen Nils Knutsen Eik. Denne Anne er begravet i 1712, 52 år gammel. (se også Vatne II side 612).
Alderen ved død skulle jo tilsi at ho var fødd ca 1660, på en tid da Anne Guttormsdatter fra skiftet allerede må ha vært mor! Guttorm-navnet har jeg ellers ikke funnet i Fiksdal/Rekdal på denne tid og derfor tvilsomt at det var to Anne Guttormsdøtre fra Rekdal. Vi ser her at alderen på denne Anne som kom til Eik kan stemme med Hanibals datter Anne i skiftet. Men det kan ikke være feilskrift av presten i Vatne, da det både ved forlovelse, vielse og død er skrevet Anne Guttormsdatter. Vi får da regne med at det også her, som så ofte ellers ved begravelser i de tidlige kirkebøker at alderen som er skrevet ned er rivruskende gal.  
Spørsmålet som da blir hengende er hvor kom denne Anne Guttormsdatter fra?
Det er en Guttorm på Ås, 58 år (Vestnes sogn) ved manntall 1701. Ser ellers at Guttorm-navnet er en del brukt i Ørskog og Skodje på 1700-tallet.

Hanibaldøtrene Anne og Ingeborg hører vi ikke mer om. Sønnen Ole tar over etter faren. Oles sønn igjen Hanibal Olsen Rekdal II (nr 8 senere) tar over som bruker i Heimigarden. Siden det er tilleggsopplysninger til bygdeboka tar vi også med litt om Ole Hanibalsen sin sønn Lars som bygdeboka har følgende om side 447: ”Truleg er han omkomen som militær, for han er ikkje nevnt som arving etter mora 1726”.

Men slik gikk det nok ikke. Lars var nok ikke et soldatemne. Lars Olsen Rekdal døde i 1714, som tjenestegutt hos Iver Rasmussen på Rød og ble gravlagt på Aukra kirkegård.

Lars ble funnet død under tragiske omstendigheter som en kan lese om i Tingprotokollen 1714-21, sidene 13a—14b og 39b-40b, Eller i Roy Istad sin transkriberte versjon her: min transkriberte versjon. Vi siterer følgende påstand om Lars: ”-- altiid har været eenfoldig og taabelig og iche ved fuld fornuft” Ole Hanibalsen hadde nok hatt store problemer med denne sønnen.

Ei datter av Ole Hanibalsen, Anne Olsdatter er viet i Vatne 1716 med Tomas Hanssen Frostad Gangstad. (MIII side 458, Vatne II side 735).  

 

3. Hanibal Jacobsen Nakken Øvre (ca 1614- etter 1703) (VII side 219)

 Hanibal er utvilsomt sønn til Jacob Nakken som var førstemann på Nakken Øvre, Nakkebakken eller bare Bakken (uttale: skal opp i Bakkjinj og er oppi Bakkjå ). Jacob er aldri nevnt med farsnavn. Men vi regner med at denne Hanibal er sønnen og et barnebarn av Hanibal (1) Gjelsten. Hanibal Jacobsen er godt omtalt i bygdeboka. Han er skrevet alene for Nakkebakken i 1664, men alt nevnt ved kvegskatten i 1657, da skatter han for halve buskapen på bruket som har sau og geit og 2 hester og 19 kjør. Dette blir da den første Hamballj i Bakkjå, og den første Hanibal i ”Nakkebygda”. Han tok over bruket etter en Børge som trolig var stefaren. Hanibal Jacobsen vart rundt 1650 (kanskje litt senere?) gift med Angness (Agnetta) Pedersdtr. Som vi ikke har opphav til. Skiftet etter Angness 18.april 1704 forteller at ho og Hanibal har 3 felles barn. 1) Ingeborg Hd. som tok over Bakken, gift med Mads Eriksen Misfjord. Blant Ingeborg og Mads barn er Hanibal Madsen f. ca 1701 (se nedenfor). 2) Siri Hd. Kom til Sørås Vestnes. Ho fører Hanibalnavnet videre gjennom sønnen Hanibal Nilssen som kom til Ellingseter Fiksdal. 3) Gulov Hd. ble gift til Eik Vestrefjord og vart den 2. kona til Nils Knutsen Eik. Nils Eik var fra Otrøya og Jens Nilsen Gjelsten var hans onkel (farbror). Jens var kanskje gift med en Hanibalsdatter så her er det nok nære forbindelser. Også Gulov har en sønn døpt Hanibal som ender opp på Otrøya.

Hanibal Jacobsen hadde også sønnen Jacob som driver halve garden sammen med faren 1673-1682. Han er ikke med skiftet etter Angness og er da helst en sønn fra et tidligere ekteskap. Jacob er oppgitt til å være 7 år ved manntallet 1664. OR mener at det trolig er noe galt med helsa og at han dør ca 1682 da han kommer vekk fra Nakkebakken og svogeren Mads overtar. Men her har vi en annen teori som vi mener står sterkt. Ute på Brunvoll på Harøya dukker det opp en Hanibal Jacobsen 17 år ved folketellinga i 1701. Kan andre enn Jacob Nakken være faren? Jacob var kanskje engasjert i maritim virksomhet og derfor mye borte og faren har stått for mesteparten av drifta. Så har han helt gitt opp garden omtrent på den tid han gifter seg og får barn og har slått seg ned ute på ei av øyene yst på Romsdalskysten. Det er også en Olle Jacobsen 19 år på Sandøya ved samme manntall som kan være sønnen. En Ole Jacobsen som dukker opp på Orset på Otrøya ca 1704 kan være denne ”Olle”. Se mer om dette senere om hans sønn Hanibal Olsen Orset.

Siste spor etter Hanibal Jacobsen Nakken er ved skiftet etter kona i 1703. Han begynner jo da å bli en eldre mann og er nok død ikke så mange år senere.

 

4. Hanibal Valderhaug. f. ca 1616 død etter 1666.

 Ute på Valderhaug på Valderøya (I dag i Giske Kommune) budde det en Hanibal på midten av 1600-tallet. Eldste kilde så langt er Skattemanntallet av 1647 under Grytten Skipreide der vi har på -Wallerhough bruker Hanebal 1 w 2 pd, skattelagt med 2 1/2 dr (riksdaler).   Hanebal er her en av 4 brukere på Valderhaug i 1647. Hanibal dukker så opp i på nytt i 1653 da han sammen med de andre bøndene på Valderhaug er innstevnet. Hanibal og de andre Valderøybøndene har hatt skysstjeneste som de visst nok ikke har utført helt etter foresegnene. De blir anklaget for ikke å ha gitt sorenskriveren den ønska skysstjenesten fra Haramsøya. Dessuten ble Hanibal og Sæmund i tillegg anklaget for tilsvarende forseelser tidligere, da de bl.a. ikke ville gi skyss i forbindelse med en kontroll av noe gods på Valderhaug som skulle vært fortollet. Karene innrømmet straffeskyld og ble dømt til ”at stille deris hosbond tilfridtz for deris forseelse efter Laugen”.

Så dukker Hanibal igjen opp under manntall 1664 som Husmann på Valderhaug og i 1666 også som husmann og med alder oppgitt til 50 år. Det gir da ca fødselsår 1616. Senere kilder har vi ikke om Hanibal Valderhaug.

I følge "I balansepunktet, Sunnmøres eldste historie" var Valderhaug en tollstad, "et ladested" på 1600-tallet. Med mange "borgarar, losar, skipperar, handverkarar og andre utenfor bondestanden". Og blant disse befant det seg da en Hanibal som i tillegg til å være leilending også drev som skysskar og kanskje anna virksomhet tilknyttet det maritime miljøet der. Vi finner han ikke nevnt med farsnavn . Hanibal-navnet i seg selv var nok til å skille han ut fra andre. Alderen tilsier at han er jamaldring med Hanibal Olsen Rekdal, Hanibal Jacobsen Nakken Øvre og Hanibal Kristensen Nakken Nedre, alle fra nabogarder i Fiksdal Sogn i Vestnes. Det er da grunn til å anta at Hanibal Valderhaug 4-5 mil, noen få timer seilas unna, også var av denne familien. Nærliggende er det å tro at dette er et barnebarn til Hanibal Jensen Gjelsten som kan ha giftet seg inn på et av bruka på Valderhaug. Vi ser at han tidlig på 1660-tallet har fått tittelen husmann. Han har nok da overlatt gardsdrifta til andre og fått seg et hus under bruket. Han kan da være kårmann eller har gått over i anna virksomhet tilknytta tollstaden.

Om Hanibal Valderhaug hadde barn er usikkert.

Valderøya lå under Borgund prestegjeld og det gjorde også Ålesund hvor det ved Manntallet i 1701 er en Lars Hanibalsen som er husmann og har vært soldat. Anna kilde (L.J.Dale) oppgir ham som los i Ålesund. Fødd ca 1645 så har han rett alder til å være sønn til Hanibal Valderhaug, yrkesvalg kan jo også tilsi at han kom fra et maritimt miljø. Denne Lars har døpt en Anne i 1701 i Borgund og introduksjonen forteller at kona til Lars hette Gjertrud.

 

5. Hanibal Kristensen Nakken Nedre. f. ca 1620 død 1676. (VII side 290)

Han var bruker på det som i dag er gard nr 76 bnr 7 i Vestnes. I bygdeboka kalla Gamlegården-Rasmes-Nakken. I 1657 driver Hanibal bruket sammen med faren og de har 3 hester, 20 kyr, 13 geit og 20 sauer. Altså en rett stor husdyrflokk. OR: ”…ein av dei største gardane i Vestnes-Tresfjord”.

OR fører god argumentasjon for at Hanbal var gift med en datter til Knut Ellingseter, og denne Knutdatteren er nok mor til de fleste barna (OR mener alle).

Ved manntallet i 1664 finner vi Hanibal 45 år og sønnene Knud 8 år, Amund 6 år og Olluf 4 år. Vi er så heldige at vi har skiftet etter Hanibal i 1676. Dette skal være det eldste oppbevarte skiftet i Vestnes. Ved skiftet er Knud og Amund borte. Han etterlater seg  enken Helge Pedersdatter og barna: Ole, Kristen, Erik, Anne, Synnøve og Ragnhild. Morbrødre er Erik og Jon Ellingseter. Hanibal har altså fått seg ny kone ser det ut som.

”Men so kjem det likso merkelege som bedrøvelege”, skriv OR. ”Alle desse søskena og enka, kjem sporlaust bort frå Vestnes. Berre Erik finns nemnt nokre gonger før også han kjem vekk”.  Det viser seg imidlertid at et par av navna dukker opp i nabokommunene.

