Jeg vil først her presentere slekt fra Otrøya og Midøya som jeg har kalla ØYSLEKT.

Neders på denne siden har jeg lagt ut 4 anetavler. Det er anene til mine oldeforeldre på Bjørnerem og Klauset: Jonas Jonsen Bjørnerem f. 1855. Helge Nilsdatter Magerøy Bjørnerem f. 1855. Hans Andreas Larsen Hagset Klauset f. 1862 og Karen Severine Pedersdatter Klauset f. 1862.

ØYSLEKT- Foreldre og besteforeldre til [6] Jørgen og [7] Beret Anna Bjørnerem, våre oldeforeldre og tippoldeforeldre

OLDEFORELDRE

[12] Jonas Jonsen Bjørnerem. Født 11.10.1855. Død 24.05. 1924 (far til Jørgen)

Jonas var fra Bjørnerem på Midøy, der var han fødd og der voks han opp. Han tok over bruket etter faren og Sanden br.nr. 2 ble bygslet den 28/7 1883. Ved konfirmasjonen på den tida skrev presten karakterer inn i kirkeboka. Og de viser at Jonas var en vanlig gutt med god kunnskap og meget god flid som de fleste fikk, så alt for stor vekt skal en da ikke legge på dette.

Ved folketelling 1900 har han yrke: "Leilænding, Gaardbruker & Fisker. S". Så her gikk det i den vanlige levevei, med fisking og et lite småbruk. Mange av barnebarna fikk navnet Jonas og det skulle vel tyde på at han var en likande kar som de ville barna skulle hete opp etter. Det var 8 barn og 5 levde opp og stifta familie, alle fikk en sønn som hette Jonas.

Det var eldste sønn Nils Elias som overtok Sanden, han kjøpte ut garden fra de brukerne som hadde eid plassen. Neste brukar ble Jonas Nilsson og så Nils Edvin med navn etter bestefaren. Jonas er gravlagd i Otrøy kirke. Jonas ved FT 1891.

Han giftet seg 1.7. 1883 med

[13] Helge Nilsdatter Magerøy Bjørnerem. Født 15.11. 1855. død 20.03.1916

 Helge (på denne tida var Helge brukt som jentenavn) kom fra Magerøya i Midsund Kommune. Av kirkeboka ser vi at Helge og Jonas var konfirmert i lag en augustdag i 1871. Presten gir henne god kunnskap og flid. Kanskje var alt da en spire sådd mellom de unge, selv om det tok 12 år før de sommeren 1883 ga hverandre sitt ja i nye Otrøy kirke (bygd 1878). På samme sted er Helge gravlagd, ho døde av "brystsvaghed" i 1916.

Det var harde tider og spesielt ser vi at sykdom og død ofte ramma barneflokkene. Slik også her hvor Helge og Jonas hadde ett barn som døde dagen det var fødd og ett barn som bare vart 10 månader. Eldste datter Serianna døde 32 år gammel av tæring ugift, men 5 barn levde opp og fikk etterkommere. Vi tar med alle barna her:

Serianna 1885-1917, død av tæring (tuberkoluse) Se om Serianna nedenfor. 

Nils Elias Sanden 1886-1964, gift med Johanne Emilie f. Lervik, budde på Bjørnerem. Bygdebok Midsund II side 395.

Jørgen, bestefar i Strupå Rekdal (Om Jørgen se her)

Gurianna, f. 10/7 1890 og død 15/4 1891. 

Hans f. 30/11 1891 og døde samme dag.

Det er litt usikkerhet omkring denne fødselen. Prest og klokker har rotet det til. Ministerialboka (presteboka) fører som nr 14 1891 inn Jonas Jonsens barn som fødd 31/11 1891, ikke døpt. Klokkerboka har tydeligvis tilføyd (ulik skrift) det samme med hjemmedåp, men hjemmedåpen er overstreket og påført "Ikke døpt". Men så har begge bøkene som nr 6 1892 ført Hans. Men i ministerialboka som født 31/11 1891 og i klokkerboka fødd 31/11 1892 og hjemmedøpt av jordmor Berit Blø i overværelse av foreldrene. Begge bøkene har Hans Jonasen død 31/1891 og begravet 5/12 91. Jordfestelsen (velsignelse) er 26/6 1892. Bygdeboka Midsund II har Jonas fødd 30/11 1891 og Hans fødd 30/11 1892. Dette må være feil. Det første mest sansynlig som en feiltolkning av Jonas Jonsens barn som har blitt til Jonas Jonassen. Jeg tolker det dit at det ikke er fødd eller døpt noen Jonas hverken i 1891 eller 1892. Dette er også i samsvar med boka "Slekter fra Romsdalskysten" av Anna S. Julnes.

Gyda 1893-1966. gift med Peder Høgset, budde på Høgset Midøy. Bygdebok Midsund II side 634 og Vatne II side 793.