Synnøve Hanibalsdatter gifter seg Skodje 28.januar 1700 med Peder Knudsen Stor-Engeset, altså i Engesetdalen. I 1705 døper de en sønn Hanibal som er begravet i 1709. Men i 1711 får de en ny Hanibal som de døper i Vatnekirka. Dette er mest sannsynlig den Hanibal Pedersen som dukker opp i Tomrefjord og får seg gard der under Tomren-Store (se senere). At Synnøve får barn så sent som i 1711 skulle tilsi at ho ikke kunne være stort over 40 år. OR har plassert henne fødd ca 1655, men ho må nok være et av de siste barna i søskenflokken fødd rundt 1670.    

På Klauset-Store på Otrøya sitter det en Kristen Hanibalsen som bruker i 1701. Han er lagrettesmann i 1702, 1716 og 1729. Av barna kjenner vi Rasmus som tar over etter faren, Kristen som er døpt i Vatne i 1711 og Berit som vi blir kjent med da ho i 1722 blir straffet for å ha fått barn utenfor ekteskap (Midsund I side 462). En Hanibal Kristensen som dukker opp på plassen Julneset under garden Mordal i 1751 tror vi også er en av Kristen H Klauset sine sønner.

De andre barna i Gamlegarden-Nakken, Ole, Anne og Ragnhild har en ikke funnet noe om i kildene så langt.

Hanibal-etterkommerne forsvinner altså fra Rasmesgarden på Nakken og ny slekt og nye navn kommer inn etter Hanibal Kristensen sin død i 1676-77.

6.Hanibal Olsen Marken Eide. 1665- etter 1723. (Vestnes II side 166).

Tor Marken var førstemann på Garden Marken i Fiksdal, han slo seg ned her rundt 1617 mener OR. Og etter denne Tor har garden blitt kalla Torsgarden. Her har ikke vært noen Tor siden.  Vi tror at han var gift med en datterdatter til Hanibal Gjelsten, og slik fikk seg gard her. Tor hadde bare en kjent sønn, Ola Torsen, heller ikke hans kone kjenner vi navnet på. Ved manntallet i 1664 har vi Ola Torsen 50 år med tre gutter på garden. Tor 10 år, Rasmus 6 og Knut 4 år. ”Dertil kjem fødselslista av 1665 og melder at Hanibal Olufsen Marchen er fødd det året”, skriver OR i bygdeboka.  I tillegg så vet vi at Ola hadde 2 døtre. Gjertrud som i tingprotokollen i 1672 blir fortalt at ho hadde begått leiermål med en sunnmørssoldat. Sunmørsforbindelsene gikk vel helst over Nakkereset og ned i Nakkedalen den gang som nå. Og så har vi Mali som led den verst tenkelige skjebne. Ho vart dømd for å ha begått mord på sitt foster og ble halshugd i 1683. I følge OR så finnes det en kvittering fra skarpretteren hvor det heter -<<og jeg slog hendes hoved paa en stage>> Eldste sønnen Tor finner vi for siste gang i 1689 da han er dømt for leiermål med en Barbro Olsdatter Fiksdal, og måtte betale 24 lodd sølv. Knut vart gift til Leirvågen, men før han kom dit hadde også han blitt dømt for leiermål da han i 1680 hadde omgang med ei Signe Jonsdtr Aas. Som vi skjønner så kom de litt skjevt ut noen av disse søskena ”fram i Markjin”. Og ikke så lite sølv eller daler måtte betalast.

Rasmus tar over garden og fikk stor etterslekt, også en Hanibal (se senere nr 12). Og Hanibal Olsen/Olufsen? Ja det er en historie som vi godt hjulpet på DIS-forumet mener å ha nøsta bra opp i. Siden det meste her ikke er ført i noen bygdebok så får vi ta det litt mer nøye. Ved manntallet 1701 er det på Eide i Kleive oppført en Hannibald 40 år. Aldersmessig skulle han passe godt med Hanibal Olsen Marken fødd 1665, Dette er jo godt innenfor den tids aldersangivelser der noen års avvik i forskjellige kilder slett ikke var så uvanlig. Så var det å knytte Hanibal Eide til Marken da? Det mener jeg at vi har klart, og at indisiene er såpass gode at Hanibal Eide må være Hanibal Marken.

Oppklaringa starter med Hanibal i Stokkåsa i grenseland mellom Kleive og Gjemnes kommune som vi skal komme nærmere til senere (nr 17) som Hanibal Hanibalsen Stokkås som må være sønn til Hanibal Eide.

Det viser seg at Hanibal Stokkås og en Brite/Berit hadde disse barna, basert på kirkebøker for Veøy, Bolsøy og Tingvoll/Gjemnes:

Sigrid f ?

Ole f 1735

Peder f. 1742

Marit f. 1739

Hanibal f. 1739.

I kirkebok for Veøy 1732 finner vi disse opplysningene:

<<Fer: 3t: Lars Barhoug i Vesnes k: Copul: Hannibald Hannibaldsøn Berthe Olsdatter Aas.>> og

<<11 p. Trin i Vesnes k: 
Døpt Hannibal Leervågens Barn N: Sigri Faddere: Lisbets Øveraas, Anna ibid, Marthe Frostad, Peder Lervaag, Peder ibid.
/ foreldrene Cop: fer:3t:Pentec:/>> (1732 har vi, fer:3t:Pentec er 3.juni og 11 p.trin er 24. august).

Vi ser at fødselen kommer kun ca. 2,5 mnd. etter vielsen, Det var ikke helt etter den tids lover, så kanskje vart de bøtelagt for dette. 

Det vi kan slå fast av dette er at Hanibal Stokkås må være den samme som ved vielse og første datters dåp har fått adresse Leirvågen. Det som vi også kan utlede fra debattene fra DIS er at Hanibal Stokkås er sønn av Hanibal Eide og har brødrene som jeg limer inn fra DIS-debattene:

Erich Hanniballsøn Eide og Anna Pedersdatter. Trolovet 04.09.1729 i Kleive, Sponsores: Anders Røstberg, Peder Iversen Hungnes.
Enkemann, Erich Hanibalsen Eide gift 06.08.1769 i Bolsøy med enken Ingebor Lassesdatter Romold.
Romsdals fattige og nødlidende almue. Det kongelige unsætningskorn år 1773. Husmann Erich Hanibalsen Eide mottar 2 skepper havre.
Erich Hanibalsen Eide gift 26.06.1774 i Bolsøy med Margrethe Lassesdatter Hamern.

Ole Hannibaldsen og Berthe Johansdatter Eide gift 24.01.1740 i Cleve. Veøy Mini side 202, oppe på siden.

Hvorfor havna da Hanibal Hanibalsen, Hanibal Eides sønn i Lervågen? Det kan ikke ha anna forklaring enn at Knut Olsen Marken som kom til Lervågen var bror til Hanibal Eide. Han må være den forsvunne Hanibal fra Marken. Hanibal Eide har altså sendt sønnen Hanibal til sin bror i Leirvågen. Knut som trolig var noe sykelig av seg (døde i 1734) behøvde nok hjelp på garden og det var sikkert kjærkommet at nevøen som etter segna skulle være en kjempe til kar (se Senere Hanibal nr14) kom til Leirvågen og hjelpte farbroren. Når Knut i Leirvågen dør og enka finner seg ny ung og sprek mann blir Hanibal overflødig og tar med seg kona og drar over fjorden, hjem til Kleive og etablerer seg etter hvert i Stokkåsen.

De tre Hanibalssønnene på Eide har vi ikke fødselsår på. Men de er ikke med ved FT 1701, og må være fødd senere enn det. Bolsøyboka har dette manntallet fra Eide 1665:  ”Erich Eide 65 år, Iffuer Eide 63 år, Løffue Løffuesen 20 år, Jon Christensen 20 år, Erich Knudsen 20 år, Peder Hansen 13 år, Størcher Arnesen 50 år.” Umulig er det jo langt fra at Hanibal Marken kunne ha gifta seg med en datter til Erik Knudsen. Og at sønnen Erik er kalla opp etter morfaren og Ole etter farfaren  på Marken i Fiksdal.

Hanibal Eide er nevnt som oppsitter på Kleive i 1723. Det er visst det siste vi finner om ham. Han må ha stor etterslekt i Kleiveområdet. Og fra Kleive vet vi at slekta spredde seg til Batnfjorden. Hanibal Hanibalsen Birkesett (se senere) blir den siste Hanibal der, han dør i 1815 i ”Bærhåjin” Bjerkeset i Batnfjord.  

 

7. Hanibal Nilsen Sørås Ellingseter ca 1673-1757  (Vestnes II side 191)

Ved Manntallet 1701 finner vi på Vestnesgarden Sørås bruker Niels 60 år og sønnene Hanibald 22 år, Troen 14 år som er vanfør og Peder 9 år.  I følge OR er mor til Hanibal på Sørås Siri Hanibalsdatter Nakken Øvre, datter til Hanibal Jacobsen (Nr 3). Og slik kommer altså Hanibal-navnet til Sørås. Etter VII: ” Så den 9/1 1710 gir Schultz (Vestnesgodset) bøkselsetel til Hanibal Nielsen på ½ vog i Elstr., som Peder Knutsen fradøde.” Og trolig samme år ekter Hanibal enka etter Peder, Berte Hansdatter fra Frostad. Det er skifte etter hennes eksmann i 1709 og ho har da sønnen Hans Pedersen. Berte er det skifte etter i 1746. Berte og Hanibal hadde 4 felles barn:

Ingeborg f ca 1711 som blir gardkone på Faksen. Ho har ikke barn etter seg men etterlater seg et rikt skifte i 1784. Sigrid ca 1713 blir gift til Ås Vestnes. Ho etterlater seg tre barn viser skiftet etter henne i 1772. Det er Jon Britt og Siri. Peder ca 1716 blir gift til nabogarden Fiksdal på andre siden av Fiksdalselva. Han får stor etterslekt som fører Hanibalnavnet videre. Nils fødd ca 1718 som trolig er yngst i søskenflokken tar over garden på Ellingseter. Han får 10 barn i følge OR. 5 i hvert ekteskap. Deriblant er også en Hanibal (se senere).

Vi må også ta med litt om stesønnen til Hanibal, Hans, som gjorde seg bemerket i de skriftlige kildene og som Hanibal vel må ha ha vært med og påvirket oppdragelsen til, her gjengitt etter OR i bygdeboka: I 1732 er han ført trolovet med Berte Jonsdtr Flate (Vestnes) som var 40 år eldre enn han og slik får han seg så gard i Tomren der en Erik Jetmundsen Flate før satt. ”Men så i 1737 får Hans barn med <<sin quindes søsterdatter>>. Begge vart <<dømt til å miste deres liv og ved sverd henrettes>>. Ved Kongl. Resulosjon vart straffa for Hans endra til << å arbeide på nærmeste festning i 5 år>>. Skikkeleg 2 måna etter gamlekonas død (1745) ektar Hans ei av dei likaste gifta i bygda, vert sidan lagrettesmann og velakta bygdemann med 3 ektefødde barn”. Så det var håp selv om en ble dømt til døden.