Beretine 1896-1958, gift med Kornelius Eikebø, bosted Eikebø Drønnesund, nå Midsund kommune. Bygdebok Midsund II side 547 og Vatne II side 692.

Hanna Jørgine 1898-1991, gift med Lars Eidhamar budde på Eidhamar Tresfjord. Gard og slekt Vestnes-Tresfjord side 675.

Alle disse barna og deres etterkommere er omtalt i Anna Julnes, Slekter fra Romsdalskysten.

Nils Elias i Midsund II, Gyda og Beretine også i Vatne II og i Midsund II. Hanna og Lars i "Tresfjordboka" av Olav Rekdal. 

Under ser dere gravminnene til Helge og Jonas fra kirkegarden ved Otrøy Kirke fra DIS-Norge sine gravminner  http://www.disnorge.no/gravminner/index.php

Sirianna Jonasdatter Bjørnerem 03.05.1885 – 04.05.1917

Sirianna også skrevet Serianna og Siri Anna. Ho var eldste barnet på Bjørneremsanden og dåpen er i Otrøy Kirke 26 juni. Faddere var farfaren John Johnsen, farbroren Matias (døpt Hans Matias), farsøstra Elen Anna Johnsdatter, Kolbein Joakimsen Magerøy og kone (morsøster) Ane Nilsdatter Magerøy, morsøstra Mali Nilsdatter Magerøy.

Neste gang vi finner Sirianna i kildene er ved folketellinga i 1891 som datter på Bjørneremsanden. Sirianna blir konfirmert 3. august 1899, ho får da karakter 3 i kristendomskunnskap og flid (1 var visst best, men lite å legge vekt på disse karakterene). Ved konfirmasjonen får vi også opplyst at Sirianna har fått den påbudte koppevaksine i 1887.

I 1900 er Sirianna (da skrevet Sigrid A. Jonasdatter) på garden Nygård på Midøya, litt lenger inne i Midsundet. Ho er da oppført som «ug. Tjp.» (ugift tjenestepike) og arbeider med «Væv, Spind, Kreaturst, Jordarbeide». Så det ser ut til at Sirianna kunne brukes til det meste. Nygård (under Bløfeten) var et nystarta bruk (1893) og husbonden hette Kristoffer Nygård og kona hans hette Kristianna Larsdatter og var fra Hagset. Kristianna og mor til Sirianna, Helge var søskenbarn, så ho var altså i tjeneste hos slekta. I tillegg til nevnte arbeid deltok ho sikkert også med pass av de tre små barna som hadde komme på bruket.

Neste kilde er folketellinga 1910. Da finner vi Sirianna ute på Harøya i Sandøy kommune på gården Hagen hos Knut Andreassen og Anna Pedersdatter. Der er den nå 25 årige Sirianna tjenestepike sammen med en 17 år gammel jente fra Hellandshamn. Paret har 5 barn i alderen 1-10 år, og sammen med gårdsarbeid så er det sikkert nok å gjøre.

Så på et eller annet tidspunkt har Serianna blitt sjuk, smittet av den gang så frykta tuberkelbasillen. Vi vet ikke når, men det har blitt sagt i slekta at et av barna til broren Nils på Sanden vart smitta av Sirianna etter at ho hadde komme heim sjuk. Dette barnet Anna døde i januar 1913, et år gammel. Om denne historia er rett så må Sirianna ha blitt syk før denne tid, men det er en hake ved denne historia og det er at klokkerboka oppgir «maveonde» som dødsårsaken til vesle Anna. Mor til Serianna, Helge skal også ha dødd av tuberkulose, hun har ved død oppgitt dødsårsak «brystsvaghet». Sin siste tid tilbrakte Sirianna på Vestnes Pleiehjem som da var behandlingsheim for tuberkulose, og der lider hun skjebne med mange kan vi se som må gi tapt for denne frykta sjukdommen før vi fikk effektiv medisin. Sirianna dør 4. mai 1917. Altså en dag etter at ho fylte 32 år. Ho ble ført hjem og gravlagt på Oterøy Kirkegard.    

Våningshuset på Sanden

I fotefara til morfar og hans forfedre.

Det opprinnelige stykket eg skreiv er noko redigert (7.10.16) Da et besøk på Magerøya i slutten av september ga ei litt anna forståing av gardshistoria på Magerøya. 

Morfar var fødd på garden Bjørnerem. På bruket Sanden, opprinneleg ein husmannsplass. Og plass var det også så lenge bestefar Jørgen budde der. Men i 1914/18 vart plassen kjøpt av bestefar sin bror Nils Elias, og i dei neste vel 100 år har garden blitt veldrive av etterkomarane. Først sonen Jonas og nå av neste Nils på garden, Nils Edvin.