Den 2. april 1757 melder kirkeboka for Veøy at -"Dannemand Hannibald Nielsen Ellingsæter" er død av alderdomssvakhet og ble begravet 4.mars 84 år gammel. Vi vet at både manntallet 1701 og aldersinnføringer ved død i kirkebok spriker, så det riktige her er kanskje å sette fødselsår til 1670-1680. Dannemand var i følge Store Norske Leksikon: ”Dannemann, hedersmann eller -kvinne, bra mann eller kvinne; kjent i de nordiske språk fra 1300-tallet..”

At presten både skriver Dannemand og bryr seg med å skrive inn dødsårsak vil altså si at  Hanibal på Ellingseter var en velakta mann, langt fra alle fikk en slik hederstittel.

 

8. Hanibal Olsen 2 Rekdal, fødd ca 1677. død 1722. (Vestnes II side 465)

 

Dette er sønnesønn til Hanibal Olsen 1 Rekdal som er omtalt ovenfor. Hanibal  Han skulle være eldste sønn til Ole Hanibalsen i Heimigarden Rekdal. Hanibal Olsen 2 vart først mann på Rekdalsbakken. Hanibal er i følge FT 1701 20 år, altså fødd ca år 1881. Dette kan som OR i bygdeboka sier være noen år for lite, alder oppgitt ved død, 45 år er nok rettere og det skulle tilsi fødd ca 1677. Han skulle da være ca 22 år da vi vet at første kjente barn er døpt. Hva tid Hanibal begynte for seg selv er uvisst. Kanskje var det rundt den tid han giftet seg litt før år 1700. 1717 vet vi at Hanibal sitter som selvstendig bruker og har da overtatt halve bruket til faren. Bygdeboka antar at han fikk minst 9 barn. Det vi vet uti fra skifter og dåpshandlinger er at han hadde minst 8 barn. 5 av barna er ført døpt i den første kirkebok for Vatne. Det ser ut som det helst var dit Hanibal dro når barna skulle døpes og ikke til Vestneskirka hvor de hørte til. Dermed blir dette den første barneflokken i Vestnes der vi har kjennskap til dåpen til mange av barna. Hanibal var gift med Kari Hansdatter som det er skifte etter i 1747. I følge OR var ho fra Frostad Tomrefjord og søster til brukeren Knut på nabobruket, Kristengarden Rekdal. Vi tar med hele barneflokken:

1. Kari er bare nevnt ved skiftet etter faren i 1722. Trolig død før 1747. Denne Kari er ikke nevnt i bygdeboka.

2. Mali døpt i Vatne kirke 16.12. 1699. Trolig død snart.

3. Mali døpt i Vatne kirke 18.12. 1700. Ho ble gift 1730 med Ole Rasmussen Midsund og de kom til Magerøya (Midsund III side 47). 

4. Knut fødd ca 1704. Giftet seg til garden Uren i Vestnes (Vestnes III Tomrefjord side 241) De flytta så til Vike Ytre hvor han kjøper seg gard. Dør barnløs. Vi viser her til  skøyte der Knut sine arvinger selger til etterfølgerne i R. Istad sin transkribsjon.

5. Ingeborg døpt 13.2.1706 Trolig den Ingeborg som i 1742 blir gift med Gunnar Rasmussen Nakken og kommer til Frostad. (VIII, Tomrefjord side 801).

6. Ingeborg døpt 8.11. 1710 i Vatne kirke trolig død, da det kommer en ny Ingeborg.

7. Ingeborg døpt 17.1. 1712 i Vatne kirke. Ble gift med Mads Hanibalsen Marken og kom til Tomren-Store. (Vestnes II, Fiksdal side 221 og VIII, Tomrefjord side 610). Vi ser jo at det er gammel slektskap her, men neppe nærmere enn 5-menninger gjennom felles fòrfar Hanibal Gjelsten.

8. Ole fødd ca 1715 tar over Rekdalsbakken. Har 8 barn men ingen av dem blir med farsgarden. 

Vi ser at både Mali og Ingeborg var viktige navn å få med videre. Mali er trolig navn på farmora på Rekdal og Ingeborg skal være navn på mormora som i følge OR er Ingeborg Tomasdatter fra Nakken Fiksdal, om ho er av adelsslekt slik det er fremstilt i bygdeboka er vel heller tvilsomt. 

I Hanibals tid på Rekdal så vet vi at de hadde seter. I følge matrikkelen fra 1722 så lå den en fjerding fra gården. Det skulle tilsvare knapt 3 kilometer og samsvarer med der Rekdalsetra ligger i dag. Hanibal blir ikke gammel. Kirkeboka for Veøy har i april 1722 nemlig en trist innførsel. Vi tar den med i sin helhet bygd på OR sin kirkeboktyding:

”Ole Rackdals Søn, sl. Arne som døde på Havet 40 år gl. I Fisheriets Tid af Feber, ført død hiem. Ligeledes blev noget til ihukommelse ofer Ole Rachdals søn sl. Hanibald 45 som druknede samme Tid på Havet og ikke igjenfundet. Samt oc erindret Knud Rækdals Søn sl. Hans, som oc samme Dag og ved samme Leilighed druknede på Havet 23 år, Hans Legeme ei fundet.    (sl.=salig)

Her får vi altså vite at Hanibal og naboen Knut (trolig søskenbarn) druknet under fiske og ikke ble funnet, mens Hanibals bror Arne på samme tid døde på havet av feber. Det var et hardt slag i den lille grenda som besto av tre bruk. Dette viser igjen at sjøen var viktig for kystbefolkningen og bidro både til egen matauk og til salg av fisk som skaffet kjærkommen inntekt. Skifte etter Hanibal var ikke av de største, og det skulle en jo heller ikke vente når en startet for seg selv med nytt bruk og gikk bort i så tidlig alder. Hesten, (”Rød Blach Hæst”) var verdsatt høyest, til 6 riksdaler. 4 kyr var til sammen priset til 12 rd. Av buskapen ellers var det en okse, 3 kviger 10 gjeter, 3 bekrer, 4 sauer og 4 ungsauer. Av øvrige gjenstander var det en kobberkjele verdt 4 riksdaler 2 ort som var mest verdifullt.

Ingen av de opplevende barn eller barnebarn til Hanibal på Rekdalsbakken får navnet Hanibal. Et oldebarn på Magerøya heter Hanibal, kanskje  oppkalla etter oldefaren som druknet på havet. Denne Hanibal Pedersen dør barnløs.

Enka etter Hanibal gifter seg på nytt men får ikke barn med sin nye mann. Kari Hansdatter dør i 1747 og det er sønnen Ole Hanibalsen som etter hvert overtar bruket.

 

9. Hanibal Jacobsen Brunvoll. f. ca 1684

Denne Hanibal fra Harøy har vi lite opplysninger om så langt. Han er registrert ved manntallet 1701 som bosatt på garden Brunvoll som dreng og med alder 17 år. Vi tror han er sønn av Jacob Hanibalsen Nakken (se Hanibal nr 3 tidligere). Vi får håpe på at slektsforskermiljøet i Sandøy kan bidra med mer om denne Hanibal og hans opphav og mulige etterslekt.   

 

10. Hanibal Nielsen Eik Remkall f. ca 1685 død et.1730 (Vatne II s.612, Mids I s.130) 

 

Første kilde vi har til Hanibal fra Eik er manntallet for Vestnes Otting 1701 hvor Hanibal Nielsen Eik er oppført som sønn av Nils Knutsen Eik på Yst-Eik. Der er alder oppgitt til 7 år, altså fødd ca 1794. Men som det ofte er poengtert så er disse aldersoppgavene riv ruskende gal, det må det også være her som vi skal se.

Far til Hanibal var opprinnelig fra Klauset på Otrøya (Midsund I side 477). Han var først gift med Anne Olsdatter Eik som døde ca 1777 (skifte Romsdal). Nils gifta seg på nytt med Gulov Hanibalsdatter, datter til Hanibal Jacobsen Nakken (nr 3 tidligere) og Gulov blir mor til Hanibal som da få navn etter morfaren. Hanibal ser ut til å ha hatt ca 11 søsken og halvsøsken.

Vi møter Hanibal igjen i kildene i 1709 da kirkebok for Vatne forteller at Hanibal er far til et uekte fødd barn med navn Niels. Mora er Giøront Rasmusdatter fra Krogsetra Vatne som under unnfangelsen tjente hos Knut Eik på Eikebakken. Hanibal var da i tjeneste hos naboen og svogeren Einer Birkevold (gift med halvsøsteren Brite). Det vart selvsagt kirkerefs og vi har Public Absolvert i kirkeboka for Vatne i 1710.

Samme året dukker så Hanibal opp på Otrøya hvor han bygsler garden Remkall eller Romkall (Midsund I side 130). Ved skoskatten i 1711 er Hanibal nevnt som bruker på Remkall sammen med ”quinden”, han er altså gift. Samtidig nevnes også Rasmus og Ane som da trolig er hustruens barn fra tidligere ekteskap. Midsundboka har at Hanibal var gift med Karen Danielsdatter men dette tror vi er feil. Han var nok gift med enken Eli Rasmusdatter. Karen var hennes datter som ble gift med senere bruker. Vi gjør også oppmerksom på at Midsund I feilaktig har att Hanibal sin mor var Anne Olsdatter Eik.  Den Rasmus som er nevnt i 1711, stesønn til Hanibal blir kakse på Brattvær Smøla og donerer ved sin død store summer til ulike formål.

Hanibal er nevnt som lagrettesmann flere ganger. Første gang 17. februar 1713. Han måtte da være over myndighetsalder som da var 25 år. Hanibal må altså være fødd senest 1788 og dette beviser at manntallet 1701 på Eik oppgir feil årstall. Det er heller ikke tvil om at det er den samme Hanibal Eik som kommer til Remkall, fordi vi har fra tingprotokollen for Romsdal 1707-1711 side 128b. (transkribsjon R. Istad):

"Anno 1710 d: 1 Juli blef det Almindelige Somer=Ting holden paa den Gaard Neerland udi Sunds=Otting.
Publiceret Hans Ærværdigheds Hl: Allexander Borchs udstæde bøxelseddel til Hannibal Niels Eeg paa dend Gaard Rømkallen stor skylder 5 pund fiskes leye i Agerøe Sogn; dateret Agerøe Præstegaard d: 14 Junij 1710.-”

Hanibal var kanskje ikke guds beste barn, kunne visst både banne og bråke og skjenke seg. Antydning til dette finner vi i et rettsreferat fra 1723 hvor vi kan lese følgende, også dette etter R. Istad, DIS-debatt:

-På Tinget for Sunds otting holdt på Helset 15 Okt 1723 (evt. transkribert protokoll), blir Hanibal Rømkalden idømt 8 riksdaler (inkludert motpartens saksomkostninger) for å ha beskyldt Aukra-presten Alexander Borch for å ha bannet! I selve dommen beskrives det hvordan Hanibal ankommer sterkt beruset (drukken) på Agerøens tiende bord (uten at det sies akkurat hvor dette foregår), og han banner og sverter og overfuser de tilstedeværende. Verst av alt, ikke bare banner han og forbanner andre, men Hanibal påstår altså at presten har bannet! Dette ser ut til å ha blitt dyrt fyllerør for Hanibal. Boten svarer omlag (basert på samtidige skifte-vurderinger i området) til verdien av 2 hester, eller nærmere 3 kyr.

Men tross oppsetsighet mot øvrigheta og denne dommen mot seg så forhindrer dette ikke at Hanibal blir oppnevnt som lagrettesmann ved senere høve. Siste gang i 1730 som er den seneste kilde vi så langt har funnet Hanibal nevnt. Rundt denne tid er det stedatteren Karen gift først med en Iver Jonsen som tar over på Remkall. (Ikke Iver Andersen som bygdeboka sier).

Hanibal fikk trolig ikke barn på Remkall. Den uekte sønnen Nils fra 1709 finner vi senere ikke spor etter i Vatne. At han er døpt Nils som må være etter farfaren tyder vel på at han ble akseptert av farsslekta. Kanskje fulgte han etter Hanibal ut på Otrøya hvor kirkebøker mangler fra denne tida. En Nils Hanibalsen dukker opp Tungen i Bud, han dør i følge kirkebok for Bud i 1763 med alder 56 år. Men vi har ikke noe holdepunkt for om denne Nils stammer fra Hanibal Nilsen Remkall.  

 

 

 

 

Hanibaler som vi kjenner til.

Fødd før 1700:

1. Hanibal Jensen Gjelsten ca. 1545-1618
2. Hanibal Olsen I Rekdal ca. 1612-1675
3. Hanibal Jacobsen Nakken Øvre ca. 1614-et 1703

4. Hanibal Valderhaug. ca 1616- et. 1666

5. Hanibal Kristensen Nakken Nedre.. ca 1620-1676

6. Hanibal Olsen Marken Eide ca 1665-et 1701

7. Hanibal Nilsen Sørås Ellingseter ca 1675-1757

8. Hanibal Olsen II Rekdal ca 1677-1722

9. Hanibal Jacobsen Brunvoll. f. ca 1684

10. Hanibal Eik Romkall ca 1685- etter 1730.

 

11. Hanibal Landre (Giælden/Vollan) f ca 1700.

 

Dette er en Hanibal vi ikke vet hvor kom fra og ikke vet hvor han ble av. Kilder for denne Hanibal er dokumentert i DIS-slektsforum. Også sitat er kopiert derifra.

Hanibal Landre dukker opp i forbindelse med at et uekte pikebarn er døpt i Veøy Kirke 17. des. 1728.

Dåp i Veøy kirka 19 Des 1728: ”Døbt et u=ægte Pige Barn N: Marthe. Moderen er Marthe Lassesd: Stangernæss. Faderen er Soldat Hannibal Landre.”

Begått ”leiermål”, altså å få et barn når en ikke var gift skulle selvsagt straffes og saken dukker opp i rettsprotokollene: På tinget av 03 Feb 1729 for Rødven otting (side 17), holdt på gården Indre Sandnes, står det "Fogden ladet stefne Marit Lassesdatter Stangenæs for begangne leyermaal med 2de soldater namblig Hannibal Giælden(?) og Knud Ols. Huundnæs, hvilchen sidste hun angivet for barnefader."
Hun møtte, men ikke de to soldatene, og saken ble dermed utsatt.
Saken kom opp igjen på tinget 24 Okt 1729 (se forrige link, side 41): "Fogden ladet stevne Marit Lassesdatter Stangenæs for begangne leyermaal med Knud Hundnæs Soldat." En smule forvirrende. Kirkeboken sier at Hannibal er faren, iflg. Tingboka er Knut faren.

Fra bygdebok for Holm II s 775 har vi at "Marit Lassesdatter (Stangenes), f ca 1694, hadde leiermål med to karer i 1728. Hanibal Vollan og Knud Olsen Korsan, den siste var oppgjeven som far." Barnet var Marte (Knutsdatter) Stangenes, f 1728. Tingboka sier Knud Olsen Huundnæs.

Vi har altså ikke andre opplysninger her enn at Hanibal tydeligvis har hatt et intimt forhold til denne Marte/Marit og oppgitt i kirkeboka som far til hennes barn, men retten har fastslått at det er en Knut som er barnefaren. Hanibal har holdt til på Landre og (uenighet blant skrifttydere) på Giælden eller Vollan/Volden. Landre og Vollan er begge garder i Rødven, ikke så langt fra stavkirka der.

En skal ikke se bort fra at denne Hanibal kan være den samme som senere dukker opp som Hanibal Syltenøsten (under nr 12) og en kan heller ikke se bort fra at det er snakk om Hanibal Olsen Orset (under nr 17) som har holdt til i Rødven en periode. Hanibal Orset dukker opp i et skifte der han har penger utestående i Rødven, sitat fra Slektsforum ved Roy Istad:

<<En liten ekstra utfordring angående Hanibal Olsen Orset hentet fra Skifteprotokollen for Romsdal 1740-51, s. 412a-413a, i skiftet av 23 Jun 1746: ”… paa Gaarden Kraagseth i Rødven Otting … efter avgangne Anders Erichsøn ibm og det imellem han efterladte Enke Anna Jonsdatter paa eene og Deris sammen avlede børn Neml. Erich Andersøn og Giertrud Andersdatter av 2de Kuld paa den anden side. Til Laugsverge for Enken blev andsadt Anders Jonsøn Eide, til Formynder for Erich Andersøn blev andsadt Erich Andersøn Holm og til Formynder for Giertrud Andersdatter, Sjur Olsøn Sandnes.” Så kommer det under registreringen av boets formue nede til venstre på neste side: ”Enken annammet hos Giertrud paa M. 1 rd. Hos Hannibald Orseth 1 rd.”. Under utlegging av Enkens lod (67 rd 14 ½ s) gjentas de samme to beløpene, men nå står det Molde ikke bare M på Gjertrud.
Hvorfor var Hanibal Orset skyldig 1 rd inne i Rødven, og var denne Gjertrud på Molde i slekt med ham.>>

Spørsmålet har vi ikke svar på. Hanibal Orset født ca. 1710 kan ha holdt til i Rødven i ungdommen, giftet seg og og budd en tid i Tresfjord for så å komme tilbake til Orset i Midsund rundt 1740 og der i nytt ekteskap fått barn fra ca 1743 og utover. En innvending mot dette kan også være at Hanibal i Rødven er titulert soldat. De militære på Otrøya (Aukra) tilhørte sjølegda og var titulert som marin (matros), . Soldaten bør finnes i en militærrull i Midt-Norge fra den tiden. Men så lenge vi ikke kan koble disse Hanibal-er sammen må vi behandle dem som forskjellige personer.  

 

12. Hanibal Syltenøsten, fødd ca 1700.

 

Hanibal ved Syltenøsten dukker opp som gift mann ved en dåp i Tresfjordkirka i februar 1740. Da døper han datteren Anna. Faddere er Anna Sylte, Anna ibid. (altså Sylte), Erich Syltenøst og Friderich ibid. Mer har vi ikke funnet i kildene om denne Hanibal. Vi vet heller ikke om Anna Hanibaldsdatter levde opp.  Nærliggende er det å tro at det er den samme Hanibal som nr 11 over. Gielden som er nevnt der er en gard i Vold sogn (Innfjorden). Anders Olsen og kona Inger Sjursdtr som trolig begge kom fra Vold (VI Tresfjordboka side 252) var brukere på Kirke-Sylte. Ved ekstraskatten 1762 er det også registrert en husmann Fredrik Sjursen. Kan det være av samme slekt som kona til Anders, og kan vi knytte disse til Gielden og Vold Sogn?   

 

13. Hanibal Madsen Nakken, f ca. 1701. d. 1781 (Vestnes II s.221)

 

Fremover på 1700-tallet fødes det mange Hanibal-er i Romsdal som opplagt er med å sette farge på distriktet her. En av dem var Hanibal Madsen i Nakkebakken Fiksdal.

Foreldre til Hanibal M er Mads Eriksen Misfjord Nakken som ifølge VII (Bygdebok Fiksdal Sogn) kom fra Misfjord i Vestnes og Ingeborg Hanibalsdatter Nakken datter til nr. 3 Hanibal Jacobsen ovenfor.

Hanibal hadde 5 søsken går det frem av tingprotokollen i 1755 da Hanibal møter opp på sommertinget og beretter at broren Erik er død i Bergen og får nedskrevet hvem som er arvinger.

Første gang vi treffer på Hanibal er i matrikkelverket 1722- 1724 da han er ført med 1 vog i Nakken Øvre. Har 2 hester og 8 kyr. Han må ha mistet faren rundt 1717, for da er det «enken» altså mora som er skrevet for garden. Men de klarer å beholde garden til Hanibal er gammel nok til å overta. Hanibal måtte være en villstyring mener OR i bygdeboka, som «den tid kan skaffe seg 2 lausungar på eitt år». Det første barnet til Hanibal er døpt med navn «Madtz» i Vestnes 19. juli 1727 og mora er Anne Rasmusdatter Marken. Denne Mads vokste opp på Marken og ble i 1751 gift med Ingeborg Hanibalsd. Rekdalsbakken, de fikk seg gard i Tomrefjord (VIII side 610). Det andre barnet som bygdeboka ikke har navn på får vi kjennskap til gjennom en Publ.abs. i kirkeboka for Veøy i des. 1728 hvor vi har: «Sigri Bendiksdatter Touterøen for begangne Lejermaal med Hannibal Nachen». Bygdebok I for Fræna s. 95 nevner en Anne Hanibalsd. Tautra. Dette kan ikke være andre enn datter til Mads og Sigri. Og denne Anne gift med en Peder Hansen hadde etterkommere i Bjørnsund. Så i 1729 har Hanibal funnet seg en ny kjæreste, og denne gang blir det ekteskap. Vi finner i kirkebok for Vatne trolovelse den 18. juni 1729 og rett før jul (3. s. advent) er det vielse med: «Inger Knudsdatter Eeg, pige». Inger var fødd 1711 og var fra Eikebakken, Vestrefjord (Vatne II s. 623).