Min kontakt med denne del av slekta har ikkje vore så nær. Bindeleddet til Sanden var mor og ho døde så alt for tidlig i 1967, 54 år gammal. Sidan har Sanden mest vore garden der «gofar Jørgen» kom frå og ikkje stort meir.

Men så dukkar det opp en tremenning ute på Haramsøya med stort hjerte for Sanden og slekta der. Gjennom Facebook ble kontakten oppretta og Sanden kom igjen mykje nærmare. Sveinung heiter han og er barnebarn til Nils Elias som var første sjølveigar på Sanden. Så her ein dag spurte Sveinung som tremenningen heiter om eg ville bli med ut på Sanden og på Magerøya som var fødested til oldemor på Sanden. Og sjølvsagt det ville eg. Vi tok ferje frå Brattvåg til Dryna. Vi passerte Eikebøen kor bestefar sin søster Beretine vart gift og vegen gjekk vidare forbi Bjørneremshellaren og snart tok  vi av ned til Sanden.

Først ein liten runde ned til hamna der Nils Elias og slektningar tidlegare dreiv ganske stort med fiskebruk. Så var det opp i tunet der Nils Edvin var travelt opptatt med restaureringsarbeid. I dag var det gamle fine originale dørblad frå 1915 som skulle på plass, dei hadde blitt tatt vare på etter å ha blitt skifta ut med «likare» dører ein eller annan gong. Medan Nils Edvin og hjelparen avrunda dagens restaureringsarbeid tok Sveinung og eg ein tur rundt på garden. Fekk sjå plassen der ein tidlegare drivar, Rasmus Rasmusen Brøste, mista livet i en heftig brann i huset sitt. Og så fekk eg sjå berget der dei underjordiske heldt til. Eg har fått inntrykk av at segn og historier på garden her har blitt tatt godt vare på, både gjennom munnlege forteljingar og nedskrive.     

Så var det ein tur gjennom ein bognande hage kor det var berre å forsyne seg med bær og rotfrukter av mange slag. Smakfull bringebær, solbær, rips og stikkelsbær. Sukkererter, løk og dill fekk vi også ein smakebit av, dei vart tatt med heim. Våningshuset på garden frå 1915 er litt spesielt i mur, og det har etter kvart fått tilbake sin opphaveleg utsjånad vart eg fortalt. Bestefar Jørgen hadde gifta seg og kjøpt seg gard på Øverås i Vestnes då broren tok over på Sanden. Men om vintrane dreiv karane fiske og Jørgen deltok saman med Nils som var deleigar både i notlag og fiskebåtar. Jørgen budde da på loftet i nyhuset i dei heftige månadene med vinterfiske fekk eg fortalt. Gamlehuset på garden var for lengst revet, men ved løa står det ei skjå (uthus) som var bygd opp av tømmer og anna material frå gamlehuset. Så der kunne vi sjå og studere detaljer frå gamlehuset og draume oss tilbake til tida da bestefar og dei 5 opplevande søskena leika seg i og rundt huset.

Så gjekk vegen til Magerøya. Over Midsundbrua og gjennom sentrum av Midsund kor det bor mange slektningar av Sanden-slekta. Videre over brua til Magerøya, øya som må kallast ei perle der den ligg og skjermar mot havbåra inn til Midsund. Og her fekk vi då sjå bøane der oldemor Helge Nilsdatter fødd i 1855 hadde oppvekst og heim før ho i 1883 gifter seg med Jonas Jonsen Bjørnerem og kom på Sanden. Det er to bruk på Magerøya som er knytt til slekta vår. På Næsa» og i Hauå» den siste også kalla «Hamballgarden» eller «Kolbeingarden», dei to siste gardsnavna  kunne ein triveleg nabo vi traff på der ute, Magnar, bekrefte. 

I følgje bygdeboka Midsund III så var opphavsgarden på Magerøy, «På Næsa» Men det medfører ikkje riktighet.

Opphavsgarden var «I Hauå» Grunnen til at denne misforståelsen har oppstått skyldes at når Hamballgarden vart delt i 1875 så fikk det nye bruket «På Nesa» det opprinnelige løpenummeret på garden, det som ble brnr. 4. I Hauå» som hadde det gamle tunet fekk brnr. 5. Og grunnen til dette var at eldste dottera på garden, Ane fødd 1850 dreiv garden saman med mannen Kolbein Joakimsen frå Heggdalsvik, som nok flytta til der når dei gifta seg i 1875 same år som garden vart delt. Det var broren Nils Elias f. 1861, 14 år da garddelinga skjedde som hadde førsterett på garden. Nils Elias var  einaste son i søskenflokken og måtte få sin rettmessige del av garden. Dette var nok allereie bestemt ved garddelinga. Etter tradisjon i slekta så vart unge Nils spurt om kva for ein del av garden han ville ha, og han valgte då Neset som var ubebodd. Svogeren Kolbein kjøpte  då I Hauå» i 1875 og vart sjølveigar. Heile garden var før 1875 eid av utanbygds folk og brukarane hadde vore leiglendingar. Då Nils vart vaksen kjøpte han i 1883 «På Næsa» som faren Nils Hanibalsen fortsatt hadde bygsel på, og tok etter kvart til med å bygge hus, dei første husa her. Han vart gift i 1886 og første kona på det nye bruket vart Ingeborg Anna Bendiksdatter frå Midsund. Dei opprinnelege  nr. og papir på heile garden fulgte så med han han som hadde førsteretten til å ta over.