Hanibal og Inger får 12 barn, men bare 8 av dem kommer opp i gifteklar alder. De 8 var:

a) Ingeborg f. 1735, gift med Nils Rasmussen Blø (Midsund II s. 304). Bygdebok for Midsund undrer seg på om Nils blø også var gift med Ingeborg. Derom hersker det ingen tvil. Vi har vielsen i Vestnes 24. mars 1764. Ho dør trolig på barnseng ca. 1765.

b) Gjertrud f. 1737, gift 1764 med Hans Jonsen Ås. Får samme skjebne som søsteren, dør på barnseng i 1765.

c) Anne de. f. 1739, gift med Fredrik Fredriksen, Innigarden Gjelsten og kom til Ramberg Midøy. (Vestnes II s.383, Midsund II s.310). De fikk 5 barn.

d) Anne dy. f. 1740. Gift 1777 med Ole Olsen Øverås. (Vestnes III s. 76). Fikk 2 barn. Gift 2. gang 1788 med Anders Andersen Flate, ikke barn.

e) Kristen f. 1774. Gift med Otta Trondsen Kjersem, kom til Skorgenes (Vestnes IV, Skorgen s.439). Hadde 5 barn. Deriblant Hanibal Ottesen f. 1781 som tok over garden på Skorgenes.         

f) Inger f. 1746. Dør ugift i 1786, men får i 1775 gutten Rasmus med «opplending, skredder» Ole fra Lesja ifølge bygdeboka. Rasmus sin skjebne ukjent etter konfirmasjonen.

g) Sigrid f. 1749. Gift 1796 med enkemann Anders Olsen Øverås. De blir plassfolk på Gjelstenhagarden. (VII side 391). de hadde ikke barn.

h) Knut f. 1754. Gift 1782 med Anne Jonsd. Ellingseter. Ho dør 1783 på barnseng sammen med barnet. Knut gift på nytt 1784 med Mali Hansdtr Bårdsnes. 8 barn.  

Knut blir bruker etter faren og Knuts sønn Hanibal f. 1785 blir senere bruker.

 

Hanibal Madsen dør i 1781, et år etter kona Inger. Det er felles skifte i februar 1782 etter ekteparet med en formue på 65 - 0 – 18.

 

14. Hanibal Rasmussen Marken. f. ca. 1703. Død ukjent (V II s. 167)

 

Hanibal var sønn av Rasmus Olsen Marken og Ingeborg Knudsdatter fra Tomren.

Hanibal blir da nevø av nr. 6 ovenfor, Hanibal Olsen Marken Eide.

Hanibal med adresse Marken/Torsgarden i Fiksdal kjenner vi kun fra en hendelse referert i tingprotokollen 1722 da han blir stevnet til tings av Joakim, Hans og Peder Tauteren. Da som «Rasmus Torsgaardens sønn Hanibal» som skal ha satt fyr på en av Tautreholmene som ble brukt til beite for krøter. Hanibal tilstår og de blir enige om at han skulle betale tautremennene 1 rdl. til de skadelidte og til de fattige 2 ort. Dette skal være eneste gang vi hører om Hanibal Rasmusen. Bygdeboka har anslått fødselsår til 1703. Han er ikke med i manntallet 1701 så det er nok ikke så urimelig. Umulig er det ikke at det er ham som dukker opp som nr. 11 og eller nr. 12 ovenfor. Hanibal Landrø/Hanibal Syltenøsten. Men dette blir bare gjetning.

 

 

 

15. Hanibal Pedersen 1 Stor-Engeset. Fødd 1705 død 1708 (Skodje 2 s. 619)

Dette er den første Hanibal i distriktet som vi finner dåpen til. 2. søndag etter påske, 25 april 1705 er Hanibal døpt i Skodje kirke. Faren oppgitt til å være Peder Knudsen Stor Engeset. Barna skulle jo døpes innen en uke og vi må da regne med at Hanibal er født omkring den 20. april. Vi finn vielsen til Peder Knudsen og Synnøve Hanibalsdatter «Dom Septuag» 1700, som er 28. januar. Hanibal er da selvsagt kalla opp etter morfaren. Og morfaren kan ikke være andre enn Hanibal Kristensen Nakken (Se Hanibal nr. 5 ovenfor). Synnøve er altså et av barna som «kjem sporlaust bort …»).  Peder Knudsen er gift for 2. gang ifølge vielsen, og etter Skodje 2 var han bruker på bnr. 2, Vass-Pegar`n på Stor-Engset. Skodjeboka har han levende i 1736, men det er nok feil. Det er broren med samme navn (se neste Hanibal) som lever da. For Hanibal 1 på Stor-Engeset finn vi gravfestet 6. januar 1709 med oppgitt alder 3 år og 15 uker. Da må han ha vært død i august 1708. At gravfestelse/jordpåkastelse kommer såpass lenge etter død/begravelse var ikke uvanlig.

 

16. Hanibal Pedersen 2 Stor-Engeset Tomren. 1711-1797 (V. III s. 620)

 

Peder Knudsen Stor-Engeset sin sønn Hanibal 2 finner vi døpt i Vatne kirke 17. januar 1711.

Vi legger merke til at samme året har også Hanibal Nilsen Ellingseter og Christen Hanibalsen Klauset barn døpt i Vatne kirke. Altså 3 par utenom sognet med Hanibaltilknytning som har dåpsbarn her. Blar vi i kirkeboka for Vatne så ser vi at det ikke var uvanlig dette med at Hanibal-slekta brukte Vatnekirka. Ja allerede i 1699, første året med kirkebok for Vatne finner vi en Hannibal som døper barn her (Hanibal nr. 8 ovenfor). Mon tro om det er mer enn tilfeldigheter? Ellers så ser vi at Synnøve Hanibalsdatter Stor-Engeset er introdusert i Skodje kirke 1. mars, så her er det ingen tvil om foreldrene. Hanibal nr 2 på Stor-Engset vokser opp. Det gjør han sammen med 4 halvsøsken og «helsøsteren» Brite.

Det er skifte etter halvsøsteren Ragnhild gift til Grøt i 1736. Der er Hanibal nevnt og han har da fortsatt adresse Stor Engeset, flere spor finnes det visst ikke etter ham i Skodje.

Så dukker en Hanibal Pedersen opp i Tomrefjord, på Tomren-Store der han i 1742 får bøkselseddel på brn. 4 som senere blir «Hamballgarden». Dette må være Hanibal fra Stor-Engeset som gifter seg med enka Ane på garden. Alderen passer og spor etter andre Hanibal Pedersen på denne tida finnes ikke. Engesetdal og Tomrefjord er jo grensebygder på hver sin side av den gamle fogderigrensa mellom Sunnmøre og Romsdal, og mellom Engsetsetra og setrene på Tomrefjordsida er det bare en kort spasertur (2-3 km). Så her oppe i seterland har det vært mye romantikk når skodjebygdere og tomrefjordinger møttes. Ja helt frem til vår tid har jeg hørt fortalt om heftige møter her. Vi ser det også ved å bla i bygdebøkene at her har det fra gammelt av vært tette forbindelser. I følge Vestnes III (Tomrefjordboka) er Hanibal skrevet «Børset» i 1740, og i ei liste over handverkere skal det stå at han var smed og elles «løs og ledig». Hvor så dette Børset er vet vi ikke. Kan det være feiltolkning av Rørset på Otrøya (Midsund III s.729) hvor det dukker opp både Hanibal- og Skodjeslekt? Bare en tanke, men konklusjonen er klar, Hanibal Stor-Engeset kom til Tomrefjord og ble Hanibal Tomren.

Den gamle enka Ane som han gifta seg med kunne ikke gi han barn, ho var nok mer et middel til å komme seg til gard. Det var jo ikke så uvanlig å ekte en gammel enke av denne grunn. Når Ane dør i 1761 gifter Hanibal seg på nytt med Siri Hansdatter Fiksdal ca. 38 år yngre enn første kona. Vi kan også legge til at denne Siri var tante (morsøster) til Hanibal Pedersen Fiksdal som ble bruker på Rørset.

Hanibal og Siri får seks barn, 5 gutter og ei jente. Jenta hette Ane fødd 1765, kalla opp etter første kona. Og det blir altså ingen ny jente til å kalle opp farmoren Synnøve på Engeset. Guttene var:

Peder 1 f. 1763, ble bare noen dager gammel. Hans 1 f. 1766 led samme skjebne. Peder 2 f. ca 1769 tok over etter faren (hadde en sønn Hanibal f. 1819). Hans 2 f. 1771 ble 25 år. Hanibal f. 1773 kom først på «Plassen» Tomren, senere til Hagen Vatne (Vatne I s. 273).

Hanibal overlater garden til sønnen Peder i 1792 som da kjøper garden av Meinches arvinger. Hanibal og Siri kommer på kår. Den 5. november 1797 melder kirkeboka at: « - Afdøde Kaarmand Hannebal Pedersen Stor-tomren, Døde af Alderdoms Svaghed gl: 91 Aar.» (etter teksttyding på DIS-slektsforum). Alderen passer perfekt til broren som døde som smågutt. Kan det rett og slett være slik at når Hanibal skulle etablere seg i Tomrefjord så måtte han ha attest fra Skodje og presten har funne dåpen til broren. Den rette Hanibal er jo bare oppført i Vatneboka. Ellers så var det jo vanlig for den gangs aldersgjengivelse ved død at alderen ble noen år feil (her 5 år). Kona Siri lever til 1802.      

 

17. Hanibal Hanibalsen Eide Stokkås f. ca. 1709- død 1785

Ovenfor leser vi om nr. 6 Hanibal Olsen Marken Eide og sønnen Hanibal.

Første gang vi finner Hanibal Lervåg/Eide/Stokkås/Silset i kildene er når han gifter seg i Vestneskirka i 1732.

«Fer: 3t: Lars Barhoug i Vesnes k: Copul: Hannibald Hannibaldsøn Berthe Olsdatter Aas.» Fer 3t 1732 er den 3. juni.

Ikke lenge etterpå kommer denne innføringen:

«11 p. Trin i Vesnes k: ...

Døpt Hannibal Leervågens Barn N: Sigri Faddere: Lisbets Øveraas, Anna ibid, Marthe Frostad, Peder Lervaag, Peder ibid.

/ foreldrene Cop: fer:3t:Pentec»

 

Her får vi altså vite at Hanibal Hanibalsen med adresse Lervåg har giftet seg 3. juni 1732 og 24. august døpes hans datter Sigri. Med dåpen/fødsel så nært vielsen så betyr det at Hanibal og Berte har forbrutt seg med sengehygge før ekteskapet. Og det får presten sagt med å presisere vielsesdagen når barnet blir døbt. Dette må være den Hanibal Hanibalsen som ikke lenge etterpå med kone og barn dukker opp på Kleive.

Hanibal Eides sønn tjener hos farbroren Knut Olsen i Lervågen da han blir kjent med Berthe/Berit fra garden Ås i Vestnes, ikke langt unna Lervågen. Farbroren dør og enka får seg ny mann, da blir det nok ikke plass til Hanibal og familien som vender tilbake til hjemtraktene på Kleive. Dette kan vi se av at kirkeboka for Veøy 8. mai 1735 har følgende innførsel under Kleive:

Døbt Hannibald Eides Søn, Ole 

Faddere: Guri Eide, Jiertrud ibid, Peder Roaldsetlie, Ole Eide, Erich ibid.

Ikke lenge etterpå må Hanibal Hanibalsen Eide ha flyttet til Stokkåsen og blir «Hamballj i Åsa». En person som har levd i folkeminnet i området frem til vår tid og som vi skal fortelle litt mer om. Folkeminnet om Hanibal gjør også at vi helst kaller ham Hanibal Stokkås.

Stokkåsen er en fraflyttet fjellgard som ligger i dagens Gjemnes Kommune, sørøst for Silsetvatnet rundt 360 moh. i grenseland til Kleive i Molde Kommune. Her budde det en Knut som forlater denne verden i 1735, 90 år gammel. Den neste kjente bruker er Hanibal. Kona til Hanibal blir i bygdebok for Gjemnes kalla ei Knutsdatter. Vi tror at dette beror på en ide om at Hanibal kom til gards her med å gifte seg med datteren i Stokkåsen. Det er nok feil. Den Berit som er nevnt i forbindelse med Stokkåsen og senere Silset er temmelig sikkert vestnesjenta Berit Olsdatter Ås som også bevises ved at ho er skrevet som Beret Olsdatter ved ekstraskatten i 1762 (da har familien kommet ned til Silset i Batnfjord).  

Etter historiene om Hanibal Stokkås (se m.a innlegg i DIS-debatt 14.sept. 2013) så var han en stor og kraftig kar som tydelig har satt spor etter seg i folkeminnet. Segnet om fantedrapet ser det ikke ut til å være spor etter i rettsprotokoller. Men er denne «heltedåden» som har blitt fortalt i generasjoner bare dikting? Nei det behøver det jo ikke være. «Omreisende pakk» som de kanskje var kalla ser ikke ut til å ha noen rettsbeskyttelse, i alle fall ikke i Romsdal Amt på denne tida. Det ser vi blant anna av saka om den omflakkende Hungnesen som kommer opp på tinget på samme tid som Hanibal bor på Ståkkåsen (1746) og som blant annet er omtalt her http://www.bjerkevoll.net/248052129?pagenum=4 I den saka ser vi at en gutt og ei kvinne blir slått til døde uten at rettsvesenet bryr seg med noen straffeforfølgelse av udåden. Det er kun de omreisende det blir reist sak mot for mindre forbrytelser. Om det skulle være slik at Hanibal hadde drept en fant så fikk han nok ikke anna enn klapp på skulderen av futen.

Etter at familien kommer til Stokkåsen så kjenner vi til at Hanibal og Berit får 3 barn i tillegg til de to de hadde med seg. Dette om barna.

1. Sigri som var døpt i Vestnes kirke 1732 kommer til Tørriset i Batnfjord (etter Gjemnes Gards og ættesoge bind 3 i omtale av Stokkåsen)

2. Ole døpt på Kleive i 1735 er ført død i 1757.

3. Marit er døpt 1. mars 1739 i Øre. (Batnfjord). Ho kom til Bjerkeset og er omtalt der i Gjemnes 4. Marit dør i 1785.

4. Peder har vi ikke funnet dåpen til. Han kom til Silset og er der død i 1788. Omtalt i Gjemnes 3. Etter aldersoppgaver fødd ca. 1743.

5. Hanibal døpt 31. mai 1744 i Øre. Han kom til Bærhåjin, Bjerkesett. Hanibal dør i 1815.

 

Hanibal Stokkås ser ut til å ha gitt opp gardsdrifta oppe på fjellgarden rundt 1753 og ved Ekstraskatten 1762-63 har han kommet til Silset hvor han da bor sammen med kona Berit og barna Marit og Hanibal.  2. søndag etter påske i 1785 blir Hanibal jordfestet i Øre kirke med oppgitt alder 76 år. Etter dette skal han da være fødd ca. 1709.   

Om etterkommerne så viser jeg til nevnte DIS-debatt under Gjemnes og omtalte Gard- og ættesoge for Gjemnes, her må også legges til bind 9 om Røvika.

Fra DIS-debatt har vi også:

«I ei legdsrulle for Gjemneske kompani 1749, datert Frei 15. februar 1749, står Hanibal Stokaas som 31 år gammel.

RA, KG, Militære ruller, 2. Trondhjemske regiment

Det står også at han drev 12 marklag og at han ikke hadde tjent som soldat.» 

Alderen her må vel være feil? Etter det vi ellers har funnet ut om Hanibal så tror jeg at det er snakk om rundt 10 år feil, og at 41 kan ha blitt til 31.

Litt om Stokkåsen m/kart

Etterord om Hanibalgrena i Kleive og Batnfjord.

Når det gjelder Hanibal Eide og Hanibal Hanibalsen Stokkås så har det vært en spennende reise å nøste opp i. Jeg la ut en etterlysning om Hanibal-opplysninger på DIS-forum 15. mars 2009. Der lå den så ubesvart i nesten to år før Kjell Farstad dukker opp med interessant stoff om Hanibalslekt i Kleive i Romsdal og i nabobygda Batnfjord på andre siden av fjellet, i Gjemnes Kommune på Nordmøre. Kjell har funnet veldig mye om etterslekta som dokumenteres i nevnte debatt. Siden kom andre til og et skikkelig team- og dugnadsarbeid har blitt gjort for å kartlegge både denne Hanibalgrena og andre grener i regionen som utvilsomt springer ut fra Hanibal på Gjelsten. Og mange slektsinteresserte kan nok gjennom disse debattene finne nye spennende slektninger. 

 

 

18. Hanibal Olsen Orset. f ca 1705 – død 1785. (Midsund I side 361.)

 

Første gang vi finner Hanibal Olsen Orset i kildene er i 1722 i skifte etter faren Ole Jacobsen Orset. Mora må være den kvinne som er nevnt i tingprotokollen 17/1 i 1705 da «Ole hadde for tidlig samleie med sin kvinne Jertrud Pedersdatter» (sitat Midsund I). At det skrives «sin kvinne» må tolkes slik at Ole snart har giftet seg med Jertrud (Giertru/Gjertrud). At Hanibal kaller sin eldste opplevende datter for Gjertrud peker også for at moren er oppkalla. Faren Ole bygsla gard på Orset i 1703 og kom da trolig utenifra. Hvorfra er usikkert, men det at han kalla en sønn Hanibal må sannsynlig vis komme av slektskap. Og Jacobnavnet peker mot Hanibal Jacobsen Nakken (nr. 3 ovenfor) og hans sønn Jacob som trolig drog ut på øyene ytterst på Romsdalskysten hvor vi har Olle Jacobsen 19 og Hanibal Jacobsen 17 ved manntallet 1701. Ved skiftet i 1722 er enka etter Ole kalla Marette Jonsdatter, denne Marette/Marit er utelatt i M II og det er rimelig sikkert at dette er feilskriving i skiftet (det var jo ikke helt uvanlig). Gjertrud lever i beste velgående kan vi se av tingprotokollen i 1748 fra sommertinget i Sunds Otting der en finner en begjæring fra Gjertruds nye mann Jon Andersen i forbindelse med at Gjertruds sønn Peder er død dette året og hans arvinger er mora Gjertrud Pedersdatter og hennes barn og barnebarn som blir nevnt. Og det er skifte etter Gjertrud Pedersdatter i 1763, og da er ho mor til de gjenlevende barna fra skiftet i 1722.

Hanibal er nevnt som nr. 2 i skiftene og er da trolig den nest eldste av guttene.

Vi tar med søskenflokken på Orset basert på skifter og tingprotokoll:

1) Jacob kom til Bergen. Hadde sønnen Hans som er død mellom 1748 og 1763 og datteren Gjertrud Maria (f. 1735?) ugift 1763.

2) Hanibal

3) Peder død ca. 1748.

4) Guri i live 1763.

5) Kari død ca. 1782. Trolig gift med Jon Olsen Nedre Reknes (M III side 365).

6) Gjertrud d.e. død før 1763

7. Gjertrud d.y. f. ca. 1717 d. 1795. Gift med Kristen Rasmusen Klauset.

Hanibal har vi på grunnlag av alder oppgitt ved død satt fødselsår til ca. 1705. Dette basert på at alderen ved død i 1785 er oppgitt til 80 år. Midsund I har fødselsår 1711. Vet ikke hvor dette kommer fra, men med de store avvik i rett alder ved død som vi finner i disse kirkebøkene så kan jo det være like rett. Hanibal var bruker på br. nr. 1 «Sør i gara» fra ca. 1740. Dit kom han ved å gifte seg med enka på bruket, Kristi Amundsdatter som opprinnelig var fra Lid i Tomrefjord (Vestnes III Tomrefjord side 427) og av gammel Hanibalslekt fra Nakken i Fiksdal. Ho hadde ikke vært gift mer enn et par år på Orset da hun ble enke. Nå slo Hanibal, sønnen på nabobruket, til og fikk tak i enka og halve Orset. Hanibal får bygsel på bruket og betaler 2 pund 12 merk datert 10/10 1741. Kor Hanibal hadde gjort de 15-20 åra han var vaksen og gardlaus vites ikke. Kanskje hadde han vært i det militære, da måtte det nok være som marin da Orset hørte til sjølægda. Han kan vel og ha flakka litt omkring og tjenestegjort på garder i distriktet. I et skifte på Krogset i Rødven datert 23/6 1746 så skulle enken etter avdøde ha en riksdaler med Hanibal Orset. (Se nr. 11 Hanibal Landre ovenfor). Nå var jo dette sikkert flere år etter at Hanibal hadde slått seg til ro og stiftet familie så det er jo liten grunn til å tro at det hadde noe med den farskapssaka som Hanibal Landre var innblandet i. Gjertrud i Molde i samme skifte som var skyldig samme beløp kunne jo være en slektning av Hanibal. Han hadde jo også to søstre som hette Gjertrud.

Første kona Kristi dør ca. 1759 da det er skifte etter henne. Ho og Hanibal fikk to kjente barn.

Gjertrud f. ca 1743 (16 år i 1759) som Midsund I har som død mellon 1762 og 1785. Det er ikke riktig. Ho er ikke med i hovedmanntallet ved ekstraskatten 1762 for Orset, men dukker opp i tilleggs og avgangslister samme år. Og Gjertrud er med i skiftet etter faren i 1785 og er da gift med Nils Olsen i Myren Molde. Gjertrud er nevnt i flere kilder i Molde på denne tiden. (DIS-debatt innlegg 30.jan.2011). Ho ble gift for andre gang i 1796 med en Jacob Endresen og ved FT 1801 har ho oppgitt alder 60 år, så det er ikke tvil om at dette er første Gjertrud i familien. Vi har ikke funnet etterkommere etter Gjertrud d.e.