Oppsumert kan vi da seie det slik:

Midsund III side 46 skulle ha overskrifta: Magerøy. bnr. 5 «I Hauå» Dette er det opprinnelege hovedbruket på Magerøya. Så er teksten rett til vi kjem side 51 der brukaren etter Nils Hanibalsen skal vare Kolbein Joakimsen (ikkje Nils Elias Nilsen), Kolbein gift 1875 med Ane Nilsdatter. Så skal resten av opphavsgarden fortsette med det som feilaktig har komme som egen gard (side 53). «I Hauå» har blitt/blir både kalla «Hamballgarden» og «Kolbeingarden».

Dette bruket gjekk ut av Hanibalslekta i 1934 etter at den ugifte brukaren Jonas Kolbeinsen f. 1879 døde og bruket vart kjøpt av Albert Mathias Bjørnerem. Ingen av søskena til Jonas kunne ta over slektsgarden. Men på Sanden Bjørnerem budde søskenbarnet Nils Elias Sanden, son til Helge Nilsdatter som var søster til Jonas sin mor Ane. Slik vart han også søskenbarn med min bestefar Jørgen. Nils Elias Sanden ville kjøpe slektsgarden, men som fiskar og mykje vekk i ei tid med dårleg kommunikasjon var han for seint ute. Naboen Albert baud over det Nils hadde bydd og når Nils kom heim frå fiske var beskjeden at slektsgarden var tapt og at Albert hadde lurt til seg Hanibalgarden. Slik følte dei det i alle fall på Sanden, og det har vore den oppfatninga dei seinare generasjonane sit att med. I dag (2016) står huset «I Hauå» eller Hanibalgarden tom, slik dei også sto i 2006 i følgje bygdeboka. Eigarane i dag (danskar) ser ikkje ut til å oppfylle bu og driveplikt som dei er pålagt i følgje lova. Markane som våre forfedre braut opp var ikkje slått og forfallet var merkbart.

Brnr. 4 «På Næsa» skal altså ha første brukarar Nils Elias Nilsen og kone Anna Bendiksdatter. Brukarrekka fortsetter så med Bendik Nilsen, Nils Bendiksen og Berge Ivarsen Magerøy som alle er etterkommarar etter Hanibal Pedersen Magerøy men som ikkje bur i det opprinnelege Hanibaltunet.

På Næsa gikk sauen og beita og jorda var godt ivaretatt. Ja Magerøya i Midsund er verdt eit besøk nå enten ein har tilknytning til øya eller ikkje, ein vakker plass. Dagens brukar (2016), Berge Magerøy fikk skjøte på Neset i 1993. Han blir vår 4-menning då vi har Nils Hanibalsen og Guri Hansdatter frå Nord-Heggdal som felles tippoldeforeldre.  

Dette var inntrykka eg sit at med etter to besøk på Sanden og Magerøy. Takk til Sveinung og Nils Edvin for omvisning og informasjon. Ein skulle ha sett på litt meir, sjå seg omkring på gardane som Sanden-slekta spreidde seg til og besøkt kirkegarden der våre forfedre bur og sjå dei bevarte gravminna. Men det må bli ein annan gong.  Nokre bilde frå turen tatt med mobilkamera kan dere sjå med å trykke HER. Om du trykker på enkeltbilda under «lysbildeframsyninga» vil ein også få med innlagt tekst. 

Har også hatt hjelp av bygdebøker for Midsund for å finne ein del opplysningar. 

Bjørnerem slekt. Navn i slekta.

Jon Jonsen og Sygni Haldorsdatter var de første i slekta som kom til Bjørnerem, til bruket som ble kalla Sanden. Jeg har her sett på navna deres og navna til barn og barnebarn. Hvor kom navna fra. Tradisjonen med oppkalling var sterk, og spesielt navna til besteforeldre skulle føres videre.

Jon og Jonas

Jonas var et navn som ikke var så veldig mye brukt på begynnelsen av 1800-tallet i distriktet her. I 1801 finner vi en Jonas på Sandøya som den nærmeste. Ellers en Jonas i Borgund og en i Bud.