Anders Hanibalsen er 12 år i 1759. Han har vi ikke funnet igjen. Han er med ved ekstraskatten i 1762 men må være død som ung da han ikke er med i skiftet etter faren i 1785.

Ca. 1760 gifter Hanibal seg med Johanne Paulsdatter. Denne Johanne som er mor til 5 av Hanibal sine barn vet vi ikke opphavet til. Asbjørn Torfindsen Heggdalsvik er formynder for henne ved skiftet etter Hanibal, og denne Torbjørn var gift med ei datter til Ingebrigt Paulsen Heggdalsvik, så her kan jo være en sammenheng men det er ikke utforska. Johanne har dødd mellom 1808 og 1815 mener Midsund II (manglende kirkebøker for denne perioden). Det ser ikke ut til å være skifte etter henne. Vi vil anta at ho ikke var fødd lenge før 1730 da ho har barn ca. 1770. Barna til Hanibal og Johanne var:

Erik f. ca. 1761, tok over bruket på Orset. Hadde 3 barn.

Paul f. ca. 1763 gift til Jenset (Midsund I side 201). Hadde blant annet en sønn Hanibal f. 1789.

Peder Hanibalsen f. ca. 1766 kom til Magerøy. (Midsund III side 49). Han hadde 5 barn. Om hans sønn [52] Hanibal f. 1797, (lenke). 

Kristi f. ca. 1769 ble gift til Beinset (Midsund I side 93). Hadde blant barna en Hanibal som bare ble 18 dager gammel.

Midsund I har også en «Jertrud f. ca. 1771».  Denne Gjertrud er ikke med ved skiftet i 1785, og da det ikke er kirkebøker i Aukra så tidlig er jeg usikker på hva som er kilden til denne Gjertrud. 

Hanibal var bruker av «Sør I Gara» til ca. 1794. Fra 1772 til 1775 brukte han også den del av Orset som faren hadde hatt, slik at han da satt med hele Orset. Fiskebønder ble disse småbrukerne ute på øyene kalla. At dette også gjaldt Hanibal ser vi av rettsprotokollen i 1746 der Hanibal Orset er en av de som har mista fisk fra hjellene sine og skulda Kristoffer Hungnes for dette («røveren Hungnesen» som han har gått inn i historia som). Om Hanibal var med på massakren på Sandøya våren 1746 der en gutt til Hungnes og hans svigerinne mistet livet sies det derimot ikke noe om i min kilde som her er Romsdal Sogelag ved Odd Sørås. Også skiftet etter Hanibal viser mot fiske. Han hadde blant anna 1/8 part i en søkkenot og ½ part i en kastenot, 1 liten trerøingsbåt og 10 torskegarn. Men noen rik mann ble ikke Hanibal. Boet blir gjort opp med like store utgifter som inntekter og dermed intet å dele på arvingene.

I kirkeboka for 1785 i Aukra kan vi lese: «Fredag d. 18de Febr begrav: Mads [Mands] Liig Hanibald Ols. Ohrset gl 80 Aar.» Og der ender foreløpig historia om Hamballj på Orset.

 

 

19. Hanibal Nilsen Tungen Myren i Bud. (1719?-1800)

 

Alderen til Hanibal er noe usikker. Basert på oppgitt alder når han dør i 1800, 81 år gammel så skulle han være fødd ca. 1719, men så var det påliteligheten til disse aldersoppgavene ved død i gamle kirkebøker da.  

Første gang vi finner Hannibal i kildene er når han forlover seg 8. april 1758. Han er da dreng som bor på Tungen og hans utvalgte er «Pigen» Ingeborg Hansdatter Myren. De blir viet i Bud kirke 23. juli samme år. Hvem var så denne Hanibal i Bud og hvordan kom Hanibalnavnet til Bud? Ja det har vi vanskelig for å finne ut av.

På Tungen i Bud bor Nils Hanibalsen, denne Nils dør i april 1763 og har da oppgitt alder på 56 år. (dvs. f. ca 1707). At vi ikke kan stole på disse aldersoppgavene til kirkebøkene ser vi her tydeliggjort av at Nils ikke kunne ha vært far 12 år gammel.

At Nils i Tungen er far til Hanibal bekreftes ved skiftet etter Nils i 1764 da arvingene er Berit/Berite Olsdatter (hans hustru) og Hanibal Nielsen (sønn). Ved dette skiftet etter Nils med brutto formue 56-2-20 så blir det om lag 14 daler på Hanibal i arv og i tillegg får han 10 daler av boet som faren skylder ham, til sammen da 24 daler.

Nils og kona Berit finner vi ved ekstraskatten i Bud 1762 under Tungen. Berit dør i 1771 med oppgitt alder 78 år (etter dette fødd ca 1693).

På Tungen er det også en Nils Hanibalsen som er konfirmert i 1757. Når adressa er Tungen så er det jo nærliggende å tro at dette må være sønn av Hanibal Nilsen. Kan neppe vært fødd lenge etter 1740 basert på den tids alder ved konfirmasjon. Denne Nils ser vi ikke mer til. Han er ikke med i ekstraskatten i Bud 1762, finner ham heller ikke som død i tidsrommet før. Kanskje har han reist ut som soldat (matros) og ikke kommet tilbake i live. I følge presten i Bud var det en «matrossott» som matroser fra distriktet kom hjem med i denne perioden og mange matroser døde på vei hjem. Nils Hanibaldsen Tungen er fadder på et barn i 1760, men det er nok Nils den eldre.  

Ser vi på tidligere Hanibal-er så er det vel helst Hanibal Nilsen Sørås Ellingseter som har navn og alder til å ha en sønn Nils, fødd etter manntallet i 1701, men såpass nært at han har en sønn Hanibal født rundt 1720. I så fall må dette helst ha vært en sønn som Hanibal Nilsen Sørås Ellingseter hadde før han giftet seg til Ellingseter rundt 1710.  Hanibal Eik Romkall hadde også en sønn Nils, men han vet vi er fødd i 1710 og litt for ung til å være sønn til Hanibal Nilssen Myren Tungen. Det er også en Soldat Hanibal Nilsen på Nakken Øvre 16 år ved manntallet 1701. Denne alderen må være for lav. Dette kan være en dobbelføring av Hanibal Nielsen reserve 22 på Sørås som kom til Ellingseter, men like gjerne en annen Hanibal som får etterkommere i Bud.  

Hanibal Nilsen og Ingeborg Hansdatter blir Husmannsfolk på Myren i Bud, de er registrert der i 1762. Ingeborg er nok litt for gammel til at det blir barn i dette ekteskapet. Ho er oppgitt til å være 60 år når ho dør i 1771 og skulle da være fødd ca 1711 og om lag 47 år når ho blir gift.

Også ute i Bud hendte det at folk kom i klammeri med hverandre. Og Hanibal kommer heller ikke unna litt handgemeng. Tingboka forteller at Hanibal rundt jonsoktider i 1765 har blitt overfallt av en Henrik Størkersen og saka kommer opp på høsttinget 05.nov.1765 s. 23. Vi tar her med R.M. Istad sin transkripsjon av tingboka:

"Causa 3: Fogden havde Ladet Stevne Henrich Størchersen Boe fordi han haver Slaget Hannibal Nielsen ved St: Hans tider sidste; Derom at anhøre vidner og Dom at Lide. Som vidner være under faldsmaals Straf indstevnte Størcher Isachsen. Stevnevidnerne afhiemlede Stevnemaalet endelig. Henrich Størchersen mødte ikke. Vidnet Størcher Isachsen aflagde eed og vandt hand saae Henrich havde Sine hender fast i Hannibals haar saa stærkt at han havde møie for at faae dem deraf, same gang var Hannibal blodig og Henrich vred, meere vidste han ikke thi blev han fra Retten Dimitteret. Fogden begiærede opsettelse til næste Ret, da Henrich Størchersen Lovlig forelægges.-" Saken ser ikke ut til å ha bli gjenopptatt.

Det går to år så møter vi igjen Hanibal i tingboka. I 1767 er det manglende skattebetaling som er problemet. Vi ser at det står svært dårlig til og Hanibal må ha tydd til tigging.  «…Laugrettet og Almuen forklarede at disse omførte mennisker ere saa udfattige at de umuelig kan betale det minsdste i Extra Skat, thi de har allerede i nogle aar alle sammen gaaet med Bettelstaven..Resten av saken fra tinget for Vågøy Otting 17. juni 1767 er transkribert på «Fannesider». Der ligger også mange andre lenker om og rundt Hanibaler i Bud.

I 1770-åra var det flere uår etter hverandre. Kornet frøs eller ble ikke moge og kunne ikke nyttes til folkemat eller såkorn. Det ble sett i gang hjelpeaksjoner fra København og vi fikk «Det kongelige Undsætningskorn» Det kom flere båtlaster med korn som ble fordelt rundt omkring. Hanibal fikk også slikt korn, 2 skjepper etter hva jeg kan se. 30-40 liter med havre. For dette skyldte han 2 ort og 17 skilling. I Romsdal fogderi var det rundt 500 som fikk ettergitt gjeld for korn de hadde mottatt. Dette er omtalt i "Romsdals fattige og nødlidende formue"

Hanibal blir altså enkemann i 1771. Han har nok giftet seg på nytt ikke så lenge etter. Vi finner ikke vielsen og heller ikke navnet på hans 2. kone. I kirkaboka for Bud 1796 er det bare skrevet slik når han blir enkemann for andre gang: «21 æfter trin: --- Hanibal Nilsen kone 72.» Ho er altså begravet 28.oktober 1796. Kan hende var han i Aukra og hentet seg sin 2. kone, og der er det ikke kirkebøker før 1785. Heller ikke i dette ekteskapet ser det ut til å bli barn da denne kona måtte være omlag 48 år 1772.