At Jon Jonsen Bjørnerem kaller sin førstefødte Jonas så er det nok en oppkalling etter farfaren Jon.

Men nå syntes de sikkert det ble vel mye Jon og valgte Jonas som så ble populært i de neste slektsledda. Om Jonas Jonsen er det også sagt at det var brukt kortforma Jo når en omtalte ham. 

 Alle barna til Jonas som vokste opp kalla et av barna Jonas. Det var: Jonas Sanden, Jonas Bjørnerem, Jonas Høgset, Jonas Eikebø og Jonas Eidhamar.

Jon som han ble kalla opp etter kom fra Rørset på utsida av Otrøya til Bjørnerem. Jon Jonsen sin far var fra Tomrefjord og hette Jon Iversen fødd 1787. Hans far Iver Jonsen fødd 1750 var gardbruker i Tomrefjord. Hans far igjen Jon Iversen Tomren fødd ca. 1709 kom fra Hauge i Sunnylve via Skodje. Faren var Iver Ellendsen Hauge.  

Jon kan vi finne skrevet på flere måter: Jon, John, Joen, Jonn, Ion.

Sygni

Kona til Jon Jonsen kom fra Akselvoll. Garden ligg rett overfor Bjørnerem på andre sida av Midsundet. Signy og Sigri har same forstavelse av sigr (norrøn = seier). Mormor til Sygni kom frå Skjerve, en gard oppe i Romsdalen. Ho hette Sigri Jonsdatter, og jeg tror det er henne Sygni er kalla opp etter. Sigri kom på Otrøya med å gifte seg med Knut Trondsen Rakvåg. De budde i Orvik Midsund. At Jørgen Bjørnerem kalla ei datter Signe (gift Skjølingstad på Karmøy) må være en heder til hans bestemor Sygni.

Hans Matias

Jon og Sygni kalla sin andre sønn Hans Matias. Hans kom til Orvik som er en del av Raknes i Midsund. Fikk stor etterslekt.  Ser ikke noen Hans blant anene som det er naturlig å kalle opp etter. Er omtalt i Midsund III side 435. Barn: Rasmus Jørgen, Olaf, Sigurd, Anna. Men Hans-navnet kommer inn i slekta i neste generasjon, fra Magerøy skal vi se.

Elen Anna

Dette var eneste datter til Jon og Signy. Heller ikke her finner jeg noen det var naturlig å kalle opp etter. Kanskje var det slik at Jonas og Signy ikke var så opptatt av de tradisjonelle oppkallingsreglene og gikk sine egne veier. Elen Anna kom til Øverås i Vestnes. Fikk også stor etterslekt. Omtalt i Gard og Slekt Vestnes (Tomrefjordboka) side 97. Her er det sagt at foreldrene til El(l)en Anna hette Jo Bjørnerem og Signe Haldorsdatter.

Barna til Elen Anna hette: Iver Konrad, Jon Ninian og Ingvar. Av disse omkom Iver sammen med to sønner på sjøen da båten deres forliste.

Helge/Helga

Helge Nilsdatter kom altså fra Magerøy. Etter henne går Helga og Helge igjen både som jentenavn og guttenavn i Sandenslekta. Skriftsforma Helga kommer vel inn først i 1913 med Helga Bjørnerem gift Bjerkevoll og Helga Sanden gift Giske og i 1920 Helga Høgset gift Rydjord. Fra barndommen kan jeg huske dette med at Helge som guttenavn og jentenavn ble diskutert i familien. Vi hadde blant annet en laup arva etter oldemor med innskripsjon Helge Nilsdtr. Magerøy og den er ennå i slekta. Mor Helga var 3 år da bestemora Helge døde (død i 1916, bygdeboka har 1915 som er feiltrykk). Og mor var påståelig med at selv om det ble skrevet Helge så sa de alltid Helga når oldemor fra Magerøy ble omtala.

Hvor hadde ho Helge Nilsdatter så navnet sitt fra? Her er ikke banda så opplagt. Kan ikke finne noen aner av Helge som ho kan ha navn etter. Et søskenbarn på Hagset hette Helge. Derimot så hadde Jon Jonsen, tippoldefar som kom fra Rørset ei søster som hette Helge, trolig kalla opp etter sin bestemora Helge Rasmusdatter fra Løvoll Tomrefjord. Men dette blir jo et annet slektsledd. Vi må derfor tro at Helge Nilsdatter som var den 4. av søstrene på Magerøy kort og godt fikk navnet Helge fordi foreldrene syntes det var et fint navn. Når en kom til fjerde datter så var jo de viktigste oppkallingene gjort og en følte seg nok mer fri til å velge navn en selv likte.

Så har vi barna til Jonas og Helge.

1. Serianna

Kanskje hette hun opp etter bestemora Signy. Serianna døde ugift av tæring (tuberkulose).

2. Nils

Nils ser jeg er et navn som går igjen i slekta på Sanden, Bjørnerem. Navnet kommer fra Magerøya til Sanden. Helge Nilsdatter som var datter av Nils Hanibalsen Magerøy kaller sin første sønn Nils Elias. Opplagt er det at Nils her er etter morfaren. Nils Hanibalsen hadde mor Anne Nilsdatter som kom fra Hagset og hadde fått navnet sitt derifra. Også her var den førstefødte kalla opp etter morfaren som var Nils Einarsen fødd 1804 på Hagset på innsida av Otrøya. Nils Einarsen var barnebarn til Nils Einarsen Gjelsten som flytta fra Gjelsten til Hagset. Hans far var Einar Johansen Gjelsten som var lensmann i Sund (Midøy, Sandøy Aukra) og hadde lensmannsgard på Blø på Midøya. At han kaller en sønn Nils er opplagt fordi mora Ingeborg Einarsdatter fra Byrkjevoll i Vestrefjord var datter til Berte Nilsdatter som kom fra Eik. Og Nils Knutsen Eik fødd ca. 1630 kom fra Klauset på Otrøya. Faren Knut Nilsen Klauset kom trolig fra Gjelsten, Jens Nilsen Gjelsten skulle være broren. Nå er vi kommet såpass langt tilbake i tid at det blir dårlig med sikre kilder. Der er nevnt «Niels ij Gilleste» som historikere mener budde på Gjelsten. Han var av den såkalla Synesslekta på Vigra. Men som vi ser av dette så vandrer navn og slekt frem og tilbake over Mifjorden. Det er båter med årer og segl som var viktigste kommunikasjonsmiddel den gang.

Hanibal-navnet (uttalt Hamballj) som altså var navnet til tipp-tippoldefar på Magerøy har sin spesielle historie i distriktet her. Les mer om Hanibal her.

3. Jørgen

Bestefar Jørgen, fødd 1888 ser ut til å ha navnet sitt fra Akselvoll hvor farmora Signy kom fra. Hennes far var Haldor Jørgensen Akselvoll fødd ca. 1790 og farfar Jørgen Danielsen fødd ca. 1765. Jørgen Danielsen sin far var Daniel Hansen fødd ca. 1739, han var sønn av Hans Jørgensen Akselvoll fødd omkring år 1700. Faren Jørgen Jørgensen Akselvoll er 28 år ved manntallet i 1701. Jørgen Jørgensen er nevnt i tingprotokollen i 1705 da han beskylder 4 av naboene for å ha ete opp gras for dyra hans. Lenger tilbake har vi ikke kommet i denne slekta.  

4. Guri Anna

Guri Anna var nummer 4 i søskenflokket til Jonas og Helge. Ho ble bare et år, men navnet kan vi spore tilbake til Tjelle i Nesset. Her må vi også først til Magerøy, hvor vi finner Guri Hansdatter fra Nord-Heggdal som var kona til Nils Hanibalsen. Guri fra Heggdal var nok kalla opp etter sin bestemor Guri Augustinusdatter fra Nesset. Om Augistinusnavnet kan dere i Øyslekt II, (lenke).  Mor til Guri hette Ingeborg Didriksdatter og var fra Tjelle. Hennes mor var Guri Olsdatter.

5. Hans

Hans led samme skjebne som broren Jonas, døde den dagen han var fødd. Men de rakk å døpe han. Hans her var etter morfaren Hans Hansen på Nord Heggdal, far til Guri ovenfor.  Dette var et barn Guri Augustinusdatter hadde med Hans Knutsen Langset i Vistdal. Hans og Guri ble ikke gift og Guri og sønnen Hans havnet på Otrøya. Hans Knutsen sin mor hette Siri Hansdatter og var andre kona til lensmann Knut Larsen Langset. Guri var fra garden Eidsvåg. Hennes far hette Hans Knutsen og hans farfar Hans Olsen som var bruker i Eidsvåg i 1652. (Kilde her er bygdebøker for Nesset).

Hans med samme opphav har vi også på min mormors side fra Klauset. Mine besteforeldre Beretanna og Hans var tremenninger og her har Hans gått fra Nord Heggdal via Hagset til Klauset.

6. Gyda Jertine.

Gyda kom til Høgset på innsiden av Midøya, gift med Peder Høgset. Her er jeg usikker på om Jonas og Helge har kalla opp noen i slekta.

7. Beretine

Ho ble gift til Eikebø, et bruk under garden Drynjesund på Midøya. Heller ikke her ser det ut som om noen ble oppkalla.