Men Hanibal ga seg ikke, han er etter de opplysninger vi har om lag 77 år når han blir enkemann for andre gang og får seg snart ny kjæreste, heller ikke hun noen ungmøy (oppgitt alder 50 år i 1801) Skulle da være rundt 46 når gamle Hanibal gjør henne svanger, noe som resulterer i at det i begynnelsen av 1798 blir født en sønn som 11. mars blir døpt i Bud og får navnet Erik. Dette er et par måneder før de blir gift, men likevel er barnet ikke blitt skrevet som uekte. Vielsen er 18. mai 1798 og presten skriver: «Trolovet Hanibal Nilsen Myren Enkemand og Enke Jertru Jacobsd: - formedels Deres store fattigdom blev de samme dag copulerede». Vi skjønner det sto ikke så stridt til. Hvem denne enke Jertru var har jeg ikke funnet ut av. Hun får en datter Sara som er døpt 9. juni 1793. Sara er «uekte» og faren er Sven Nilsen Farstad. Trolig var hun alt enke når hun får denne datteren, for det ser ikke ut som hun har inngått ekteskap mellom 1793 og 1798. Hanibal får ikke lang tid med sin tredje kone. 4. søndag i advent 1798 er han ført inn i kirkeboka som død, 81 år gammel. Ved folketelling i 1801 er Jertru og barna Sara, 8 år og Erik 3 år ført på inn på «Houven i Boe,  Underholdes af almisser til hendes arbeide». Hanibal sin sønn Erik Hanibalsen blir gravlagt på Hustad kirkegård 26. Nov. 1815. Og med det ser det ut som Hanibal-navnet forsvinner fra Bud.

 

20. Hanibal Christensen Julnes (ca 1700/1720-død 17.08.1763).

Første gang vi har funnet Hanibal Christensen i kildene er i 1751 da han fikk bygsel på en part av garden Mordal i Aukra (Julsundet). Tingbok for Romsdal, 1749-57, side 141.

”Publiceret Hr. Cancellie Raad Holstes Bøxelseddel paa et fæste (?) Grund under Gaarden Mordahl udgiven til Hannibald Christensen. Dateret 10de octobr. 1751.-” (transkripsjon fra DIS-forum).

Ved ekstraskatten i 1762 har vi under Mordal blant husmenn og inderster: «Hambal Christensen Julnæsset Enkemand: Datteren Marit Hambalsd»

I denne ekstraskatten var bare barn over 12 år med. At ‘Hamballj’ var uttalelsen på navnet kommer tydelig frem her. Vi har ikke mange dødsfallsmeldinger før kirkebokstid i Aukra. Men i Til og frafallslistene for ekstraskatten i 1663 skrives det at på Mordal under Rasmus Rasmussens bruk er «husmanden Hanibal Christensøn død d 17 de Augusti.»

Vi finner skiftet etter Hanibal og hans avdøde kone Anne Pedersdatter på Mordal 22. mars 1764. Her går det frem at i tillegg til datteren Marit som her er 17 år så har de også datteren Dordi på 11 år som nå har blitt foreldreløs. Som formyndere for Marit er Christen Rasmussen Klauset og for Dordi, Timand Knutsen Sør-Heggdal. Ingen ble nok rik av å være husmann på denne tida og det var ikke mange av dem som hadde noen arv etter seg. Men det ser ut som Hanibal og Anne har klart seg rimelig bra. Når fut og skriver har tatt sitt så blir det igjen om lag 10 daler på hver av døtrene.

Skifter vil gjerne fortelle hva de avdøde drev med, slik også med Hanibal på Julneset. Her er det som bygdebok for Aukra bind 4 side 243 har tatt med fra buet:

2 kyr, 4 torskegarn, 1 auregarn, 1 færing, naust, 1 kastenot, djupsnøre m 2 steiner, 1 nisegarn, 1 håkjerringslenke, noen iler og liner, 1 haglgevær, 6 td tran og 1 stovebygning.

 Vi skjønner at Hanibal drev fiske. Fjøsstell og drift av husmannsplassen var nok mest overlatt til kone og døtrene som tidlig måtte være med å hjelpe. Hverken nisefangst eller håkjerringfiske er vanlig i området i dag. Men i Julsundet og innover mot Romsdalsfjorden er det dyp ned til 500 meter, her kunne det nok vanke håkjerringer. Mye tran tyder også på at han fikk noen av disse store fiskene på kroken. Av skiftet kan vi også se at det ble tillyst offentlig auksjon der mye av boet ble solgt. Dyrest var kastenota som gikk for 2 – 3 - -. (daler-ort-skilling) Altså ble kastenota verdsatt til mer enn stuehuset som ble verdsatt til 2 riksdaler og ble en del av yngste datter Dordi (11 år) sin arv. De to døtrene ble neppe boende lenge i huset, de kom nok i tjeneste på en eller annen gard. Marit har jeg ikke funnet igjen, men en «Daardi Haniballsdatter» 50 år finner vi ved Ft 1801 på Ona, gift med en jordløs fisker. Rett alder og utvilsomt Dordi fra Julneset.  

 Hanibal må ha budd ved «Hamballbukta» som er navnsatt også på nyere kart («Norgeskart»). En liten bukt ved Julneset der navnet lever også i dag 250 år etter Hanibal sin død på plassen som han bygslet fra 1751 og til han døde i 1764.  Ved en bygsling 70 år senere i 1834 er plassen skrevet «Hanibalvigen». Under 2. verdenskrig var det tysk fort på Julneset og i området er det mange bunkere og andre krigsminner etter tyskerne. I dag er området et statlig sikret friluftsområde med mange muligheter. Mordal med Julnes var før en del av Aukra, nå er det lagt under Molde.

Lenker til Julneset: Julneset friområde I  Julneset friområde II

 Så er spørsmålet hvor Hanibal Kristensen Julnes kom fra? Et sikkert bevis har vi ikke, men indisiene er sterke og peker mot Klauset Store. Der budde Kristen Hanibalsen som vi mener var sønn av Hanibal nr. 5 fra Nakken Nedre. Og Hanibal Julset må høgst trolig være sønn av Kristen Hanibalsen Klauset.  Av Kristen sine kjente barn så kjenner vi sønnen Rasmus som tok over på Klauset og Kristen som vi er så heldig at vi finner døpt i Vatnekirka i 1711 men som siden forsvinner for oss. I tillegg en datter Berit som ble dømt for leiermål i 1722. I denne søskenflokken på Klauset vil vi også inkluderer vår Hanibal som må være fødd i tida 1700-1720. Den Kristen Rasmussen Klauset f. ca 1738, som er formynder for en av jentene ved skiftet etter Hanibal blir da søskenbarn til jentene. Den andre formynderen, Timand Knutsen Sør-Heggdal var svoger til Kristen, gift med søsteren.

På auksjonen etter Hanibal på Julneset dukker det også opp en Kristen Kristensen Lervåg som sikrer seg den mest verdifulle gjenstand etter Hanibal, kastenota. Bygdeboka for Vestnes (Tomrefjordboka) har ingen formening om hvor denne Kristen kom fra. Han hadde kommet seg til Lervågen med å ekte kona etter Knut Olsen fra Marken av Hanibalslekt i Fiksdal og onkel til den før omtalte nr 17, «Hamballj i Stokkåsa». Aldersmessig så passer han godt med Kristen Kristensen Klauset som blir døpt i Vatne i 1711. At denne Kristen så dukker opp for å sikre seg kastenota etter broren Hanibal er vel ikke urimelig. Så kanskje er det etter denne tid at kastenotfiske ble populært på Lervågen. Sitat bygdeboka med kilde fra ca. 1860:  «--den fine hamna og vågen som særdeles egner seg for Brugen af Kastenot». Påfallende er det også at yngste sønn til Kristen Lervåg, Ole blir døpt i Aukra og denne Ole dukker opp som bruker på Mordal (Julnes var jo også bruk under Mordal). Ole kommer senere til Hoksnes på Aukra. (Aukra III). 

Vi drister oss da til med en slik linje fra Hanibal Julset og tilbake til Hanibal Gjelsten:

Hanibal Kristensen Julset ca. 1715 – Kristen Hanibalsen Klauset ca 1665 – Hanibal Kristensen Nakken ca. 1620 – Kristen Amundsen Nakken ca. 1585 – Amund Hanibalsen Nakken ca. 1565 – Hanibal Jenssen Gjelsten ca. 1640.  

21. Hanibal Nilssen Nakken Øvre ca. 1684.

Ved manntallet i 1701 er det under Øvernachen på Amund sitt bruk en soldat Hanibal Nilsen 16 år. Olav Rekdal i bygdeboka plasserer disse på Nakken Nedre. Mer vet vi ikke om denne Hanibal. Men at det her er slektskap med folket på garden kan det vel herske liten tvil om. Årsangivelsene ved 1701-manntallet er så unøyaktig viser det seg at en må ta det med forbehold. Denne Hanibal kan slik være noen år eldre og være den samme Hanibal Nilsen vi også har ført på Sørås og som kom til Ellingseter. Vi har også Hanibal Nilsen Eik som er i denne alderen. Men det kan også være en av de andre Hanibaler vi har nevnt ovenfor. Mer om det kan vi ikke si uten at det dukker opp nye kilder. Men vi har valgt å legge han inn her som en egen Hanibal og han har da blitt noe litt forsinket i rekkefølgen over Hanibaler.

 

Hanibaler som vi kjenner til.

Fødd før 1700:

1. Hanibal Jensen Gjelsten ca. 1545-1618
2. Hanibal Olsen I Rekdal ca. 1612-1675
3. Hanibal Jacobsen Nakken Øvre ca. 1614-et 1703

4. Hanibal Valderhaug. ca 1616- et. 1666

5. Hanibal Kristensen Nakken Nedre.. ca 1620-1676

6. Hanibal Olsen Marken Eide ca 1665-et 1701
7. Hanibal Nilsen Sørås Ellingseter ca 1675-1757

21. Hanibal Nilsen Nakken Øvre, ca. 1684.

8. Hanibal Olsen II Rekdal ca 1677-1722

9. Hanibal Jacobsen Brunvoll. f. ca 1684

10.Hanibal Nilsen Eik. Ca 1685

Født 1700 og senere:

11. Hanibal Landre. f. ca. 1700

12. Hanibal Syltenøsen f. ca 1700

13. Hanibal Madsen Nakken ca 1701

14. Hanibal Rasmussen Marken ca 1703

15. Hanibal Pedersen Stor-Engset. f. 1705- død 1711.

16. Hanibal Pedersen Stor-Engset Tomren. f 1711.

17. Hanibal Hanibalsen Eide Stokkås f. ca 1710- død 1785

18. Hanibal Olsen Orset f. ca 1710- død 1785.

19  Hanibal Nilsen Tungen Myren ca 1719-1800

20. Hanibal Kristensen Julnes ca. 1700/1720 - død 1763.

Stor takk til alle de som har vært/er med å finne Hanibalstoff. Mange har vært med, men 2 personer har bidratt veldig mye og fortjener å bli nemnt spesielt, det er Kjell Farstad og Roy M. Istad.

Fortsettelse følge på  ny side Hanibal II.

Feil, unøyaktigheter, feiltolkninger og uenighet om tolking av kilder vil vel som regel forekomme i slike oppsett. Setter derfor stor pris på tilbakemelding om dette, enten på disse sider eller i DIS-debattene linket til øverst. Mvh. Helge

 

Sist endret 04.09.2018