8. Hanna Jørgine

Hanna Jørgine var den siste i søskenflokken fødd 1898. Heller ikke her ser det ut som om oppkallingstradisjonen er fulgt. Men de kan ha hatt Helge sin søster Hanne Nilsdatter Magerøy i tankene når de ga Hanna navn. Denne Hanne tror jeg fikk navnet sitt etter farfaren Hanibal Pedersen Magerøy. Da guttene så ut til å utebli i søskenflokken, så ble det altså en jente som ble kalla opp etter Hanibal, og det flotte Hanibalnavnet gikk ut av slekta.  

Skjeret på Klauset

[14] Hans Andreas Larsen Hagset Klauset, Født 31.12. 1862. Død 19.06. 1924 (Far til Beret Anna)

Hans Andreas var fødd på Hagset på sørsida av Otrøya, det er en gard som ligger rett overfor Tautra. Konfirmert ble han i 1877 uten noen bemerkninger fra presten. Han fant seg kone ei lita mil lenger ut i fjorden på Klauset og familien slo seg ned der. Han fikk skjøte på gården (lille) Klauset br.nr. 2 den 27/10 1891. 200 kr betalte han for skjøtet fra svigerfaren. Med i skjøtet var kår til svigerforeldra Senere også skjøte på Skjæret (nabobruket) i 1894 og bruka ble slått sammen. Familien bodde på Skjæret. 

I folketelling  i 1891 er Hans fisker og snekker og i 1900 er han gardbruker, fisker og snekker. I 1910, gårdbruker og fisker.

Den forrige bruker på Skjæret (Tomas Vestre) hadde kjøpt det for kr 960,-. Men han solgte det altså for kr 500 og strauk til Ålesund sammen med familien.

Etter Hans Andreas gikk bruket over til sønnen Peder Andreas og kone Paula fra Raknes.  Etter det så var det deres sønn Kristian som overtok. Broren Per Håvard har også bygd hus på garden med fraskjøtt tomt i 1969.

Hans Andreas giftet seg 15.06.1891 med

[15] Karen Severine Pedersdatter Klauset. Født 17.10.1862. Død 26.03.1946

Karen Severine var fødd på Hestad i Fræna, men voks opp på Klauset på et bruk som ble kalla Gjerde. Karen var eldst i en søskenflokk på 8. 

1.november 1862 var en stor dag på Klauset. Da ble Karen Severine døpt og foreldrene giftet seg. Ved konfirmasjonen i 1877 står det at ho var fødd i Fræna av ungkar og leilending Peder Klauset og pige (nu hans hustru) Ane Martha Knudsdtr Hestad.

Karen Severine hadde en barnløs tante (farsøster) som hette Marta Torine som var gift på Hagset på plassen Kalvegjerde (Midsund I side 278) Ved folketellinga 1. jan. 1891 så er Karen i tjeneste hos denne tanten som er blitt enke. Der losjerer også hennes tilkommende Hans Andreas Hagset som "hører til familien". I dag hadde det vel blitt kalla samboerskap. Vel 4 måneder senere i mai blir bestemor Beret Anna fødd og i juni er det bryllup og slutt på samboerskapet. 

Karen og Hans bygde opp en fin gard av de to bruka som ble sammenslått på Klauset.

Det ble 5 barn på Karen Severine og Hans Andreas, foruten bestemor Beret Anna var det disse:

Lars Elias 1893-1971, gift med Fredrikke Hansine Bakke. Lars var snekker i Ålesund og har etterkommere. Blant andre Peder som kom til Tomrefjord (Selnes br nr 21.) med barna Per Gunnar og Torill.

Ane Matea 1896-1918, gift med Anton Elias Heggdal. Ane fikk spanskesyken og døde noen måneder etter ekteskapet og det ble ikke barn.

Kristianna 1898-1973 var ugift konfeksjonsarbeiderske i Molde. Ho "Kristianna Moste" på Molde var ofte på besøk på Rekdal, og det var kjekt å besøke ho når vi en sjelden gang var på Molde. Ho var aktiv i Metodistkirken, Gode minner har vi etter Kristianna, selv om kortstokken måtte gjemmes når ho kom på besøk, slik styggedom likte ho ikke.

Peder Andreas 1901-1985 gift med Paula Matea Raknes, fisker og småbruker på Klauset.

Bildene under er fra kirkegarden ved Otrøy Kirke. Fra DIS-Norge Gravminner.

[24] Jon Jonsen Rørset Bjørnerem. Født 16.03.1824. Død 02.08.1900

. Ved folketelling 1865 for Bjørnerem har vi oppgitt John Johnsen Pladsmad!! med jord gift 44 år. Han har da hest, 2 kveg, 12 får, 2 geit, 1 svin og 2 poteter (tønner?) 2 havre. De har også tjenestepike, så de måtte stå seg bra selv om de var plassfolk. Det var nok havet og fisken som var viktigste næringsvei som for de fleste småbrukere på kysten i de dager.

I bygdebok for Midsund er Jon oppgitt til å være født 1/3 1824 og død 29/8 1900 av lungebetennelse. Dette stemmer ikke helt! Etter kirkeboka ser det ut som han er født 16/3 1824 og han er ført død 2/8 1900 av "brystsygdom". Det er kona Sygni som dør 29/8 med oppgitt dødsårsak lungebetennelse, og som altså overlever mannen med 20 dager.

Jon kom fra Rørset på utsida av Otrøya, omtrent midt på øya. Han overtok som plassmann på Bjørneremsanden rundt 1850, etter at forrige mann var død og enken gav opp plassen. Far til Jon var fra Tomrefjord, fra Jogarden II Tomren (Tomrefjordboka side 617 har mye feil om denne familien.) Mora kom fra Stor-Engset på Skodje. Jon hadde 5 søsken og han gifter seg 27.06. 1852 med

[25] Signy Haldorsdatter Akselvoll Bjørnarem. Fødd 30.06.1824 og død 29.08.1900

Signy kom fra Aksellvoll på Otrøya, et godt stykke ute i Midsundet.  Signy er konfirmert 6/9 1840, da skriver presten Syneve som fornavn. På kirkegulvet som konfirmant samtidig er også Jon som skulle bli ektemannen.  Begge får karakter god kunnskap og sædelig oppførsel (sædelig= sømmelig, en med god moral). Signy hadde 2 søsken Jørgen og Knut. Og det er nok herifra Jørgen-navnet stammer. Bestefaren hette Jørgen. Slekt hadde de også i Fiksdal da bestemora kom fra Nakken (bygdebok Fiksdal Sogn side 294).

Signy er ved folketelling 1865 oppgitt til å være 43 år. Signy og Jon har da barna Jonas 10 og Hans 1 år. I tillegg får de i 1869 datra Elen Anna som ble gift til Øverås i Vestnes. (Tomrefjordboka side 97). Stor etterslekt der.

Lars og Ane Kristine Hagset. Bilde fra bygdeboka.

[28] Lars Hansen Nord-Heggdal Hagset. Født 21.08.1832. Død 29.11.1909.

 Lars var fødd og voks opp på Nord Heggdal, han hadde 8 søsken, og den ene var altså [27]Guri. Se mer om foreldrene omtalt der. Men det var på nabogarden, Krogsgarden på Hagset han havna med å gifte seg med datra på garden. Farmor til Lars og Guri var altså Guri Augustinusdatter fra garden Nerland i Vistdal i Nesset kommune. Ho hadde altså sønnen Hans ”på laust” som de sa i gamle dager. Ved folketelling  1801 var det bare 2 som hette Augustinus i Romsdal, så slekta er ikke vanskelig å finne.

Guri er kommet til Mordal i Julsundet i 1801 som tjenestetaus. Senere blir ho gift på Nord-Heggdal, i 1815 og året etter i 1816 tar sønnen Hans over garden på N. Heggdal etter stefaren. Det ser ikke ut som om det ble flere barn på Guri fra Vistdal.

Vi må vel også nevne at via Lars sin mor, Mali Kolbeinsdatter kan vi føre slekta tilbake til Orten, videre til Røsok på Harøya og til Synesslekta på Vigra med første sikre stamfar Jon Bårdson Synnes som var født rundt år 1400.

 Lars Hansen ser ut til å ha gjort det bra som bonde på Hagset, og i 1875 får han skjøte på bruket for 350 spesidaler. Det var Aukra kirke og Vatne kirke som sto som eiere da Lars kjøpte garden. Åse-Karin Hjelen, kjent og god sangerinne er også etterkommer etter Lars. Lars døde av lungebetennelse. Han gifter seg 25.juni 1860 med

[29] Anne Kristine Nilsdatter Hagset. Født 28.12.1837. død 21.04.1927.

Anne Kristine var datter på garden som ho tilbrakte hele livet sitt på. Faren var Nils Einarsen med røter fra Gjelsten og mora var Johanne Pedersdatter Magerøy. Johanne (født 1802) var datter til Peder Hanibalsen, slik at ho ble tante til [26] Nils Hanibalsen. Som vi ser altså mye inngifte mellom de to gardene.

Anne Kristine hadde 3 søsken, men de to yngste brødrene ble kun 8 og 4 år gamle. Broren Einar var eldre enn Anne Kristine og skulle vel slik sett ha garden. Men han havna i Futvika på Gossen, var kanskje ikke interessert i gardsdrift. Anne Kristine og Lars fikk 9 barn. Av disse altså [14] Hans Andreas som kom til Klauset og yngste sønnen på garden, Lars Andreas som kom over fjorden til Rekdal og fant seg kone. Det var ho Petrine Olsdatter,  tante til Petter Bjerkevoll. Petrine og Lars har stor etterslekt i Midsund.